Jump to content
Hundesonen.no

Stort hjerte/allergi


jma
 Share

Recommended Posts

Nå har vi endelig kommet til bunns i problemene til Damien. I tillegg til at han har anaplasmose (bakterie fra flått. Tror det er på vei til å gå over nå, han går på antibiotika mot det), så har han for stort hjerte. Og overraskende nok, for meg, er det allergi som er problemet. Han har aldri hatt noen symptomer på allergi, men testen viste at han er allergisk mot mer eller mindre alt! :blink::no: Så kroppen hans har sliti med denne allergien uten at vi har visst noen ting, og han har dermed fått dårligere lungekapasitet og for stort hjerte.

Når jeg leser på nettet om for stort hjerte hos hund, så er det jo ikke akkurat oppløftende. Det står at hunden som regel har max to år igjen å leve etter stilt diagnose. Veterinæren sier at hjertet foreløpig er såpass bra at han ikke trenger å gå på hjertemedisiner enda, men at han skal ta det rolig og kun gå tur, ikke noe annet fysisk tungt. Og jeg forstår det sånn at når hunden først begynner på hjertemedisiner, så slår hjertet bedre, men det er belastende på hjertet samtidig?

Så nå lurer jeg på om det er noen her som har erfaring med for stort hjerte hos hund, og om noen har noen generelle tips mot allergi?

Vi har begynt å fore kun med v&h, og alle tepper er kasta i vaskemaskina på 60 grader, og han har fått en hundeseng i buret med glatt stoff (som han synes det er gøy å makulere by the way :P ) Jeg har kjøpt shampo mot allergi, så han skal få en skikkelig vask i kveld. Noe annet jeg kan gjøre? Å holde han vekk fra alt han er allergisk mot er mer eller mindre umulig. Men han skal få vaksine mot allergi så han får det bedre.

Det jeg tenker mest på er hvordan han vil ha det om ett år/halvannet mtp hjertet. Jeg vil ikke at han skal ha det vondt, og vil iallefall ikke at han skal få et slags anfall og dø hjemme. Vil avlive han før det går så langt. Så alle som har erfaring med hjerteproblemer, del gjerne deres historier.

I tillegg til allergivaksine skal vi til vet en gang i mnd fremover for å sjekke hjerte/pust, og etter hvert ta nytt bilde av hjerte.

Link to comment
Share on other sites

Voksende hjerte er ingen god diagnose nei :( Krysser fingre for at han kan leve godt med det lenge.

Men det med allergien vet jeg ikke om jeg forstår. Hvis han ikke har noen symptomer, hva vil det hjelpe om dere gjør alle de tiltakene du nevner?
Kan virkelig allergi gi seg utslag i voksende hjerte? Det har jeg aldri hørt.

Link to comment
Share on other sites

Voksende hjerte er ingen god diagnose nei :( Krysser fingre for at han kan leve godt med det lenge.

Men det med allergien vet jeg ikke om jeg forstår. Hvis han ikke har noen symptomer, hva vil det hjelpe om dere gjør alle de tiltakene du nevner?

Kan virkelig allergi gi seg utslag i voksende hjerte? Det har jeg aldri hørt.

Han har ikke symptomer, men etter som hva jeg har forstått så jobber allikevel kroppen hele tiden mot allergien. Og han puster jo hele tiden inn det han er allergisk for, og dette påvirker lungene negativt. Var sånn jeg forsto det på veterinæren iallfall. Blir vel kanskje på samme måte som når mennesker blir trøtt av allergi bare mer alvorlig? Så om han får vaksine så vil jo kroppen slippe å jobbe mot den.

Ifølge testresultata så er det iallfall ingen tvil om at bikkja er allergisk, jeg ble ganske sjokkert.. :hmm:

Merker at han blir veldig påvirka av varmen nå. Igår var vi hos veterinæren, og det var varmt. I tillegg litt styr med bikkjer og folk rundt oss, og da sleit han.. Pesa mye og hjertet gikk fort. Men idag er det kjølig ute, og han er hopp og sprett og happy. Han er faktisk mer aktiv idag enn han har vært på leenge.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Far jo hatt både allergiker og hund med voksende hjerte.

Allergi så virker det ut som husstøvmidd, lagermidd og en eller flere proteiner er vanlige. Så foruten å sanere i forholdt til lagermidd kan det være lurt å teste de V&H med en og en protein kilde san etter hvert.

Den hunden som hadde voksende hjerte ble ikke brukt til fysisk tunge aktiviteter, men elsket å være i aktivitet så vi begrenset henne ikke der. Etter som tiden gikk måtte hun ta flere og flere pauser og siste helgen hun levde elsket hun å leke med min valp men måtte ha mange 5 min pauser for få puste. Hun gikk på smertestillende da. Så foruten at BC bare ble 6 år så virket det som hun var tilfreds med livet og at hun på slutten hadde god effekt av smertestillende for å kunne leve et aktivt familie hund liv

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville vel kanskje ikke bekymret meg så mye for allergien om han ikke har noen symptomer, så sikre er ikke de allergitestene at jeg hadde gidda å ta det alvorlig på en symptomfri hund.

Synd med hjertet hans da :hmm::hug:

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke uvanlig at mennesker slår ut på allergitester selv om de i praksis ikke er allergiske. Og motsatt, en kan være allergisk uten at testene slår ut. Symptomer og sykdomsbilde teller mer enn tester. Så jeg ville heller ikke bekymret meg mye for allergi altså om hunden ikke har noen symptomer.

Kan sånn kjølevest virke lindrende på varme dager?

Link to comment
Share on other sites

Allergien kan jo gå på luftveier, og ikke hud, så kan fort vært allergi som trigger ting litt ekstra. Men er hjertet hans uredet noe mer? Tenker på DCM? Voksende hjerte er liksom litt uspesifikt. Vokser det enda? Er det forstørret mye? Er det forstørret og har stabilisert seg?

Link to comment
Share on other sites

Guest Yellow

Allergitester er som sagt ikke sikre svar, som tidligere nevnt. Min veterinær anbefaler ikke å ta testene i det hele tatt på grunn av dette, og jeg selv har fått totalt feil utslag på test.

Link to comment
Share on other sites

Resultatene på allergitestene er jo sikkert verre nå, som han har hatt anasplasmose og vært påvirket av det, og som allergisesongen mtp bjøk og annet i naturen er på sitt verste. Det er klart. De som er allergriske får jo kryssallergier i de verste periodene også? Men når man ser resutatet på testen så er det ikke noe tvil om at dette er en allergisk hund. Han har utslag på 23 av 24 ting som de tester for (!) og noen av resultatene er skyhøye, selv om ikke det nødvendigvis henger sammen med hvor ille det er.

Eneste tegn på allergi han har hatt er at han fikk hårløse flekker da han gikk på Labb en lengere periode. Men som Raksha sier så kan det gå på luftveier og det har det gjort her. Er det veterinæren min mener iallfall, og det virker jo logisk.

Men er hjertet hans uredet noe mer? Tenker på DCM? Voksende hjerte er liksom litt uspesifikt. Vokser det enda? Er det forstørret mye? Er det forstørret og har stabilisert seg?

Vi har kun tatt ett bilde av hjertet, for ca en måned siden. Litt usikker på når vi skal ta nytt bilde, men skal høre med vet neste gang vi skal dit. Så vi vet jo ikke om det har stabilisert seg, eller om det er voksende. Om det er DCM i tillegg til allergi er vel litt vanskelig å finne ut av? Har ikke hørt om noen andre presaer med hjerteproblemer, men det er jo en relativt stor rase (av vekst), og jeg vet det ble brukt GD i rekonstrukjonen av rasen, men kun i mindre grad..

Må bare legge til at jeg vet om et par andre hunder fra mye av de samme linjene som har allergi, men ikke noe mer enn det.

Link to comment
Share on other sites

Resultatene på allergitestene er jo sikkert verre nå, som han har hatt anasplasmose og vært påvirket av det, og som allergisesongen mtp bjøk og annet i naturen er på sitt verste. Det er klart. De som er allergriske får jo kryssallergier i de verste periodene også? Men når man ser resutatet på testen så er det ikke noe tvil om at dette er en allergisk hund. Han har utslag på 23 av 24 ting som de tester for (!) og noen av resultatene er skyhøye, selv om ikke det nødvendigvis henger sammen med hvor ille det er.

Eneste tegn på allergi han har hatt er at han fikk hårløse flekker da han gikk på Labb en lengere periode. Men som Raksha sier så kan det gå på luftveier og det har det gjort her. Er det veterinæren min mener iallfall, og det virker jo logisk.

Vi har kun tatt ett bilde av hjertet, for ca en måned siden. Litt usikker på når vi skal ta nytt bilde, men skal høre med vet neste gang vi skal dit. Så vi vet jo ikke om det har stabilisert seg, eller om det er voksende. Om det er DCM i tillegg til allergi er vel litt vanskelig å finne ut av? Har ikke hørt om noen andre presaer med hjerteproblemer, men det er jo en relativt stor rase (av vekst), og jeg vet det ble brukt GD i rekonstrukjonen av rasen, men kun i mindre grad..

Må bare legge til at jeg vet om et par andre hunder fra mye av de samme linjene som har allergi, men ikke noe mer enn det.

Jeg er ikke noe "god" på dcm, så ikke sikker på hvordan det diagnostiseres og skilles fra "forstørret hjerte" av andre grunner. Men bør vel kunne skilles, mener dcm diagnostiseres ved ul, ikke røntgen, mener jeg. @Mari ? Tøfflus har hatt hunder med det, hun kan kanskje si noe om diagnostisering, men notification virker ikke.

Link to comment
Share on other sites

Frøkena her hadde også utslag på det meste man kan ha på allergitesten. Måtte ta det for 4 år siden da hun gjentatte ganger ble så dårlig i magen. Skal vel egentlig reagere på det meste av mat og godis samt gress,pollen,støv osv.Dyrlegen ville gi hun sprøyte med tankd på sommeren men,jeg syntes det var greit se om det var noe reaksjon først. Ingen reaksjon overhodet på pollen,gress,støv. Kun mat må være forsiktig med da så får allergimat og tåler ikke alt av godis. Men,ut fra allergitesten skulle hun virkelig ikke tålt nod særlig...Håper det ordner seg for Damien.

Link to comment
Share on other sites

Hei jeg tok røntgen og så ultralyd av Moshi for å få diagnosen DCM. Hun hadde mange rare symptomer, alt fra hudutslett, halting og ødemer. Ble slapp, sliten og redusert. Begynte på både hjertemedisin og vanndrivende etterhvert. Et halvt år etter diagnosen ble hun avlivet. Da var hun såpass redusert at hun ikke klarte å leve slik en ung hund skulle, og jeg visste jo at det gikk bare en vei med en slik diagnose. Jeg ønsket ikke se henne forfalle helt.

Huff, skulle ønske jeg hadde mer oppløftende ting å si. Hele greia var fæl, hun var så ung da hun døde,bare 1,5.

På en annen side er dette 7-8 år siden nå, og veterinærmedisin utvikler seg hele tiden.

God bedring, jeg håper dere finner en god løsning som gir dere mange fine år. :)

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for svar alle.

Kan sånn kjølevest virke lindrende på varme dager?

Det virker som om det var mer litt stress og mas som gjorde at han sleit enn varmen alene, disse andre dagene med sol har han vært bedre. :)

Hei jeg tok røntgen og så ultralyd av Moshi for å få diagnosen DCM. Hun hadde mange rare symptomer, alt fra hudutslett, halting og ødemer. Ble slapp, sliten og redusert. Begynte på både hjertemedisin og vanndrivende etterhvert. Et halvt år etter diagnosen ble hun avlivet. Da var hun såpass redusert at hun ikke klarte å leve slik en ung hund skulle, og jeg visste jo at det gikk bare en vei med en slik diagnose. Jeg ønsket ikke se henne forfalle helt.

Huff, skulle ønske jeg hadde mer oppløftende ting å si. Hele greia var fæl, hun var så ung da hun døde,bare 1,5.
På en annen side er dette 7-8 år siden nå, og veterinærmedisin utvikler seg hele tiden.

God bedring, jeg håper dere finner en god løsning som gir dere mange fine år. :)

Oi, trodde ikke det var vanlig å få det så tidlig?? Veldig trist :( Ga du også smertestillende på slutten? Veterinæren har ikke nevnt noe om smertestillende for meg, og det virker jo ikke som om han har vondt. Heldigvis er de eneste symptomene at han har veldig dårlig utholdenhet og sover mer/er mye mer rolig enn vanlig.

Nei, han har virka ganske grei og hatt litt mer energi de siste dagene, så som antibiotikaen begynner å ta knekken på anaplasmosen, så vi får bare krysse fingra for at det holder seg sånn en god stund. Skal spørre vet mer om røngten og om vi skal undersøke noe med ang. DMC. Men jeg skjønner jo at bikkja mest sannsynlig ikke blir sju år :hmm: Jeg må prøve å ikke tenke på det, blir bare depressiv :P Har hatt et par tunge uker, men vi får leve i nuet fremover og ta ting som de kommer.

Link to comment
Share on other sites

Oi, trodde ikke det var vanlig å få det så tidlig?? Veldig trist :( Ga du også smertestillende på slutten? Veterinæren har ikke nevnt noe om smertestillende for meg, og det virker jo ikke som om han har vondt. Heldigvis er de eneste symptomene at han har veldig dårlig utholdenhet og sover mer/er mye mer rolig enn vanlig.

De sa det var medfødt til henne. Ingenting på linjene såvidt jeg vet. Ja, jeg tror hun fikk smertestillende. Men det verste var at hun var så utslitt og ble så redusert både i kropp og sjel. På slutten gikk det fort, dessverre og heldigvis.

Godt å høre at formen hans er bedre! Jeg synes ikke du skal tenke på at du ikke kommer til å beholde ham så lenge. Det vet du jo ikke, og som du sier blir man bare deppa. Moshis tilstand var medfødt som sagt. Fyda, en annen av mine hunder, døde også av hjertesvikt og forstørret hjerte. Men det var som et resultat av lungekreft og hun ble 9 år (diagnostisert ved røntgen samme dag som hun ble avlivet). Da hadde hun nok hatt kreften lenge, og hun var syk i bare en uke før hun døde. Får du årsaken til Damis forstørrete hjerte under kontroll, så ser jeg for meg at det vil bedre prognosene veldig. :)

Fortsatt god bedring til godgutten! :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

De sa det var medfødt til henne. Ingenting på linjene såvidt jeg vet. Ja, jeg tror hun fikk smertestillende. Men det verste var at hun var så utslitt og ble så redusert både i kropp og sjel. På slutten gikk det fort, dessverre og heldigvis.

Godt å høre at formen hans er bedre! Jeg synes ikke du skal tenke på at du ikke kommer til å beholde ham så lenge. Det vet du jo ikke, og som du sier blir man bare deppa. Moshis tilstand var medfødt som sagt. Fyda, en annen av mine hunder, døde også av hjertesvikt og forstørret hjerte. Men det var som et resultat av lungekreft og hun ble 9 år (diagnostisert ved røntgen samme dag som hun ble avlivet). Da hadde hun nok hatt kreften lenge, og hun var syk i bare en uke før hun døde. Får du årsaken til Damis forstørrete hjerte under kontroll, så ser jeg for meg at det vil bedre prognosene veldig. :)

Fortsatt god bedring til godgutten! :)

Tusen takk for det. :) Nei, jeg får bare prøve å tenkte positivt!

Link to comment
Share on other sites

Idag har han pipi et par ganger, en gang når han lå på ryggen og jeg kosa han på magen brystet, og en gang når han strakk seg.. Jeg er kanskje litt hønemor men tror jeg ska ringe dyrlegen i morgen og bare høre..

Link to comment
Share on other sites

Idag har han pipi et par ganger, en gang når han lå på ryggen og jeg kosa han på magen brystet, og en gang når han strakk seg.. Jeg er kanskje litt hønemor men tror jeg ska ringe dyrlegen i morgen og bare høre..

Sikkert greit å snakke med veterinær for å få "fred i sjela" :) håper det ikke er noe relatert til hjertet som gjør at han piper. Hvordan er han ellers i form nå? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Sikkert greit å snakke med veterinær for å få "fred i sjela" :) håper det ikke er noe relatert til hjertet som gjør at han piper. Hvordan er han ellers i form nå? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han har vært veldig rolig idag, men det har jo også vært ganske varmt. Han peip en gang til og :hmm: Skal definitivt ringe dem imorgen.

Link to comment
Share on other sites

Hvordan går det med gutten nå? Fikk du snakket med vet.?

Jeg har ikke ringt de, for igår og idag har han hatt mye mer energi igjen. Og det har ikke skjedd fler ganger at han har pipi, så jeg tror jeg ser ann litt..

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Noen som vet hvordan det er å legge han i narkose/gi beroligendeisch når han har stort hjerte? Det begynner å lukte råttent av kjeften hans (tannstein regner jeg med). :P

Også lurer jeg på hva man egentlig kan gi til en hund med allergi. Er all type tyggebein o.l. utelukka? Han får nå v&h og litt ris innimellom så han ikke skal bli så hard i magen. Er ris ok? Regner med at grønnsaker er greit?

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Damien har fått utrolig stygg pels de siste ukene. Han begynner nesten å få små hårløse flekker på kryssen blandt annet. Han får den samme maten, vom og ris. Og jeg har dusja han med allergishampo, vært flink til å vaske teppene i buret hans (på 60 grader), og buret ofte, og prøvd å bli flinkere til å holde det reint i huset. Men det hjelper jo ikke.. :hmm: Og han får fortsatt en pille kortison annahver dag. Noen som har noen tips??  

Har ikke hørt noe mer fra veterinæren ang. allergivaksina heller, så jeg får ringe og mase. 

Han har fått bedre utholdenhet da, så det er jo veldig bra :) :) 

Link to comment
Share on other sites

Ingen som har noen tips?

Idag mens jeg var på jobb og samboer var hjemme med han, så hadde Dami et slags anfall hvor han peip på en rar måte, og krympa seg sammen, så ut som om han hadde vondt..  :hmm:  Han er vanlig igjen nå.. 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...