Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeutstilling


Angelina
 Share

Recommended Posts

Jeg synes det er trivelig å titte rundt på hundeutstillinger når det er i nærheten. Jeg har dårlig råd siden jeg er ufør og jeg har kun råd til inngangsbillett til ca. 50 kroner. Jeg melder ikke på til utstilling fordi jeg synes 400 kroner er altfor mye. Er bare litt lei av alle som spør. "Hvorfor stiller ikke du ut? " "Du får melde deg på neste utstilling." Osv. Men jeg tør bare ikke å si at jeg ikke har råd. Da hadde jeg nok fått sånne spørsmål. "Da må du spare." OL. Jeg har kun tre tusen igjen å leve på etter at alle regningene er betalt ol. Hver eneste måned. Så da har jeg ikke råd til sånne "luksus" ting som penger til fritidsaktiviteter. Jeg har veldig lyst til å drive med agility eller rallylydighet eller lydighet men jeg har ikke råd til det bare. Er sårt å tenke på alt det jeg har lyst til som jeg ikke får til pga. Lite penger. Noen flere her som også har det sånn? Det er ikke noe trivelig å si at jeg aldri har råd når folk spør. Ønsker jeg også hadde penger til å finne på noe gøy med. Men heldigvis er det billigere å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å drive aktivt med hund kan være dyrt, grøsselig dyrt til tider!

Jeg har ikke så veldig god råd, så med det samme det er noe til overs, så hiver jeg kronene til sparing for hunden. Nå er jeg veldig heldig at hunden min er den eneste jeg er forsørger for, og føler at han kan jeg unne meg godt til da interessen er både hobby og 'profesjonelt', likevel må jeg prioritere og bruker minst mulig kroner på annet enn selve påmeldingen. Plukker og planlegger lokalt :)

Siden jeg har bruksrase har jeg ikke så mye interesse for utstilling, men trening til sport trenger ikke være så alldeles dyrt. Mange lokale hundeklubber har en årlig engangsum på et par hundrelapper for medlemskap. Så kan man delta på åpne treninger i både den ene og den andre grenen det året, bruke utstyr og møte felles interesserte. Kurs, instruktør og innendørstrening har dog som regel ekstra kostnad. Tilbudet varierer selvfølgelig fra klubb til klubb, men det er jo en mulighet for å åpne en dør for sportene som ikke er så alt for dyrt langsiktig. Samtidig kan man treffe andre som driver med det samme, kanskje møtes for privat trening og hygge ellers. Jeg foretrekker å trene alene, for der er vi verdensmestre :D Privat trening, da spesielt rally, trenger ikke ha utgifter. Finne seg en gress- eller grusplen i park, hage, skolegår på kveldstid osv, bruk hundens mat som godtbit og en liten leke, tren momenter og kjeder for en selv. Rally har OK påmeldingsavgifter, det varierer som regel fra 200-300kr, lydighet litt dyrere, agility vet jeg ikke. Mange har jo stevner i forbindelse med utstilling, er man påmeldt sport så har man også gratis inngang til utstillingen :)

Du er slett ikke alene med den følelsen! Men det finnes mye gratis hygge å høste sammen med hunden sin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dyrt å drive med hund. Men det trenger ikke å være så dyrt å trene i klubb? Hos oss koster det rundt 300 kr i året tror jeg, og da kan du trene lydighet, agility, rally eller bruks. Det er såklart kurs og instruktørtreninger det koster mer å være med på også, men det er ikke et must.

Det går jo fint an å trene uten å konkurrere. Om du trenger litt starthjelp så lån noen nyere bøker på biblioteket om hundetrening, og så kan sannsynligvis noen på klubben hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

300-400 hundre synes jeg er dyrt for en start, uansett aktivitet. :) En start i agility synes jeg er grei, der standardprisen er 120,- for en start. :)

Men om du ikke har høye ambisjoner så kan du jo fint trene uten og bruke noe mye penger?

Lydighet krever jo ikke noe utstyr, eller spesifikk treningsplass- finn en gjeng å forhør deg om lydighetstrening? Går feks ann å høre her på hundesonen eller ei hunde-facebook side for sitt nærområdet. :)

Agility, bruks, rally; der krever det jo litt utstyr. Men betaler du et par hundre i året i medlemskontigent til en klubb får du fri tilgang til klubbens områder samt tilgang til å være med på fellestreninger.

Det som koster penger er kurs, kurs og konkurranser. Og der synes jeg det er helt legitimt og si nei, jeg har ikke råd- det er dyrt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det ER svært få av oss som har råd til alt man har lyst til. Og de fleste av oss tar bort andre aktiviteter som ferie i utlandet, shopping av dyre ting, ting er ikke siste nytt osv. Også vi som har ok lønn i mnd.

Selv drar jeg bare på ett, kanskje to kurs i året og da heller ikke de dyreste. Jeg har ikke råd til mange av de kursene som fins. Men jeg er heldig, ved å ha vært aktiv i hundeklubb, vært medhjelper på konkurranser så får man veldig mange kontakter og dermed også trenger man ikke alltid går kurs for å få råd og heller får gode treningsvenner. Så meld deg inn i en aktiv klubb (det er jo billigere) bli en del av miljøet (en måte å skli inn på er ved å melde seg frivillig til å hjelpe på konkurranser o.l. ) så trenger det ikke koste så mye å komme i gang. Ofte har de også treningskonkurranser og dermed trenger du ikke melde deg på ørten stevner for å vite hvor dere er, men bare det ene når dere er klar til å starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...