Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeutstilling


Angelina
 Share

Recommended Posts

Jeg synes det er trivelig å titte rundt på hundeutstillinger når det er i nærheten. Jeg har dårlig råd siden jeg er ufør og jeg har kun råd til inngangsbillett til ca. 50 kroner. Jeg melder ikke på til utstilling fordi jeg synes 400 kroner er altfor mye. Er bare litt lei av alle som spør. "Hvorfor stiller ikke du ut? " "Du får melde deg på neste utstilling." Osv. Men jeg tør bare ikke å si at jeg ikke har råd. Da hadde jeg nok fått sånne spørsmål. "Da må du spare." OL. Jeg har kun tre tusen igjen å leve på etter at alle regningene er betalt ol. Hver eneste måned. Så da har jeg ikke råd til sånne "luksus" ting som penger til fritidsaktiviteter. Jeg har veldig lyst til å drive med agility eller rallylydighet eller lydighet men jeg har ikke råd til det bare. Er sårt å tenke på alt det jeg har lyst til som jeg ikke får til pga. Lite penger. Noen flere her som også har det sånn? Det er ikke noe trivelig å si at jeg aldri har råd når folk spør. Ønsker jeg også hadde penger til å finne på noe gøy med. Men heldigvis er det billigere å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å drive aktivt med hund kan være dyrt, grøsselig dyrt til tider!

Jeg har ikke så veldig god råd, så med det samme det er noe til overs, så hiver jeg kronene til sparing for hunden. Nå er jeg veldig heldig at hunden min er den eneste jeg er forsørger for, og føler at han kan jeg unne meg godt til da interessen er både hobby og 'profesjonelt', likevel må jeg prioritere og bruker minst mulig kroner på annet enn selve påmeldingen. Plukker og planlegger lokalt :)

Siden jeg har bruksrase har jeg ikke så mye interesse for utstilling, men trening til sport trenger ikke være så alldeles dyrt. Mange lokale hundeklubber har en årlig engangsum på et par hundrelapper for medlemskap. Så kan man delta på åpne treninger i både den ene og den andre grenen det året, bruke utstyr og møte felles interesserte. Kurs, instruktør og innendørstrening har dog som regel ekstra kostnad. Tilbudet varierer selvfølgelig fra klubb til klubb, men det er jo en mulighet for å åpne en dør for sportene som ikke er så alt for dyrt langsiktig. Samtidig kan man treffe andre som driver med det samme, kanskje møtes for privat trening og hygge ellers. Jeg foretrekker å trene alene, for der er vi verdensmestre :D Privat trening, da spesielt rally, trenger ikke ha utgifter. Finne seg en gress- eller grusplen i park, hage, skolegår på kveldstid osv, bruk hundens mat som godtbit og en liten leke, tren momenter og kjeder for en selv. Rally har OK påmeldingsavgifter, det varierer som regel fra 200-300kr, lydighet litt dyrere, agility vet jeg ikke. Mange har jo stevner i forbindelse med utstilling, er man påmeldt sport så har man også gratis inngang til utstillingen :)

Du er slett ikke alene med den følelsen! Men det finnes mye gratis hygge å høste sammen med hunden sin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dyrt å drive med hund. Men det trenger ikke å være så dyrt å trene i klubb? Hos oss koster det rundt 300 kr i året tror jeg, og da kan du trene lydighet, agility, rally eller bruks. Det er såklart kurs og instruktørtreninger det koster mer å være med på også, men det er ikke et must.

Det går jo fint an å trene uten å konkurrere. Om du trenger litt starthjelp så lån noen nyere bøker på biblioteket om hundetrening, og så kan sannsynligvis noen på klubben hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

300-400 hundre synes jeg er dyrt for en start, uansett aktivitet. :) En start i agility synes jeg er grei, der standardprisen er 120,- for en start. :)

Men om du ikke har høye ambisjoner så kan du jo fint trene uten og bruke noe mye penger?

Lydighet krever jo ikke noe utstyr, eller spesifikk treningsplass- finn en gjeng å forhør deg om lydighetstrening? Går feks ann å høre her på hundesonen eller ei hunde-facebook side for sitt nærområdet. :)

Agility, bruks, rally; der krever det jo litt utstyr. Men betaler du et par hundre i året i medlemskontigent til en klubb får du fri tilgang til klubbens områder samt tilgang til å være med på fellestreninger.

Det som koster penger er kurs, kurs og konkurranser. Og der synes jeg det er helt legitimt og si nei, jeg har ikke råd- det er dyrt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det ER svært få av oss som har råd til alt man har lyst til. Og de fleste av oss tar bort andre aktiviteter som ferie i utlandet, shopping av dyre ting, ting er ikke siste nytt osv. Også vi som har ok lønn i mnd.

Selv drar jeg bare på ett, kanskje to kurs i året og da heller ikke de dyreste. Jeg har ikke råd til mange av de kursene som fins. Men jeg er heldig, ved å ha vært aktiv i hundeklubb, vært medhjelper på konkurranser så får man veldig mange kontakter og dermed også trenger man ikke alltid går kurs for å få råd og heller får gode treningsvenner. Så meld deg inn i en aktiv klubb (det er jo billigere) bli en del av miljøet (en måte å skli inn på er ved å melde seg frivillig til å hjelpe på konkurranser o.l. ) så trenger det ikke koste så mye å komme i gang. Ofte har de også treningskonkurranser og dermed trenger du ikke melde deg på ørten stevner for å vite hvor dere er, men bare det ene når dere er klar til å starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...