Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeutstilling


Angelina
 Share

Recommended Posts

Jeg synes det er trivelig å titte rundt på hundeutstillinger når det er i nærheten. Jeg har dårlig råd siden jeg er ufør og jeg har kun råd til inngangsbillett til ca. 50 kroner. Jeg melder ikke på til utstilling fordi jeg synes 400 kroner er altfor mye. Er bare litt lei av alle som spør. "Hvorfor stiller ikke du ut? " "Du får melde deg på neste utstilling." Osv. Men jeg tør bare ikke å si at jeg ikke har råd. Da hadde jeg nok fått sånne spørsmål. "Da må du spare." OL. Jeg har kun tre tusen igjen å leve på etter at alle regningene er betalt ol. Hver eneste måned. Så da har jeg ikke råd til sånne "luksus" ting som penger til fritidsaktiviteter. Jeg har veldig lyst til å drive med agility eller rallylydighet eller lydighet men jeg har ikke råd til det bare. Er sårt å tenke på alt det jeg har lyst til som jeg ikke får til pga. Lite penger. Noen flere her som også har det sånn? Det er ikke noe trivelig å si at jeg aldri har råd når folk spør. Ønsker jeg også hadde penger til å finne på noe gøy med. Men heldigvis er det billigere å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å drive aktivt med hund kan være dyrt, grøsselig dyrt til tider!

Jeg har ikke så veldig god råd, så med det samme det er noe til overs, så hiver jeg kronene til sparing for hunden. Nå er jeg veldig heldig at hunden min er den eneste jeg er forsørger for, og føler at han kan jeg unne meg godt til da interessen er både hobby og 'profesjonelt', likevel må jeg prioritere og bruker minst mulig kroner på annet enn selve påmeldingen. Plukker og planlegger lokalt :)

Siden jeg har bruksrase har jeg ikke så mye interesse for utstilling, men trening til sport trenger ikke være så alldeles dyrt. Mange lokale hundeklubber har en årlig engangsum på et par hundrelapper for medlemskap. Så kan man delta på åpne treninger i både den ene og den andre grenen det året, bruke utstyr og møte felles interesserte. Kurs, instruktør og innendørstrening har dog som regel ekstra kostnad. Tilbudet varierer selvfølgelig fra klubb til klubb, men det er jo en mulighet for å åpne en dør for sportene som ikke er så alt for dyrt langsiktig. Samtidig kan man treffe andre som driver med det samme, kanskje møtes for privat trening og hygge ellers. Jeg foretrekker å trene alene, for der er vi verdensmestre :D Privat trening, da spesielt rally, trenger ikke ha utgifter. Finne seg en gress- eller grusplen i park, hage, skolegår på kveldstid osv, bruk hundens mat som godtbit og en liten leke, tren momenter og kjeder for en selv. Rally har OK påmeldingsavgifter, det varierer som regel fra 200-300kr, lydighet litt dyrere, agility vet jeg ikke. Mange har jo stevner i forbindelse med utstilling, er man påmeldt sport så har man også gratis inngang til utstillingen :)

Du er slett ikke alene med den følelsen! Men det finnes mye gratis hygge å høste sammen med hunden sin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dyrt å drive med hund. Men det trenger ikke å være så dyrt å trene i klubb? Hos oss koster det rundt 300 kr i året tror jeg, og da kan du trene lydighet, agility, rally eller bruks. Det er såklart kurs og instruktørtreninger det koster mer å være med på også, men det er ikke et must.

Det går jo fint an å trene uten å konkurrere. Om du trenger litt starthjelp så lån noen nyere bøker på biblioteket om hundetrening, og så kan sannsynligvis noen på klubben hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

300-400 hundre synes jeg er dyrt for en start, uansett aktivitet. :) En start i agility synes jeg er grei, der standardprisen er 120,- for en start. :)

Men om du ikke har høye ambisjoner så kan du jo fint trene uten og bruke noe mye penger?

Lydighet krever jo ikke noe utstyr, eller spesifikk treningsplass- finn en gjeng å forhør deg om lydighetstrening? Går feks ann å høre her på hundesonen eller ei hunde-facebook side for sitt nærområdet. :)

Agility, bruks, rally; der krever det jo litt utstyr. Men betaler du et par hundre i året i medlemskontigent til en klubb får du fri tilgang til klubbens områder samt tilgang til å være med på fellestreninger.

Det som koster penger er kurs, kurs og konkurranser. Og der synes jeg det er helt legitimt og si nei, jeg har ikke råd- det er dyrt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det ER svært få av oss som har råd til alt man har lyst til. Og de fleste av oss tar bort andre aktiviteter som ferie i utlandet, shopping av dyre ting, ting er ikke siste nytt osv. Også vi som har ok lønn i mnd.

Selv drar jeg bare på ett, kanskje to kurs i året og da heller ikke de dyreste. Jeg har ikke råd til mange av de kursene som fins. Men jeg er heldig, ved å ha vært aktiv i hundeklubb, vært medhjelper på konkurranser så får man veldig mange kontakter og dermed også trenger man ikke alltid går kurs for å få råd og heller får gode treningsvenner. Så meld deg inn i en aktiv klubb (det er jo billigere) bli en del av miljøet (en måte å skli inn på er ved å melde seg frivillig til å hjelpe på konkurranser o.l. ) så trenger det ikke koste så mye å komme i gang. Ofte har de også treningskonkurranser og dermed trenger du ikke melde deg på ørten stevner for å vite hvor dere er, men bare det ene når dere er klar til å starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...