Jump to content
Hundesonen.no

Paracordhalsbånd og slitasje


Recommended Posts

Det er så mange fine parpacordhalsbånd, men er litt redd for slitasje på pelsen. Dere som har slik, hva synes dere om det? Er det mye slitasje?

Jeg har et par slike, men bruker de lite fordi jeg har altfor mange halsbånd å velge mellom.

MEN. Jeg har paracordkobbel også, og kan f.eks. fortelle at jeg har blemmer i hendene etter å ha brukt det til å holde løpetid-zilla på tur i går... Ikke spesielt mykt eller hudvennlig på meg i hvert fall. Jeg synes egentlig paracord-greiene er veldig fine, men de er ganske stive.

Link to comment
Share on other sites

Null slitasje jeg kan se fra halsbåndet (bredt halvstrup). Men her er det svært sjeldent at noe sliter på pelsen så det er synlig.

har paracord bånd, og det sliter vesentlig mer på hendene mine når det er vått/sølete. Så det er ett godværsbånd.

Link to comment
Share on other sites

Vet det var halsbånd du spurte om men,slenger med resten som sier kobblene ikke er noe god holde i om du for fristelsen kjøpe det også :) Frøkena mi er korthåret så ingen slitasje av halsbåndet. Kjøpte kobbel også pga fint passet sammen :) Noen sa de var myke også! Eh nå er jeg vant til skinnkobbel holder meg til det gitt. Uansett om hunden går rimelig greit i bånd synes jeg panacordkobblene er fryktelige vonde holde i. Kommer det en fugel og hun drar litt blir det ialefall ille! Så det bruker vi aldri og halsbåndet noen ganger.

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg solgt paracord halsbånd og leietau en del og og tilbakemeldingene er svært lite slitasje på pels. Runde leietau er derimot kun å anbefale til små hunder for de er ikke gode å holde i hvis hunden drar MEN flate leietau er gull verdt og jeg har folk som kjøper de igjen og igjen fordi de er så gode å holde i. Jeg bruke feks. hun flate leietau på min 40kg hannhund :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hos meg er det kun kjettingen på halvstrupen som sliter litt pels :) ikke nok til at jeg bryr meg da :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Min har ikke kjetting, men tynnere flettet paracord i stede, så man kan "fikse" det også.

Link to comment
Share on other sites

Min har ikke kjetting, men tynnere flettet paracord i stede, så man kan "fikse" det også.

Jojo, det går nok an.. Jeg fikk mitt med da jeg tok over hunden.. En bekjent hadde ordnet båndet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Dere gjelds ikke, dere har jo slike nakenhunder dere :P Jeg vil vite om noen med langpelsede hunder har erfaring :)

Bruk det når Alf er på besøk da vettu.. For frk Alf har ikke mer pels enn det min rottis har :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Dere gjelds ikke, dere har jo slike nakenhunder dere :P Jeg vil vite om noen med langpelsede hunder har erfaring :)

Jeg har ingen brukererfaring med det for det kunne ikke falle meg inn i drømme en gang å forsøke det der på en hund med sånn laaaaang pels som mine har :aww:. Det er dømt til å floke og slite med mindre det sitter så stramt at det er dyreplageri...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det sliter lite på Nora sin pels, hun har helstrup i paracord. Litt på Leahs pels, hun har halvstrup, men overraskende lite med tanke på hva slags pels og hvordan halsbånd det er :P

Men det er ytterst sjeldent at mine har halsbånd på, det kan ha noe med det å gjøre :P

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ingen brukererfaring med det for det kunne ikke falle meg inn i drømme en gang å forsøke det der på en hund med sånn laaaaang pels som mine har :aww:. Det er dømt til å floke og slite med mindre det sitter så stramt at det er dyreplageri... 

Du vet, strammer du nok, så blir kanskje til og med prinsessen rolig :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Har ikke halsbånd, men en kommentar ang kobbel; har rundt, tynt kobbel, og tanken har aldri slått meg at det er vondt å holde i. Men så har ikke jeg en hund som trekker noe særlig akkurat, for jeg trodde at man skulle trene på sånt? Dersom hunden skal trekke, så holder man den vel ikke i kobbel? :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Mine hunder går pent i bånd, men det skal utrolig lite til før dette paracordbåndet jeg har er vondt å holde i. Selv om de går pent så hender det jo at båndet strammes her og der. Et lite rykk når jeg stopper f.eks., og så brenner det i hånden. Skal ingenting til.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Mine hunder går pent i bånd, men det skal utrolig lite til før dette paracordbåndet jeg har er vondt å holde i. Selv om de går pent så hender det jo at båndet strammes her og der. Et lite rykk når jeg stopper f.eks., og så brenner det i hånden. Skal ingenting til.

Det hender jo at min også trekker for noe, men da har sikkert jeg et mye mer behagelig bånd enn du har.

Link to comment
Share on other sites

Det hender jo at min også trekker for noe, men da har sikkert jeg et mye mer behagelig bånd enn du har.

Ja, det har du sikkert, for jeg bruker ikke dette båndet fordi det er så elendig å holde i. :P Skal ikke mer til at hundene er litt ivrig når vi skal ut døren og gir et lite rykk i båndet, så gjør det skikkelig vondt. :aww:
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Samme erfaring som Artemis med de båndene ja det skal virkelig ingen til for at det blir vondt! Frøkena her går stort sett veldig fint i bånd også. På turen iste ga jeg det flate panacord båndet en sjansje. Nå har jeg avskrevet både det og det runde gitt!! Takke meg til myke bånd ?

Link to comment
Share on other sites

Nå kan jeg legge til litt her. Min erfaringer er at de sliter lite på pelsen men hvilken type halsbånd du velger er avgjørende på hvor mye det sliter. Flatt og bredt leietau er godt å holde i til og med til hest er min erfaring. Leier heste i paracord leietau og har paracord longeringsline me bruker alltid hansker når jeg longerer uansett. Rundt leietau er fort vondt hvis hunden er av en viss størrelse og det blir noen rykk i båndet eller hunden drar. Til små hunder liker jeg veldig godt rundt.

MEN paracord er ikke paracord. Det har blitt rimelig mange som lager utstyr i paracord etter hvert men det er også veldig mange som kjøper billigst mulig tau og det har jeg også prøvt en gang i tiden men fant fort ut at ebay paracord ikke fungerer. Det er kun ekte paracord som er slitesterkt nok og som har rett type nylonstrømpe på utsiden sånn at det ikke sliter på pelsen. Fake paracord sliter nok mye mer på pels vil jeg tro etter hva jeg husker. Fake paracord er ofte mer grovt og langt i fra så glatt utside som ekte. Kan også tro at fake paracord er mye vondere å holde i også.

Så er det enda en ting og det er at paracord blir mykere med tiden. Alt avhengig av hvor hardt og stramt det blir flettet så er det gjerne litt stivt i starten men mykner mer og mer ved bruk :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg syntes paracorden fra ebay er mye mykere enn den fra Norge faktisk! Har både halsbånd fra Norge og Kina, foretrekker fra Kina :) Om den sliter på pelsen har jeg ikke lagt merke til, men jeg har ikke spesielt langhåret hunder.

Bånd er jeg enig i at de ikke er så gode å holde i, men foretrekker den fremfor annen jeg har, når jeg er på stevner. Fin ring så det er lett å ha båndet bak på ryggen i ringen :)

Er nok bedre med de som ikke er runde, men de syntes jeg er stygge :P

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...