Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian husky og agility?


Akeila
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke sibirsk husky, men har trent litt agility og lydighet med en annen rase med noe av de samme "lunene", og jeg vil tru at du helt fint kan trene agility med bikkja di, det er jo ikke noe i veien for det fysisk, men det er jo en trekkhund med masse jaktinstinkt. Årsaken til at en del med "utradisjonelle" raser er fornuftige og ikke har ambisjoner om å klatre i klassene, er feks det at fokus kan være ganske vanskelig å holde på dersom noe mer spennende skulle dukke opp. De lever jo ikke for å gjøre oss til lags, de lever for å skape egne, rike liv, og dersom en stor fugl lander på plenen ved siden av agilityringen, så er sannsynligheten stor for at hunden din vil velge å løpe etter den heller enn å følge deg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke drevet med AG med mine, men vet om noen som har. I USA/Canada er det faktisk ganske vanlig. Men ingen jeg vet om har store ambisjoner når de velger kombinasjonen SH og AG :)
Men det går helt fint. De er ikke så lydhøre, men de er lette i kroppen og relativt raske. Lærer fort det de synes er moro. Bare vær obs på å enten trene med kobbel eller inne/på inngjerdet område. De kan plutselig finne ut at det var mye artigere å gjøre noe helt annet enn hva handler (du) ønsket at de skulle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alaskan husky, ikke siberian, men vi konkurrerer i agility :) Begynte å trene i desember, og startet konkurranse i mai :) Fikk tredje plass og bare en feil. Slo 9 border collier i klassen vår.

Jeg synes det er supert å trene med min. Men hun er nok ikke den gjennomsnittlige husky. Hun er veldig lærevillig, lettlært og har en veldig bra kontakt. Faller ikke ut for å gjøre andre ting ol. Det hender jo, men er absolutt ikke noe vi sliter med :) Veldig mange som tror hun er en brun border collie blanding.

Jeg ville bare prøvd :) Men husk at kanskje hunden din ikke er en som kan gå løs. Da må dere trene på inngjerdet område. Å trene med line på er ikke så praktisk :)

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk kurs hos ei som hadde husky (AH). Hun måtte ha hunden i bånd frem til den var over to år, fordi den stakk av hvis ikke. Men etter mye trening kunne hun til slutt starte konkurranse, og ha hunden løs, ettersom jeg husker.

Så lenge hunden ikke stikker av ved hver mulighet så ser jeg ikke noe i veien for at de skal kunne bli knallflinke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bare, jeg kom på denne videoen :lol:

 

Haha! Sånn blir min også om hun blir for ivrig og leken :lol:

Jeg har trent agility med min ene malamute. Hun syns det er superkult, men hun er hakket for selvstendig til at det noen gang kommer til å bli noe bra ut av det der :P Begge mine malamuter tar gjerne hindre, og gjerne med veldig høy fart og tyngde. Problemet er at de ikke er så lett å føre.

Dette med jakt er et problem. Jeg kan ikke trene ag med min yngste med mindre vi er i et godt inngjerdet område. Hun stikker med det samme det skjer noe spennede eller hun lukter noe spennende utenfor banen. Min eldste har ikke så sterkt jaktinstingt, men nok til at jeg ikke stoler på henne om det skulle komme noen gode lukter vår vei på trening.

Nå har jeg malamuter, ikke sh, men tror ikke forskjellen er så stor i forhold til agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å høre at det er polarhunder der ute som driver med ag :D Vi har Akeila mye løst og trener veldig mye på innkalling, og har bare opplevd 1 gang at hun stakk av fra meg, da var hun 10 uker. Moren hennes er veldig lydig så jeg håper at hun har arvet noe av disse genene, det ser sånn ut, men hun er jo fremdeles så ung. Hun og jeg har en veldig god kontakt nå og hun har allerede lært seg å løpe ned alene på plenen for å tisse mens jeg står 7-8 meter unna og kommer tilbake med en gang. Så vi får bare håpe at dette holder seg når hun blir eldre ^^ I dag hadde vi siste kursdag på valpekurs så nå er det bare å øve videre for så å melde oss på neste kurs til høsten ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg også lese litt i tråden om alaskahusky og innkalling. :lol:

Har lest det nå og det var ikke noe nytt for oss, vi er veldig klar over hva vi har skaffet oss, blir hun en hund det absolutt ikke går an å ha løs en gang i blant er ikke dette noe problem for oss, hun er uansett en fantastisk turkamerat med mye morro i.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...