Gå til innhold
Hundesonen.no

Milli og Iba - to engelske springer spaniel


Zappa
 Share

Recommended Posts

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️ http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre

Vi har vært på telttur i fantastisk høstvær Milli er yndet foto-objekt:  

Frøken strøken og undertegnede har endelig stilt på offisiell bronsemerkeprøve. Hun knallet til med toppkarakterer (10ere på alt, bortsett fra en 9er på stå under mars. Totalt 177 poeng) For en n

Posted Images

  • 2 months later...

16 måneder og i ferd med å bli voksen - herlighet så fort tiden har gått!

Siden sist har vi gjennomført bronsemerkekurs og "bestått" - Bergen hundehall er ingen offisiell hundeklubb, derfor hadde de ikke anledning til å ha en offisiell bronsemerkeprøve. Kurset var supert, vi lærte mye, og jeg opplever å få så mye gratis med tuppelura som synes at det gøyeste i verden er å trene med matmor :wub: Så det har blitt nye planer: til høsten skal vi starte i LP1 - noe jeg aldri i verden hadde drømt om.

Vi har vært på jaktkurs, og så trener vi for fullt til Jaktanleggsprøven i september. Foreløpig har vi kontroll på vannaport av vilt, og feltapport, mens den store nøtten ligger i å få til feltsøket - Milli synes det er mye kjekkere å følge meg enn å lete etter vilt. Men vi har en plan - og det er utrolig spennende å lære.

Så til den største lettelsen av alt: har skrevet tidligere at hun har måttet være med i bilen på dagene, da hun virkelig ikke har vært begeistret for å være hjemme alene (toppen halvannet minutt :shocked:). Jeg bestemte meg for å ta en real pause mtp dette, og startet opp igjen fra scratch for en måned siden. Nå slapper hun av i opptil 4 timer (!!!) Jeg har ikke prøvd lengre, for jeg opplever at vi virkelig har kommet over det tøffeste - Jeg er så glad og lettet!!!! :D

Og så har det begynt å komme tanker om at det nok er klokest å skaffe 1 springerjente til..... venter bare på at Millis oppdretter skal avle på en spesiell tispe.......

Milli.jpg

Apportering and.jpg

Apportering måke.jpg

Ståbilde Milli.jpg

Milli.png

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Malamuten skrev:

Fine milli :) Gøy med fremgang og resultater både hjemme og treningsmessig, bra jobbet! :D 

Takk så mye! Utrolig kjekt å kjenne på treningsgleden og gleden det er å ha et slikt vesen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fungerer denne linken? Her er isåfall filmen fra da vi gikk igjennom momentene på bronsemerkekurset. Litt kluss innimellom mtp at "dommer" ikke alltid var like sikker på instruksene. men det gir iallefall et inntrykk av hvor vi er i treningen :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Zappa skrev:

Fungerer denne linken? Her er isåfall filmen fra da vi gikk igjennom momentene på bronsemerkekurset. Litt kluss innimellom mtp at "dommer" ikke alltid var like sikker på instruksene. men det gir iallefall et inntrykk av hvor vi er i treningen :ahappy:

Flink frøken :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, mokken skrev:

Fine Milli, kjekt å lese  at dere koser dere sånn! :wub:

Beklager at det ble så kort når vi møtes sist, tidspresset hadde slått skikkelig inn :P

Takk for godord? Travle dager opplever vi jo alle - jeg var mer imponert over at du skulle jogge i øsende regn med overlykkelige trekkhunder?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Zappa skrev:

Takk for godord? Travle dager opplever vi jo alle - jeg var mer imponert over at du skulle jogge i øsende regn med overlykkelige trekkhunder?

Det var det eneste vi rakk den dagen før bursdagsbesøk og kakespising! :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Her er sommerferien snart over, og selv om vi har regnet bort her på vestlandet, har det også vært noen fine opplevelser med familie og firbent:)

Vi har teltet i Hardangerfjellene og fått vært 3-4 dager med telt på Hardangervidda. Milli har til fulle fått prøvd seg som langturhund - og karakteren er 5+:ahappy: Hun er utholdende, i god form og bringer mye humor og glede. Stort pluss er at hun fort skjønte viktigheten av å hvile i pausene. Også det at hun holder seg i nærheten (har langline på som vi stort lar slepe etter henne) gjør at det er uproblematisk å ha henne med på tur. Noe hun ikke skårer så mye poeng på er at hun hele tiden vil sjekke at alle sammen (meg, mannen min og 16-åringen vår) er med - det medfører mye kluss med linen:P Om natten insisterer hun på å sove i innerteltet (med intens piping), og synes aller mest at hun skal dele sovepose med meg:blink: 

Uansett: fullt godkjent som langturhund.

Ellers i sommer har vi trent til Jaktanleggsprøven i september, og tro det eller ei: farten i feltsøket har begynt å komme seg.... Blir spennende å se hva vi får til :ahappy:

Skue utover Hardangerfjorden:

Varen.jpg

Vakra mi:

Vakra.jpg

Slik sitter hun i evigheter nå vi leser - viktig å kreve kos jevnt gjennom hele dagen :D

Sittende Milli.jpg

Man blir sliten på langtur - så sliten at spanielgenene som tilsier FULL neseårvåkenhet, hadde tatt seg en pause. Det tok et helt minutt før hun luktet at det lå en ostebit foran henne...

Ostebit.jpg

Som sagt: dyktig til å hvile i pausene...

Hvilende pause.jpg

Enhver hund med respekt for seg selv må pose med Hårteigen i bakgrunnen..

Posing Milli.jpg

Milli nyter utsikten fra teltet...

Utsikt fra telt.jpg

Endret av Zappa
Skrevet kommentarer
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi hadde litt mere tid denne helgen i Gaupne, og når Inger Handegård ( kennel Desperado) trekker frem kameraet, er det bare å fryde seg? 

Alle bildene her er tatt av Inger Handegårdimage.jpeg

image.jpeg

Alltid tid for hopp og sprett også?image.jpeg

Milli fant sin likesinnede; en nydelig jevngammel Havanna fra kennel Ingribakken?image.jpeg

Endret av Zappa
Lagt til mer tekst
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...