Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder, og en baby på vei..


Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har ett spørsmål om deres mening med å sette hund på forvært frem til babyen er født å 1-3 uker etter fødsel?

Da min samboer jobber 2 uker borte å 1 uke hjemme blir det veldig slitsomt med bekkenløsning og klare å holde hundene i aktivitet alene. Føler meg som en så dårlig eier når jeg ikke får til å gå langturer med de annenhver dag som de er vandt til. De får jo sine lufteturer å småturer hver dag. Men det er jo to store hunder, de trenger mer enn det!

Å bli gravid var ikke en plan, vi hadde tenkt å vente et par år til. Men så skjedde det.

Vil jo det beste for de to nydelige skapningene vi har, å føler ikke jeg klarer å aktivisere de nokk nå når kroppen ikke er samarbeidsvillig. Derfor vurderer vi å sette de hos en forvært om et par uker som kan gjøre alt jeg ikke klarer ( når jeg har Bikket 30 uker) og få de hjem igjen når ting er kommet på kjør. Men føler det er så uansvarlig av meg å bare "sette de bort" fordi jeg går gravid. Huff, ble mye frem å tilbake her, så håper på gode råd fra dere! :)

Skrevet

Go for it. Jeg endte med å sende ene hunden min (har tre) til oppdretter. Der var han 4-5 mnd, mens jeg fikk kommet meg og baby vokste av seg kolikken. Så lenge du vet hunden får det bra, så ser jeg ingen grunn til å ikke gjøre det. :)

Min dro en mnd eller to etter at babyen kom da.

Skrevet

Hvorfor mener du at det er uansvarlig å sette dem bort fordi du går gravid?
Du skriver jo at du ikke føler du ikke klarer gi dem det de trenger slik ting er pr i dag.
Har du noen som vil og kan gi dem det de trenger og vil passe dem for deg frem til dere er klare til å ta dem hjem igjen, så er det jo bare supert for hundene. Bedre for deg er det og. Slippe dårlig samvittighet fordi du føler du ikke orker.




Skrevet

Hundepass er jo fint det når man trenger det, bare ikke annonser det som forvert for det er noe annet. Det er når man gir bort en hund gratis mot at oppdretter skal ha et eller flere kull fra hunden (som da blir betaling), men hunden skal bo til forvert hele tiden med unntak av når den har kull, og når den har hatt så mange kull som avtalen tilsier så blir hunden fult og helt forvert sin hund, også på papiret.

Ingen ting å tenke over, det som er viktig er hvordan hundene (og du) har det, og de lider ingen nød om de er borte på pass i noen uker :)

  • Like 3
Skrevet

Bare du/dere vet hva som er best for familien og for hundene :) Om du ikke klarer å gi det dem trenger og ser en annen mulighet, så har du svaret ditt der. Men da heter det ikke forvert/foravtale som på hester, det er noe annet på hund og er rett og slett hundepass.

  • Like 1
Skrevet

Plasserte bort belgeren rett før jeg fikk førstemann for snart 4 år siden. Han bodde riktignok hos naboen, 5 min unna. Men der ble han til babyen var nærmere 2 mnd. Det er en stor omstilling å gå gravid og få barn. Gjør det som er riktig for hundene. :)

Finnes ikke noe egoistisk ved å ønske hundenes beste, når man selv ikke har kapasitet!

Når jeg gikk gravid med andremann, ble det nok mindre stimuli enn vanlig, men jeg følte likevel hundene ikke krevde så vanvittig mye den gangen?? Jeg har jo to aktive hunder, men de tok det helt med fatning og ønsket jo egentlig bare være tilstede med oss den tiden. Belgeren er blitt såpass gammel at han får være med på kjøtt og flesk og er fornøyd med å tusle i hagen. Mudien derimot kan rase fra seg godt, når det endelig blir langtur etter rolige perioder. Snakker meg litt bort her, men poenget er vel som nevnt over: gjør det beste for hundene. Vet så altfor godt hvordan det er med en kropp som ikke fungerer og aktive hunder!

Skrevet

Hundene mine reiste til en venninne av meg to måneder før barna kom, og ble der til de var ferdige med kolikken. Var borte i ca fem måneder. Helt super løsning!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...