Gå til innhold
Hundesonen.no

Ectropion - hvorfor så vanlig?


Orca
 Share

Recommended Posts

Ectropion, hengeøyne, synes jeg virker veldig utbredt, spesielt på enkelte raser. Nå synes jeg personlig at det virkelig ikke er pent, men det er da helsemessige ulemper med det og? Jeg har ingen erfaring med det selv, vet dere om hvilke ulemper det kan ha?

Jeg har hørt at det kan øke sjansen for øyeinfeksjoner, noe som virker logisk da alt mulig kan havne nedi øyekanten der.

Det jeg synes er litt rart er at på enkelte raser er denne tilstanden helt vanlig, og så og si et rasetypisk trekk? Hvorfor er det så akseptert?

På rasen jeg er interessert i, field spaniel, er det meget utbredt ser det ut til, selvom en god del også ikke har det. En amerikansk oppdretter jeg snakket med ang det sa at det ikke er ønskelig, men i noen tilfeller kan en ikke utelukke en ellers god hund fra avl pga akkurat det da rasen er så liten. Det er jo forståelig med tanke på den genetiske variasjonen. Men dette ser ut for meg til å være et mye mindre problem på de amerikanske field spanielene ut i fra bilder jeg har sett av mange mange amerikanske hunder. Merkelig nok er de fleste av denne rasen finere i USA (USA pleier jo nesten alltid å være mer ekstreme på alt) når det kommer til akkurat dette med øynene ser det ut til, hvertfall ut fra mitt inntrykk, jeg har snoket masse på oppdretterhjemmesider og facebookprofiler til fieldeiere.

Her i Europa derimot ser det ut til å være mye mer akseptert. Jeg ser stadig hunder som jeg ser har kraftig ectropion stadig vinne masse på utstillinger, enda det står i rasestandarden "tett tilliggende øyerander". Jeg vet ikke om disse hundene får det kommentert i kritikken, men jeg har en følelse av at det ikke blir det. Det er litt synd at det er så utbredt, de er jo så flotte når øynene er normale.

Ectropion ser også ut til å være utbredt hos noen cockere og clumber spaniel, og basset, og mange andre raser.

Er ectropion bare en bagatell? Eller kan det være store problemer knyttet til det? Burde det være grunn til å forsøke å avle vekk problemet? Og unngå valp fra foreldre med dette? Mitt største problem med det forløpig da jeg ikke har noe erfaring med det selv og vet lite om det, er at jeg synes det er stygt, men jeg tror jo det også må være dumt helsemessig for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så vanlig på field spaniel altså? Dette er jo en rase jeg også har snust litt på, og jeg opplever at det heller er unntaksvis jeg ser individer med "hengeøyne". Men nå må det sies at jeg kun har sett bilder da, aldri sett rasen live...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så vanlig på field spaniel altså? Dette er jo en rase jeg også har snust litt på, og jeg opplever at det heller er unntaksvis jeg ser individer med "hengeøyne". Men nå må det sies at jeg kun har sett bilder da, aldri sett rasen live...

Ikke så vanlig som på basset og clumber, men jeg føler det er en del som har det. Kanskje fordi jeg har sett/møtt så få, men jeg har inntrykk at det i allefall er 50/50 ut fra bilder. Bare mitt inntrykk, men det er ikke uvanlig hvertfall virker det som.

Hentet fra

http://www.border-wars.com/2012/03/ectropion-and-the-failed-crufts-dogs.html

"So what is Ectropion? Ectropion is an inherited genetic disorder where the skin of the lower eyelid is weakened causing the lid to fit poorly to the eye and turn outward. There is often a crase where this loose skin folds, creating a diamond shaped appearance to the eye. It is commonly seen in breeds that have been bred for excess loose skin and is likely caused by the same underlying mechanism which compromises the connective tissue, droopy “furnishings” mean droopy eyelids.

The poor fitting eyelids cause the sensitive tissues underneath the lid to become dried out and inflamed (conjunctivitis) and allow debris and allergens to enter the eye. It is not surprising that the Clumber Spaniel was found to have both an eye and ear infection, probably caused by the ectropion. In some breeds the nictitating membrane (often called the “haw”) becomes chronically irritated and visible and they tear constantly, discoloring the coat and giving the dogs a “hush puppy” weepy appearance.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett ganske alvorlig ectropion på flere raser, bl.a. GD og St.Bernard, hvor det er by default. Skulle vært forbudt.

Kommentaren om at en ikke kan utelukke en ellers god hund fra avl for å bevare det genetiske mangfoldet i en liten rase, er helt absurd, og det er den typen idioti jeg peker på når jeg kritiserer "ren" raseavl. Selvsagt kan en utelukke en ellers god hund med ectropion fra avl, om en åpner for å krysse inn friske individer med ønskede egenskaper fra andre raser. Hva er det som gjør field spaniel så unik at en ikke kan krysse med cocker eller springer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett ganske alvorlig ectropion på flere raser, bl.a. GD og St.Bernard, hvor det er by default. Skulle vært forbudt.

Kommentaren om at en ikke kan utelukke en ellers god hund fra avl for å bevare det genetiske mangfoldet i en liten rase, er helt absurd, og det er den typen idioti jeg peker på når jeg kritiserer "ren" raseavl. Selvsagt kan en utelukke en ellers god hund med ectropion fra avl, om en åpner for å krysse inn friske individer med ønskede egenskaper fra andre raser. Hva er det som gjør field spaniel så unik at en ikke kan krysse med cocker eller springer?

Idioti syns jeg var litt å ta i, når det nå sånn er slik at stambøkene er lukket, en hvilken som helst oppdretter kan ikke bare av seg selv begynne å blande raser sånn plutselig og forvente at hundene skal kunne registreres. Men jeg er enig i at det bør være åpnere for å krysse inn for å øke den genetiske variasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett ganske alvorlig ectropion på flere raser, bl.a. GD og St.Bernard, hvor det er by default. Skulle vært forbudt.

Det er da på ingen måte standard med ektropion på de to rasene, selv om det er mange individer med løse øyelokk i forskjellig grad.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er ingen interessert i å diskutere dette? Og er det ingen her med erfaring med hund med hengeøyne? Jeg lurer jo på om det er andre ulemper med det annet enn utseendemessig. Og andres erfaringer er interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner kun til fenomenet på papiret, og har samme inntrykk som deg, så jeg har ikke så mye å tilføye. Du har jo satt deg godt inn i det, virker det som. :) Jeg vet heller ikke hva du er ute etter å diskutere, annet enn at det påvirker mer enn bare utseendet, det kan umulig være godt for hundene å ha det sånn.

Jeg har jo springer, og ser endel løse øyerender, noe som er forstadiet til ectropion. Man bør fokusere på det allerede nå, og ikke velge hunder med masse løs hud (som er bakgrunnen for løse øyerender). Kanskje burde field være mer opptatt av å krysse løst med fast? Det er jo ikke umulig å tenke sånn, men dette blir jo en avlsdiskusjon hvis vi vrir det i denne retningen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er viktig å skille mellom ektropion, en medisinsk tilstand (nedre øyelokk vrenger seg utover slik at slimhinnen følger med) og løse render/hengeøyne, som er et mer kosmetisk problem? Jeg sier ikke at løse render er pent eller riktig, men det er stor forskjell på hvor plaget hunden kan bli med løse render vs ektropion.

Jeg har selv hatt to grander med løse render, der den ene var stram og fin om morgenen men øynene seg mer utover dagen. Den andre var hengete hele tia, og ble faktisk øyelyst for å finne grad av ektropion. Ingen ektropion fikk jeg til svar, kun åpnere øyne enn ønskelig, men siden slimhinnen lå riktig vei (innover) og kantene ikke vrengte seg var det ingen medisink diagnose.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri. Ingen betennelse, rusk eller sand som satt seg fast, ingen prob med tørre/våte øyne. De ble nok fortere røde i slimhinnen enn hunder med strammere render, men etter en tuppelur var de normalt rosa igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er viktig å skille mellom ektropion, en medisinsk tilstand (nedre øyelokk vrenger seg utover slik at slimhinnen følger med) og løse render/hengeøyne, som er et mer kosmetisk problem? Jeg sier ikke at løse render er pent eller riktig, men det er stor forskjell på hvor plaget hunden kan bli med løse render vs ektropion.

Jeg har selv hatt to grander med løse render, der den ene var stram og fin om morgenen men øynene seg mer utover dagen. Den andre var hengete hele tia, og ble faktisk øyelyst for å finne grad av ektropion. Ingen ektropion fikk jeg til svar, kun åpnere øyne enn ønskelig, men siden slimhinnen lå riktig vei (innover) og kantene ikke vrengte seg var det ingen medisink diagnose.

Jeg kjenner kun til fenomenet på papiret, og har samme inntrykk som deg, så jeg har ikke så mye å tilføye. Du har jo satt deg godt inn i det, virker det som. :) Jeg vet heller ikke hva du er ute etter å diskutere, annet enn at det påvirker mer enn bare utseendet, det kan umulig være godt for hundene å ha det sånn.

Jeg har jo springer, og ser endel løse øyerender, noe som er forstadiet til ectropion. Man bør fokusere på det allerede nå, og ikke velge hunder med masse løs hud (som er bakgrunnen for løse øyerender). Kanskje burde field være mer opptatt av å krysse løst med fast? Det er jo ikke umulig å tenke sånn, men dette blir jo en avlsdiskusjon hvis vi vrir det i denne retningen. :)

Jeg trodde ectropion og løse øyelokkrender var det samme jeg! Googlet ectropion, og det som dukker opp der synes jeg ser ut som at hengeøyne ER ectropion. Men jeg vet jo ikke noe særlig om det som dere ser. Da lurer jeg mer på om hengeøyne generelt er et problem annet enn kosmetisk. Og hvorfor slås ikke det ned på hos raser som ikke skal ha det, på utstilling?

Jeg kan lite om utstilling, men en hund som feks vinner masse masse, skal ikke den oppfylle kravene i rasestandarden? Eller er det ikke så farlig på noen punkter?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...