Gå til innhold
Hundesonen.no

Smittende nervøsitet, bur om natta og bjeffing?


Rosin
 Share

Recommended Posts

Skulle tro jeg aldri hadde hatt hund før, så mye jeg plutselig lurer på.. jaja, det er 8 år siden jeg sist hadde valp.... :|

1. Min eldste hund er generelt nervøs av seg, og om jeg har henne ute i hagen bjeffer hun hysterisk hver gang folk går forbi (og hver gang det ringer på døren). Det irriterer vettet av meg hver gang det skjer, selv etter så mange år, og jeg vil IKKE ha to hunder som oppfører seg slik, så jeg lurer på hvor mye smitter slik atferd? Bør jeg unngå å ha valpen ute i hagen sammen med henne? (Om noen har gode tips til å trene gamlehunden til å holde munn så er forøvrig også disse veldig velkomne...)

2. For øyeblikket sover valpen i en liten "innhegning" av kompostbingeelementer rett ved sengen vår, men samboeren min vil gjerne at hun skal lære seg å sove i buret han har kjøpt til henne. Dette buret står i en annen etasje enn soverommet. Hvordan, og når, bør overgangen fra soverom til bur skje? Hun er fremdeles pipete om natta (vi hentet henne på mandag) så foreløpig er det sikkert neppe lurt å plassere henne der?

3. Valpen bjeffer og maser mye, spesielt når den vil dra igang min eldste hund til lek. Sistnevnte er ikke så begeistret for å bli plaget så hun svarer med å vise tenner og nappe litt etter valpen, som da bare blir enda mer opptrekt. Til nå har jeg bare snudd ryggen til og ignorert alt av bjeffing og mas, og fokusert på å heller gi oppmerksomhet når den er stille og rolig, og jeg har latt gamlehunden ordne opp selv når valpen er plagsom; bør jeg fortsette slik? Synes egentlig valpen bare blir mer og mer høylytt, men så har vi jo kun hatt henne i noen få dager så dette er kanskje en naturlig del av "slå seg til ro på nytt sted"-utviklingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vår første hund hadde bur første leveåret. Det var før internett, og oppdretter var vår eneste kilde til hundeoppdragelse. Vi fikk beskjed om å la valpen sove i bur. Han klagde selvfølgelig litt i sta

Dersom hunden har behov for en "safe spot" tenker jeg at det er noe som ikke stemmer mentalt. En trygg, normal hund klarer å slå seg til ro stort sett hvor som helst, er min erfaring.

Den eneste valpen jeg har hatt som holdt på å skade seg stygt var den som lå i bur og satte fast underkjeven i buret. Heldigvis var jeg hjemme. Jeg kommer ALDRI mer til å la en hund være i bur ute

Når det gjelder varsling på døra så ville jeg bare passet litt ekstra på valpen. Det er helt sikkert individuelt, men vi var så heldige at valpen overlot den jobben til han som allerede bjeffet på døra, og det tross vakthundrase.

Så vår sistemann bryr seg lite med døra, han siger ut av stolen/senga og lunter rolig mot døra for å se hvem som kommer, mens eldstemann står og varsler og hopper for harde livet. Det å trene det bort på gamlehunden (han her er også 9 år nå) er absolutt et gjørbart, men omfattende prosjekt. Jeg har valgt å la være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er snart 5 mnd og jeg har to voksne tisper i tillegg. Det maset med bjeffing kjenner jeg igjen. Jeg kaller det for frustrasjonsbjeffing. Det gir seg etterhvert når de forstår at det ikke nytter. Blir det ille fjerner jeg valpen fra situasjonen. Men det var mye verre da han var to mnd enn nå når han nesten er fem, så ikke bekymre deg for mye.

Det kan være smart å skille hundene en del fysisk slik at den eldste får fred innimellom. Godt voksne tisper syns ikke alltid at små valper er guds lykke.

Har ikke så mange råd når det gjelder natta. Min er løs på stua sammen med de andre voksne hundene. Det har gått problemfritt inntil nylig. Nå er han begynt å finne på ugagn så nå har jeg sperret av slik at han kun har stua tilgjengelig og passer på å legge vekk ting og tang. Jeg har ikke hjerte til å legge han i bur selv om buret (egentlig en sånn valpegrind) er 1,24 X 80 cm og mer enn stor nok. Han ligger en 3-4 timer hver dag innelåst der og det får være nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg er med ute og passer på hjelper nok ikke, gamlehunden bjeffer som en gærning enten jeg er der eller ei. Det hjelper ikke å ta fysisk i henne heller; hun enser ingenting annet enn den det bjeffes på. Så om det smitter får det bli separat utetid på dem. :)

Buret om natten er (slik jeg har forstått samboeren; det er hans hund og hans plan) vel delvis for å hindre at valpen ødelegger ting om natta (hun gjør sitt beste for å spise opp møbler, ledninger og alt annet vi ikke har klart å fysisk sperre av), og delvis fordi han vil hun skal forbinde buret med soving/holde seg i ro/"hjemme" og at det dermed kan brukes som et slags trygt "roe seg ned"-sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. Ville hatt valpen hos dere på natten så lenge som mulig. Hunder er flokkdyr, og du kan raskt lage større problemer for deg selv ved å putte den i et bur på et annet rom. Spesielt valper kan raskt bli engstelige av det, og blir de først engstelige er det vanskelig å få bort. Om dere absolutt vil ha den i bur ville jeg flyttet buret ned på soverommet. Buret blir aldri noen "trygg sone" om hunden skal ligge der alene.

Dessuten behøver ikke hunder noen "trygge soner" hjemme, hele leiligheten/huset er jo en slik sone, hunden er jo trygg der den bor. Ville heller brukt tid på å lære hunden å gå å legge seg. Da får du en hund som faktisk klarer å roe seg uten å bli puttet i bur :)

På vår ene whippet brukte vi ganske mye tid inne på å lære gå å legg deg, og det er jeg glad for at hun kan nå. Veldig glad for at vi ikke bare tok snarveien med å stappe henne i et bur hver gang hun behøvde å roe seg ned. I ekstreme perioder syns jeg det heller er bedre å bruke time-out i bånd, da min erfaring er at dette er lettere å overføre til at hunden roer seg uten bånd.

3. Jeg ville tatt kontroll over valpen, og ikke latt den holde på til gamlehunen blir irritert. Nå har dere jo ikke hatt den mange dagene, så du kan jo se det an litt. Men sånn generelt så lar jeg veldig sjeldent valper plage voksne hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror han har bestemt seg mtp buret :) Hun lider nok ingen nød av det, hun har hittil kun brukt det som sovested med døra åpen, men i natt var første gang han puttet henne der med døra igjen (han flyttet det til ved siden av sengen), og hun var visst mindre pipete der enn i bingen han brukte først.

Til nå har vi sagt "buret" hver gang hun går inn der, enten det er på eget initiativ eller hun blir lokket inn med godbit/leke, så forhåpentligvis blir det noe tilsvarende "gå og legg deg", som kan brukes hvis (når :P) hun trengs å roes ned.

Han mener det er nyttig å ha en "safe spot" for hunden ved flytting og reising osv (vår eldste hund brukte ukesvis på å slå seg til ro forrige gang vi flyttet, og det blir sannsynligvis flytting igjen om et år).

Kanskje det er annerledes holdninger rundt burbruk i England, som er der samboeren min er fra? Ikke vet jeg, men for min del er jeg ikke spesielt verken for eller imot bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han mener det er nyttig å ha en "safe spot" for hunden ved flytting og reising osv (vår eldste hund brukte ukesvis på å slå seg til ro forrige gang vi flyttet, og det blir sannsynligvis flytting igjen om et år).

Dersom hunden har behov for en "safe spot" tenker jeg at det er noe som ikke stemmer mentalt. En trygg, normal hund klarer å slå seg til ro stort sett hvor som helst, er min erfaring.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får snart valp, og har tenkt å venne han til buret fra dag 1. Jeg er helt enig med samboeren din, buret blir et trygt sted for valpen både om natten og når den etter hvert skal være hjemme alene. At den kan ødelegge ting er ikke bare kjedelig for oss mennesker, men også farlig for valpen. Jeg skal sove på flatseng ved siden av buret de første nettene, og når jeg ser at han er trygg, legger jeg meg på soverommet med døra åpen så han kan høre oss. Har prøvd dette før, og det fungerte helt fint :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får snart valp, og har tenkt å venne han til buret fra dag 1. Jeg er helt enig med samboeren din, buret blir et trygt sted for valpen både om natten og når den etter hvert skal være hjemme alene. At den kan ødelegge ting er ikke bare kjedelig for oss mennesker, men også farlig for valpen. Jeg skal sove på flatseng ved siden av buret de første nettene, og når jeg ser at han er trygg, legger jeg meg på soverommet med døra åpen så han kan høre oss. Har prøvd dette før, og det fungerte helt fint :-)

Skal du seriøst ha hunden i bur både om natten og når den må være hjemme alene pga jobb/skole/butikktur/bytur, andre happenings?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir ikke mye den blir alene på dagtid, vi jobber skift/studerer og er sjelden borte samtidig.

Nå var den forrige kommentaren rettet til Tuppen, men samboeren din planlegger jo (med ditt samtykke) å la hunden tilbringe 1/3 av livet sitt i bur han også - helt uten at den har gjort noe galt eller annet som tilsier at det er behov for det. Det er mye. Mattilsynets anbefalinger tilsier at en hund av den størrelsen bør ha minst 3 kvm gulvareal, og så store bur finnes ikke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha ok :) Vel, om natten sover jo hundene uansett og da ligger de stille, og må de ut og tisse sier de jo ifra, så bur om natten ser jeg ikke problemet med. Når det kommer til bur på dagtid, de gangene jobbskiftene våre krasjer slik at valpen må være noen timer alene, vet jeg ikke hva han har tenkt. Når valpen slutter å ødelegge ting kan det jo tenkes burdøra kan stå åpen.

Men frem til valpen har lært at den ikke skal tygge på ledninger og slikt er det jo direkte farlig å la den gå fritt rundt uten oppsyn? For ikke å snakke om hvordan møbler og alt annet den får tak i kommer til å se ut.. Vi har et bad i andre etasje hvor det ikke finnes noe spesielt farlig for den/ting som kan ødelegges, men å stenge den inne der virker nesten verre enn å putte den i bur synes jeg. Men ja, det er vel et alternativ, i den destruktive fasen.

Hvordan gjør dere andre dette da, om dere ikke bruker bur på gnagesyke valper? Har dere et eget rom helt uten møbler som dere bruker til hund, eller ofrer dere sofaer og akvarier og TVer og det som er? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt min hund i bur, annet enn i bilen da. Jeg brukte rett og slett kompostgrinder til å bygge inne det som frøkna kunne tenkes å ville ødelegge da hun var valp (sofaen f.eks.). Ser ikke så pent ut men det gjør jammen ikke bur heller :P

Min hund ligger forøvrig ikke stille om natten heller, hun skifter liggested og stilling rett som det er, og noen ganger står hun opp for å drikke også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men frem til valpen har lært at den ikke skal tygge på ledninger og slikt er det jo direkte farlig å la den gå fritt rundt uten oppsyn? For ikke å snakke om hvordan møbler og alt annet den får tak i kommer til å se ut.. Vi har et bad i andre etasje hvor det ikke finnes noe spesielt farlig for den/ting som kan ødelegges, men å stenge den inne der virker nesten verre enn å putte den i bur synes jeg. Men ja, det er vel et alternativ, i den destruktive fasen.

Stenger du den ikke inne i buret da? Og på langt mindre plass. Å ikke bruke bur betyr jo ikke at den må ha hele huset tilgjengelig når den er alene :)

Og om hunden sover om natta likevel så trenger man vel ikke å stenge den inne? Hunder regulerer temperaturen ved å bytte underlag. Et bur fratar dem den muligheten. Bedre å rydde og begrense plassen enn å stenge dem inne i en liten kasse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stengt av en krok i stua med kompostbinger, der vi har senga og matskålene til hund nr.1 samt PCene våre, men om vi skal stenge av alt valpen gnager på må vi stenge av hvert eneste møbel i hele huset, og så mange kompostbinger tror jeg ikke vi har råd til :P Dessuten er det bare et spørsmål om tid før hun klarer å dytte vekk/klatre over/rive ned kompostbingene, så det spørs hvor lenge PCene våre overlever :shocked:

Å stenge hunden inne er ikke et selvsagt ikke et mål i seg selv, men å forhindre den i å bæsje ned hele huset, ødelegge møbler, rive ned akvarier og påføre seg selv elektrisk sjokk ved å spise ledninger er definitvit en god plan i mitt hode. Det er ikke alt som kan ryddes vekk, dessverre.

Når den slutter å tygge på ting og gjøre fra seg inne kan den for min del være hvor den vil :)

Ante ikke at dette med bur var så kontroversielt at det faktisk provoserte folk.. trodde det var standard prosedyre for å redde valp og hus fra ødeleggelse jeg, og at det var jeg som var unormal da jeg for 8 år siden lot min første hund vandre fritt rundt og spise opp alt jeg eide :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En trygg valp sover om natta. Da ødelegger de ingenting... Den som sover, synder ikke :P Det er helt sant :)

Vi hentet vår på mandag og hun har fremdeles ikke sovet en hel natt uten å våkne. Så jeg antar at hun ikke er trygg ennå. Og det forstår jeg egentlig godt, siden hun er på et nytt sted med nye folk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet vår på mandag og hun har fremdeles ikke sovet en hel natt uten å våkne. Så jeg antar at hun ikke er trygg ennå. Og det forstår jeg egentlig godt, siden hun er på et nytt sted med nye folk. :)

Nei, det kan selvsagt variere fra valp til valp. Men de aller fleste sover natta i gjennom. Og våkner de, er det ut og tisse, og så sove igjen. Natta er liksom ikke da de raserer hus og heim :) Men det er klart; trygghet er stikkordet for å ikke våkne og bli urolig. Bur er ingen snarvei til det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ante ikke at dette med bur var så kontroversielt at det faktisk provoserte folk.. trodde det var standard prosedyre for å redde valp og hus fra ødeleggelse jeg, og at det var jeg som var unormal da jeg for 8 år siden lot min første hund vandre fritt rundt og spise opp alt jeg eide :P

Jeg begrenser plassen en valp har tilgjengelig uten å stenge den inne i bur. Nå er jo mine valper litt mindre enn en labradorvalp, så man må naturlig nok finne litt andre løsninger om valpen er en destroyer. Bur er jo den enkleste løsningen, men etter min mening ikke den beste fordi den begrenser hunden så mye. Man må nesten tenke seg litt om når Mattilsynet har kommet med føringer, og bare over grensen så er det jo forbud, med bakgrunn i dyrevelferd. Kanskje bedre å snu litt på det og spørre om råd om hvordan du kan løse det uten at det går for mye ut over inventar :)

@Tuppen jeg ser du har sitert meg, men tror kanskje det har skjedd en feil siden det ikke er noe fra deg i den posten :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri bruk bur annet enn i bilen, og vi var heller ikke villige til å ofre alt av inventar eller la valpen elektrosjokke seg selv. Det er ikke enten eller (takk og pris!).
Vi gjerdet vekk sofaen, tvbenken, grønnplanter og slike ting som vi ikke ville ha ødelagt og ikke kunne rydde vekk. Tok jo endel kompostbinger men heller det enn å sperre valpen inne syns jeg. Han prøvde seg så på enkelte ledninger og listverk, og litt på veggen. Smurte på tabasco så gjorde han ikke det igjen :P

Om natta sov han i en kompostbinge ved siden av senga mi. Det ga begrenset plass men mye mer plass enn et bur.

Bur er ikke standard prosedyre nei. Det burde i hvert fall ikke være det. Desverre er det en del som tror at en må kjøpe bur til valpen på lik linje med halsbånd og matskål. Sånn er det heldigvis ikke :) Er mye en kan gjøre for å holde både valp og inventar trygge uten å bruke bur. Og litt svinn en periode må en bare regne med (hvis en ikke er ekstremt flink til å rydde da), sånn er det å dele husvære med et dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...