Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Zappa
 Share

Recommended Posts

Akkurat den unnskyldningen hørtes kjent ut, gitt :) Fra andre selskapsavlede raser/linjer, som opprinnelig var jakthunder, men som i dag bare er litt utrivelige :P

Ja, men det er noe i den. Dårlig gemytt, om enn genetisk, kan sikkert dempes litt om hundene er slitne fordi de brukes mye. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Akkurat den unnskyldningen hørtes kjent ut, gitt :) Fra andre selskapsavlede raser/linjer, som opprinnelig var jakthunder, men som i dag bare er litt utrivelige :P

Ja, men det er noe i den. Dårlig gemytt, om enn genetisk, kan sikkert dempes litt om hundene er slitne fordi de brukes mye. :aww:

For min del er dette tankevekkende. Hva legges i det å være "utrivelig"? Og hva legges i det at en hund "må få brukt seg"? Utrivelige hunder er for meg hunder hvor årsaken som oftest er at de har mentale brister. Hva gjelder det "å få brukt seg", tenker jeg at alle hunder i større eller mindre grad selvfølgelig har behov for mental stimulering - men at utrivelighet (les aggresjon) skulle være resultat av mangel på stimulering.....??

Flaten min hadde behov for ulik type utfoldelse, og mangel på dette i spesielle perioder kom klart til uttrykk. Men ALDRI i form av aggresjon! Da heller ekstra pute-, skjerf- og alt- annet-henting for å få respons, eller spretting opp ved den minste bevegelse fra oss "hurra-meg-rundt-nå-blir-det-action!!!!!??????

Til sist lurer jeg på hvordan cocker-oppdrettere i det hele tatt tør å bedrive oppdrett hvis en slik mental brist ligger latent. Jeg har til gode å møte oppdrettere som har som mål å avle frem hunder med brister. Er det vi som har fordommer mot cockeren (jeg har ervervet meg noen etter denne tråden), eller er det kollektiv kennel-blindhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på noe som en av mine boxeroppdrettere fortalte om da hun hadde hatt boxer noen år. Hennes to første hunder var cockere, men det var først etter at hun skaffet boxer at hun la vekk alle atferdsbøkene på hylla. Med cocker var det ressursforsvar, usikkerhet, umotivert biting.
Som hun sier var det en velsignelse å kunne glede seg over hundeholdet igjen da hun skiftet rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sist lurer jeg på hvordan cocker-oppdrettere i det hele tatt tør å bedrive oppdrett hvis en slik mental brist ligger latent. Jeg har til gode å møte oppdrettere som har som mål å avle frem hunder med brister. Er det vi som har fordommer mot cockeren (jeg har ervervet meg noen etter denne tråden), eller er det kollektiv kennel-blindhet?

Det har vel litt med forventninger å gjøre, tror jeg? Jeg syns jo f.eks ikke at cockeren er en spesielt aktiv hund, så jeg kan ikke helt skjønne at det skal være problematisk å ha de som "vanlige familiehunder". Jeg syns heller ikke at ressursforsvar er hverken spesielt alvorlig eller spesielt vanskelig å forebygge, så jeg har aldri helt skjønt hvorfor folk ikke får til disse hundene. Det er vel det som er greia, man må huske at det er hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sist lurer jeg på hvordan cocker-oppdrettere i det hele tatt tør å bedrive oppdrett hvis en slik mental brist ligger latent. Jeg har til gode å møte oppdrettere som har som mål å avle frem hunder med brister. Er det vi som har fordommer mot cockeren (jeg har ervervet meg noen etter denne tråden), eller er det kollektiv kennel-blindhet?

Nå skal jeg overhodet ikke uttale meg om cockere, for ut over en fantastisk hund jeg vokste opp med, kjenner jeg ikke rasen.

Men slike unnskyldninger fra oppdrettere har jeg hørt før, og det i seg selv er ikke positivt. Oppdretterene VET at det er problemer med mentalitet, men velger å overse det, og heller legge skylden på valpekjøperene når bikkja blir skrullete. Sjarmerende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg overhodet ikke uttale meg om cockere, for ut over en fantastisk hund jeg vokste opp med, kjenner jeg ikke rasen.

Men slike unnskyldninger fra oppdrettere har jeg hørt før, og det i seg selv er ikke positivt. Oppdretterene VET at det er problemer med mentalitet, men velger å overse det, og heller legge skylden på valpekjøperene når bikkja blir skrullete. Sjarmerende...

Jeg er til dels enig med deg, men som jeg sa i innlegget over, det er forbausende mange som får problemer med noe som f.eks jeg ikke anser som et problem, særlig med hunder i den størrelsen der. Jeg leste f.eks på ei facebook-gruppe at nå hadde endelig familien fått orden på bikkja og kunne sitte i sofaen igjen, og de har en dvergpuddel. Hva fader er problemet, liksom? Det er jo bare å dytte den ut av sofaen om den ikke oppfører seg.. Hadde det vært noe digert noe som var sinna, så hadde jeg kanskje skjønt det, men en dvergpuddel? I don't get it..

Jeg veit ikke hvorfor så mange cockere har høyt ressursforsvar, men at oppdrettere VET at det er problemer, er jeg litt usikker på, DE har jo gjerne ikke sånne problemer med sine hunder. Jeg vokste mer eller mindre opp hos en oppdretter, og er litt usikker på hvor mange cockere jeg ble kjent med alle de årene jeg var der, men det var en del (hun hadde 7 da jeg begynte å henge der, og antallet var vel aldri lavere enn det i løpet av et drøyt tiår). Av alle de cockerene var det TO som var vanskelige å håndtere, begge to var returhunder. Resten av de var uproblematiske. Samtlige cockere jeg har sett som har overdrevent høyt ressursforsvar, har gjerne vokst opp i "møblerte hjem" som alenehunder.

Jeg mener ikke å unnskylde, som jeg skreiv i ett av mine første innlegg her, dette snakket de om at de jobbet med for 30 år siden, så hvis det fortsatt er et problem, tilsier jo det at de ikke tar det alvorlig nok. Men at det er et reint gemytt-problem.. Tja.. Som jeg også har nevnt, for meg så er ressursforsvar naturlig og uproblematisk, og med få unntak (*kremtAlikremt*) så har både cockere jeg har hatt ansvaret for, og mellompuddelen blitt oppdratt som "normale hunder". Det er en del av problemet med de mindre selskapshundene, folk tror de får en levende kosebamse, og blir overrasket over at det er jo ei bikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Zappa

Jeg vurderte cocker selv en periode. Etter å ha passet en veldig energisk og glad liten jakt-cocker. Men ble likevel så skeptisk etterhvert at jeg valgte å stå over.

Jeg valgte springer, og er veldig fornøyd med det valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til dere alle for verdifulle innspill i denne tråden. Jeg er i skrivende stund i dialog med en oppdretter angående en aktuell springervalp, og kjenner at magen har gallopperende sommerfugler :drool: :drool: :drool: :drool: :drool: :drool:

Informasjon, drøftelser og private erfaringer dere har delt med dere i tråden og i PM, har hjulpet til at jeg ikke føler at jeg famler heeelt i blinde.......

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare slå ett slag for working springer evt fra dual purpose, de er meget utholdende og førerorienterte. Kortere ører og mindre ragg enn utstillingsvarianten.
Jeg trente rundering hele sist uke med en slik og den holdt samme intensitet gjennom hver økt, imponerte meg stort. Det virker også som det er en god av-knapp på de.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare slå ett slag for working springer evt fra dual purpose, de er meget utholdende og førerorienterte. Kortere ører og mindre ragg enn utstillingsvarianten.

Jeg trente rundering hele sist uke med en slik og den holdt samme intensitet gjennom hver økt, imponerte meg stort. Det virker også som det er en god av-knapp på de.

Hvor kom den fra? Skjønner ikke helt hva du mener med en working fra dual purpose. Rasen er tredelt; utstillingsvarianten (som finnes i USA og ikke i Norge), dual purpose (som det er mest av her), og working (som ser helt annerledes ut). Det finnes ytterst få som krysser disse, det er vanligvis i tilfelle uhell. Noen driver muligens med en slags mellomting, men da er det ikke dual purpose, da er det en working som er bygget noe bedre enn de andre (i mine øyne). Dual purpose henspiller tross alt til at man skal kunne stille ut hunden med ok resultat i tillegg til å bruke den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skrev working, eventuelt dual purpose. Ikke at det er det samme/blanding av de to, men at hun anbefaler en av de to typene.

Jeg må ha hatt et innslag av forbigående (?) dysleksi. Leste "working fra evt dual purpose".. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at dual purpose i praksis nå er todelt i Norge. Med den "opprinnelige" dual purpose, og en utstillingsvariant som er i ferd med å få ganske mye pels, og som er ganske "tam" i energinivå og arbeidslyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at dual purpose i praksis nå er todelt i Norge. Med den "opprinnelige" dual purpose, og en utstillingsvariant som er i ferd med å få ganske mye pels, og som er ganske "tam" i energinivå og arbeidslyst.

Uff ja, du kan vel si det slik. Jeg har liksom lyst å plassere alle disse i samme gruppe, men kanskje på hver sin ende av skalaen. Det er jo mange som "brukes" i den forstand at de tar JAL og kanskje evt også VCH, men utover det virker det som om endel ikke skjønner hva "bruk" faktisk er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klønete skrevet av meg, jeg mente enten eller. Jeg har riktignok ikke satt meg inn i avl av springer spaniel men kjenner to springere fra samme oppdretter hvor den ene er fra utstillingslinjer(?) og den andre er fra workinglinjer. Det er stor forskjell på de både i pelsmengde, aktivitet (arbeidsyst), størrelse i kropp og ørelengde. Sistnevnte har imponert stort i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klønete skrevet av meg, jeg mente enten eller. Jeg har riktignok ikke satt meg inn i avl av springer spaniel men kjenner to springere fra samme oppdretter hvor den ene er fra utstillingslinjer(?) og den andre er fra workinglinjer. Det er stor forskjell på de både i pelsmengde, aktivitet (arbeidsyst), størrelse i kropp og ørelengde. Sistnevnte har imponert stort i skogen.

Sikker på at ikke begge er fra dual purpose? der er det som tidligere sagt stor variasjon. Og de norske "utstilingslinjene" er egentlig "bortavlede" dual purpose.

Som en i klubben her sa: "Jakt", "dual-purpose" og "no-purpose".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke men de er fra kennel Winton, den ene som dere kjenner er Lego og han er helt klart fra utstillingslinjer, den andre er under Fantins Vilja og NJC Streamside's Kill Devil er far, men ikke lagt inn på kennelsiden enda(?)




edit: lagt til navn på far

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig en kanonbra hund! Har vært på ukessamlinger hvor vi har rundert 7 dager i strekk med fortsatt samme intensitet. Ifjor var det og jobbing 6 dager i strekk i 30* uten noe reduksjon. Sporer som en helt og lærer kjapt.

Har også en helt fantastisk av-knapp og kan ha lang tid uten aktivitet om det skulle være nødvendig.

Hun skal opp til B prøver nå i juli (NRH) og er trent kun positivt med klikker. (Går også Canis instruktøren med henne)

Jeg er ikke i tvil om hva neste hund også blir.

Winton har en working tispe som Dag benyttet til jakt. Forrige kull på denne tispa var med eksteriørfar, Stig Meyer Berg har vel en fra det kullet.

Kull to fra 2013 har working i begge ender.;)

De andre er eksteriørutgaver.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke men de er fra kennel Winton, den ene som dere kjenner er Lego og han er helt klart fra utstillingslinjer, den andre er under Fantins Vilja og NJC Streamside's Kill Devil er far, men ikke lagt inn på kennelsiden enda(?)

edit: lagt til navn på far

Legos eiere beskriver hans arbeidslyst som noe helt annet enn det du gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes cockere får mye pes i denne tråden. De fleste er faktisk trivelige dyr som kan brukes til mye.

Det finnes utfordringer på gemytt og helse, det kan en ikke nekte for, men majoriteten er jo ikke utrivelige grinebitere som er syke. Men som @2ne sier, de må behandles som hunder. De krever trening som alle andre hunder, selv om de er utrolig søte som valper.

På de drøye 20 årene jeg har hatt cocker (hjelpes, har det blitt så lenge??..) har jeg sett en utvikling på størrelse og pelsmengde, men også mye til det bedre på gemytt. Jeg håper jo at en også fremover kan finne trivelige cockere med godt gemytt og god helse, med arbeidslyst og evne i behold.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...