Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Zappa
 Share

Recommended Posts

Akkurat den unnskyldningen hørtes kjent ut, gitt :) Fra andre selskapsavlede raser/linjer, som opprinnelig var jakthunder, men som i dag bare er litt utrivelige :P

Ja, men det er noe i den. Dårlig gemytt, om enn genetisk, kan sikkert dempes litt om hundene er slitne fordi de brukes mye. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Akkurat den unnskyldningen hørtes kjent ut, gitt :) Fra andre selskapsavlede raser/linjer, som opprinnelig var jakthunder, men som i dag bare er litt utrivelige :P

Ja, men det er noe i den. Dårlig gemytt, om enn genetisk, kan sikkert dempes litt om hundene er slitne fordi de brukes mye. :aww:

For min del er dette tankevekkende. Hva legges i det å være "utrivelig"? Og hva legges i det at en hund "må få brukt seg"? Utrivelige hunder er for meg hunder hvor årsaken som oftest er at de har mentale brister. Hva gjelder det "å få brukt seg", tenker jeg at alle hunder i større eller mindre grad selvfølgelig har behov for mental stimulering - men at utrivelighet (les aggresjon) skulle være resultat av mangel på stimulering.....??

Flaten min hadde behov for ulik type utfoldelse, og mangel på dette i spesielle perioder kom klart til uttrykk. Men ALDRI i form av aggresjon! Da heller ekstra pute-, skjerf- og alt- annet-henting for å få respons, eller spretting opp ved den minste bevegelse fra oss "hurra-meg-rundt-nå-blir-det-action!!!!!??????

Til sist lurer jeg på hvordan cocker-oppdrettere i det hele tatt tør å bedrive oppdrett hvis en slik mental brist ligger latent. Jeg har til gode å møte oppdrettere som har som mål å avle frem hunder med brister. Er det vi som har fordommer mot cockeren (jeg har ervervet meg noen etter denne tråden), eller er det kollektiv kennel-blindhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på noe som en av mine boxeroppdrettere fortalte om da hun hadde hatt boxer noen år. Hennes to første hunder var cockere, men det var først etter at hun skaffet boxer at hun la vekk alle atferdsbøkene på hylla. Med cocker var det ressursforsvar, usikkerhet, umotivert biting.
Som hun sier var det en velsignelse å kunne glede seg over hundeholdet igjen da hun skiftet rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sist lurer jeg på hvordan cocker-oppdrettere i det hele tatt tør å bedrive oppdrett hvis en slik mental brist ligger latent. Jeg har til gode å møte oppdrettere som har som mål å avle frem hunder med brister. Er det vi som har fordommer mot cockeren (jeg har ervervet meg noen etter denne tråden), eller er det kollektiv kennel-blindhet?

Det har vel litt med forventninger å gjøre, tror jeg? Jeg syns jo f.eks ikke at cockeren er en spesielt aktiv hund, så jeg kan ikke helt skjønne at det skal være problematisk å ha de som "vanlige familiehunder". Jeg syns heller ikke at ressursforsvar er hverken spesielt alvorlig eller spesielt vanskelig å forebygge, så jeg har aldri helt skjønt hvorfor folk ikke får til disse hundene. Det er vel det som er greia, man må huske at det er hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sist lurer jeg på hvordan cocker-oppdrettere i det hele tatt tør å bedrive oppdrett hvis en slik mental brist ligger latent. Jeg har til gode å møte oppdrettere som har som mål å avle frem hunder med brister. Er det vi som har fordommer mot cockeren (jeg har ervervet meg noen etter denne tråden), eller er det kollektiv kennel-blindhet?

Nå skal jeg overhodet ikke uttale meg om cockere, for ut over en fantastisk hund jeg vokste opp med, kjenner jeg ikke rasen.

Men slike unnskyldninger fra oppdrettere har jeg hørt før, og det i seg selv er ikke positivt. Oppdretterene VET at det er problemer med mentalitet, men velger å overse det, og heller legge skylden på valpekjøperene når bikkja blir skrullete. Sjarmerende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg overhodet ikke uttale meg om cockere, for ut over en fantastisk hund jeg vokste opp med, kjenner jeg ikke rasen.

Men slike unnskyldninger fra oppdrettere har jeg hørt før, og det i seg selv er ikke positivt. Oppdretterene VET at det er problemer med mentalitet, men velger å overse det, og heller legge skylden på valpekjøperene når bikkja blir skrullete. Sjarmerende...

Jeg er til dels enig med deg, men som jeg sa i innlegget over, det er forbausende mange som får problemer med noe som f.eks jeg ikke anser som et problem, særlig med hunder i den størrelsen der. Jeg leste f.eks på ei facebook-gruppe at nå hadde endelig familien fått orden på bikkja og kunne sitte i sofaen igjen, og de har en dvergpuddel. Hva fader er problemet, liksom? Det er jo bare å dytte den ut av sofaen om den ikke oppfører seg.. Hadde det vært noe digert noe som var sinna, så hadde jeg kanskje skjønt det, men en dvergpuddel? I don't get it..

Jeg veit ikke hvorfor så mange cockere har høyt ressursforsvar, men at oppdrettere VET at det er problemer, er jeg litt usikker på, DE har jo gjerne ikke sånne problemer med sine hunder. Jeg vokste mer eller mindre opp hos en oppdretter, og er litt usikker på hvor mange cockere jeg ble kjent med alle de årene jeg var der, men det var en del (hun hadde 7 da jeg begynte å henge der, og antallet var vel aldri lavere enn det i løpet av et drøyt tiår). Av alle de cockerene var det TO som var vanskelige å håndtere, begge to var returhunder. Resten av de var uproblematiske. Samtlige cockere jeg har sett som har overdrevent høyt ressursforsvar, har gjerne vokst opp i "møblerte hjem" som alenehunder.

Jeg mener ikke å unnskylde, som jeg skreiv i ett av mine første innlegg her, dette snakket de om at de jobbet med for 30 år siden, så hvis det fortsatt er et problem, tilsier jo det at de ikke tar det alvorlig nok. Men at det er et reint gemytt-problem.. Tja.. Som jeg også har nevnt, for meg så er ressursforsvar naturlig og uproblematisk, og med få unntak (*kremtAlikremt*) så har både cockere jeg har hatt ansvaret for, og mellompuddelen blitt oppdratt som "normale hunder". Det er en del av problemet med de mindre selskapshundene, folk tror de får en levende kosebamse, og blir overrasket over at det er jo ei bikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Zappa

Jeg vurderte cocker selv en periode. Etter å ha passet en veldig energisk og glad liten jakt-cocker. Men ble likevel så skeptisk etterhvert at jeg valgte å stå over.

Jeg valgte springer, og er veldig fornøyd med det valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til dere alle for verdifulle innspill i denne tråden. Jeg er i skrivende stund i dialog med en oppdretter angående en aktuell springervalp, og kjenner at magen har gallopperende sommerfugler :drool: :drool: :drool: :drool: :drool: :drool:

Informasjon, drøftelser og private erfaringer dere har delt med dere i tråden og i PM, har hjulpet til at jeg ikke føler at jeg famler heeelt i blinde.......

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare slå ett slag for working springer evt fra dual purpose, de er meget utholdende og førerorienterte. Kortere ører og mindre ragg enn utstillingsvarianten.
Jeg trente rundering hele sist uke med en slik og den holdt samme intensitet gjennom hver økt, imponerte meg stort. Det virker også som det er en god av-knapp på de.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare slå ett slag for working springer evt fra dual purpose, de er meget utholdende og førerorienterte. Kortere ører og mindre ragg enn utstillingsvarianten.

Jeg trente rundering hele sist uke med en slik og den holdt samme intensitet gjennom hver økt, imponerte meg stort. Det virker også som det er en god av-knapp på de.

Hvor kom den fra? Skjønner ikke helt hva du mener med en working fra dual purpose. Rasen er tredelt; utstillingsvarianten (som finnes i USA og ikke i Norge), dual purpose (som det er mest av her), og working (som ser helt annerledes ut). Det finnes ytterst få som krysser disse, det er vanligvis i tilfelle uhell. Noen driver muligens med en slags mellomting, men da er det ikke dual purpose, da er det en working som er bygget noe bedre enn de andre (i mine øyne). Dual purpose henspiller tross alt til at man skal kunne stille ut hunden med ok resultat i tillegg til å bruke den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skrev working, eventuelt dual purpose. Ikke at det er det samme/blanding av de to, men at hun anbefaler en av de to typene.

Jeg må ha hatt et innslag av forbigående (?) dysleksi. Leste "working fra evt dual purpose".. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at dual purpose i praksis nå er todelt i Norge. Med den "opprinnelige" dual purpose, og en utstillingsvariant som er i ferd med å få ganske mye pels, og som er ganske "tam" i energinivå og arbeidslyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at dual purpose i praksis nå er todelt i Norge. Med den "opprinnelige" dual purpose, og en utstillingsvariant som er i ferd med å få ganske mye pels, og som er ganske "tam" i energinivå og arbeidslyst.

Uff ja, du kan vel si det slik. Jeg har liksom lyst å plassere alle disse i samme gruppe, men kanskje på hver sin ende av skalaen. Det er jo mange som "brukes" i den forstand at de tar JAL og kanskje evt også VCH, men utover det virker det som om endel ikke skjønner hva "bruk" faktisk er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klønete skrevet av meg, jeg mente enten eller. Jeg har riktignok ikke satt meg inn i avl av springer spaniel men kjenner to springere fra samme oppdretter hvor den ene er fra utstillingslinjer(?) og den andre er fra workinglinjer. Det er stor forskjell på de både i pelsmengde, aktivitet (arbeidsyst), størrelse i kropp og ørelengde. Sistnevnte har imponert stort i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klønete skrevet av meg, jeg mente enten eller. Jeg har riktignok ikke satt meg inn i avl av springer spaniel men kjenner to springere fra samme oppdretter hvor den ene er fra utstillingslinjer(?) og den andre er fra workinglinjer. Det er stor forskjell på de både i pelsmengde, aktivitet (arbeidsyst), størrelse i kropp og ørelengde. Sistnevnte har imponert stort i skogen.

Sikker på at ikke begge er fra dual purpose? der er det som tidligere sagt stor variasjon. Og de norske "utstilingslinjene" er egentlig "bortavlede" dual purpose.

Som en i klubben her sa: "Jakt", "dual-purpose" og "no-purpose".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke men de er fra kennel Winton, den ene som dere kjenner er Lego og han er helt klart fra utstillingslinjer, den andre er under Fantins Vilja og NJC Streamside's Kill Devil er far, men ikke lagt inn på kennelsiden enda(?)




edit: lagt til navn på far

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig en kanonbra hund! Har vært på ukessamlinger hvor vi har rundert 7 dager i strekk med fortsatt samme intensitet. Ifjor var det og jobbing 6 dager i strekk i 30* uten noe reduksjon. Sporer som en helt og lærer kjapt.

Har også en helt fantastisk av-knapp og kan ha lang tid uten aktivitet om det skulle være nødvendig.

Hun skal opp til B prøver nå i juli (NRH) og er trent kun positivt med klikker. (Går også Canis instruktøren med henne)

Jeg er ikke i tvil om hva neste hund også blir.

Winton har en working tispe som Dag benyttet til jakt. Forrige kull på denne tispa var med eksteriørfar, Stig Meyer Berg har vel en fra det kullet.

Kull to fra 2013 har working i begge ender.;)

De andre er eksteriørutgaver.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke men de er fra kennel Winton, den ene som dere kjenner er Lego og han er helt klart fra utstillingslinjer, den andre er under Fantins Vilja og NJC Streamside's Kill Devil er far, men ikke lagt inn på kennelsiden enda(?)

edit: lagt til navn på far

Legos eiere beskriver hans arbeidslyst som noe helt annet enn det du gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes cockere får mye pes i denne tråden. De fleste er faktisk trivelige dyr som kan brukes til mye.

Det finnes utfordringer på gemytt og helse, det kan en ikke nekte for, men majoriteten er jo ikke utrivelige grinebitere som er syke. Men som @2ne sier, de må behandles som hunder. De krever trening som alle andre hunder, selv om de er utrolig søte som valper.

På de drøye 20 årene jeg har hatt cocker (hjelpes, har det blitt så lenge??..) har jeg sett en utvikling på størrelse og pelsmengde, men også mye til det bedre på gemytt. Jeg håper jo at en også fremover kan finne trivelige cockere med godt gemytt og god helse, med arbeidslyst og evne i behold.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...