Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Zappa
 Share

Recommended Posts

Hei!

Første innlegg, men må innrømme årevis lese-erfaring av Hundesonen...?

Jeg trenger hjelp. Har hatt dalmatiner som vi dessverre måtte avlive 9 mnd gammel grunnet alvorlig furunkolose, deretter hatt flat som ble 7 år - døde i et grand mal epilepsianfall. Jeg har etterhvert opparbeidet en solid oversikt over linjer og oppdrettere i dalmatiner og flat-miljøet. Kanskje mest i etterkant. Med de erfaringene jeg sitter igjen med, kjenner jeg på et sterkt behov for å få innsikt i linjer, mentalitet, helse og motor FØR anskaffelse av hund. Foreløpig har jeg landet på cockeren. Hovedgrunn er ønske om god nok motor (trenger ikke være på høyde med flat-motoren, men ikke aktuelt med lunte-hunder), mer anvendelig størrelse, arbeidsradius til fører, pels som går greit mtp friluftsliv i ulike temperaturer.

Det jeg vet om cockeren er at det er / har vært utfordringer tilknyttet mental helse / aggressivitet. Videre sykdom. Jeg har trålet cockeroppdrettssider på nett i noen måneder nå, og må konkludere med at de fleste er lite informative eller rett og slett utdaterte. I tillegg er spanielklubbens side ikke verdens oase av informasjon.

Er det noen av dere som har oversikt, kjennskap, råd eller tips som kan hjelpe meg til å orientere meg mtp linjer eller cockermiljøet generelt?

PS: har vurdert jaktcocker seriøst, men foreløpig lagt den på vent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Hva skal du bruke hunden til? Det kan ikke være andre, mer "naturlige" (i mangel av et bedre ord) raser som kan fungere like bra? Jeg kjenner ikke cockeren spesielt godt, men bare de ørene ... det er jo rene bakteriefeller. Og pelsen? Den kan nok tolerere ulike temperaturer, men hva med kram snø og strøsand? Jeg høres sikkert negativ ut, men det er godt ment. Med de erfaringene du har hatt så langt, unner jeg deg virkelig en sunn og funksjonell hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg ville ikke gått for cocker med jaktambisjoner, til det er mentaliteten for variabel og det samme er arbeidsegenskapene. Jeg ville sett på welsh eller engelsk springer spaniel av linjer som har blitt brukt aktivt. Det er fantastiske hunder på alle måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt TS: Hvorfor ikke engelsk springer spaniel? Man kan der få tak i hunder som er mindre pelset enn de som ofte vises på utstillinger. Jeg liker ikke "pelsstell", og ble positivt overrasket over hvor lettstelt pelsen var på min. Anvendelig rase.

Amerikansk cocker har en pels som krever en del er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du bruke hunden til? Det kan ikke være andre, mer "naturlige" (i mangel av et bedre ord) raser som kan fungere like bra? Jeg kjenner ikke cockeren spesielt godt, men bare de ørene ... det er jo rene bakteriefeller. Og pelsen? Den kan nok tolerere ulike temperaturer, men hva med kram snø og strøsand? Jeg høres sikkert negativ ut, men det er godt ment. Med de erfaringene du har hatt så langt, unner jeg deg virkelig en sunn og funksjonell hund.

Jeg skjønner så absolutt spørsmålet ditt - og tar det ikke negativt☺️ Først og fremst er det som turvenn og familiehund. Med tur mener jeg joggeturer, hverdagsfjellturer og lengre fjellturer med telt.

Både ørene og snøball-samlepelsen er minus i min bok - men jeg har rett og slett ikke funnet noe bedre alternativ som matcher på de fleste ønskene. Mannen min ønsker aller mest siberian husky (og en malamute med livsstilen / gården som hører til ), mens jeg ikke er helt begeistret der.

Kom gjerne med sunne forslag på raser som kan matche opp mot motoren til flaten, men uten stresset og de alt for ofte overdrevne kjønnsdriftene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner så absolutt spørsmålet ditt - og tar det ikke negativt☺️ Først og fremst er det som turvenn og familiehund. Med tur mener jeg joggeturer, hverdagsfjellturer og lengre fjellturer med telt.

Jeg tenker kanskje en av de nordiske spisshundrasene: buhund, lapsk vallhund, finsk lapphund. Joda, de kan ha litt lyd, men det går absolutt an å forebygge mye. Og de er alle jevnt over gjennomtrivelige, sunne hunder. Hvis dere har noen som helst interesse for jaktrelaterte aktiviteter, kan det jo kanskje være verd å se på norrbottenspetsen også, en svært sunn og trivelig rase (som stort sett bare selges til jegere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Sjokospaniel kan sikkert komme med innspill :) Hun har en av hver sort.

Edit: Og veldig unyttig opplysning, jaktcockere er helt fantastiske og rå hunder. Ihvertfall de jeg har møtt, elsker dem. Er det en hund som kan kalles lykkepille så må det være dem. :D

Så kjekt med svar fra dere! Har akkurat prøvd meg på min første multisitering som forsvant i det blå, blir derfor foreløpige enkeltsvar

Jaktcockeren er en av mine forelskelser. Jeg har jakttrent tidligere med flaten, men ikke gått jaktprøver. Jeg har slått fra meg jaktcockeren foreløpig, da jeg har inntrykk av at den virkelig har behov for å bli brukt til sitt formål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått for cocker med jaktambisjoner, til det er mentaliteten for variabel og det samme er arbeidsegenskapene. Jeg ville sett på welsh eller engelsk springer spaniel av linjer som har blitt brukt aktivt. Det er fantastiske hunder på alle måter.

Welshen var en ny tanke - skal se litt nærmere på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sondert rasemiljøet og deretter prøvd å finne noen som bruker hunden sin til det samme som du vil bruke din til og blitt bedre kjent.

Følger deg der, prøver bare med dette å begynne på sonderingen Har en oppdretter bla i nærheten som jeg vurderer å ta kontakt med, ønsker bare først å få litt forhåndskunnskap fra Hundesonen

Du har jo også forskjellige cockervarianter. Inntrykket mitt, ut fra de relativt få jeg kjenner, er at de amerikanske kanskje har litt mer motor.

Jeg må innrømme at amerikaneren er uaktuell grunnet mitt inntrykk av utfordringer med mentalitet, samt rennende øyne og stopp. Mulig det kun er mine fordommer?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt TS: Hvorfor ikke engelsk springer spaniel? Man kan der få tak i hunder som er mindre pelset enn de som ofte vises på utstillinger. Jeg liker ikke "pelsstell", og ble positivt overrasket over hvor lettstelt pelsen var på min. Anvendelig rase.

Amerikansk cocker har en pels som krever en del er mitt inntrykk.

Engelsk springer har også vært med i vurderingene, til tross for den samme potensielle øreproblematikken. Når du skriver om mindre pelsede hunder, sikter du da til jaktvarianten av springeren, eller er det variabler innenfor den vanlige engelske springeren?

Og ja: jeg følger deg på det å ikke være superbegeistret for pelsstell - selv om jeg har blitt vant til effileringssaksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet ca bor du? Noen utstillinger i området du kan bruke til å opprette kontakt og sondere?

Jeg bor i Bergen, så vi har tilgang til flere utstillinger. Jeg har stilt ut tidligere og blitt kjent med de ulike miljøene på den måten. Denne gangen søker jeg å på en litt mer effektiv måte få hentet ut kunnskap og kjennskap på forhånd slik at jeg lettere kan orientere meg i møte med entusiastiske og engasjerte (potensielt kennelblinde) oppdrettere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer har også vært med i vurderingene, til tross for den samme potensielle øreproblematikken. Når du skriver om mindre pelsede hunder, sikter du da til jaktvarianten av springeren, eller er det variabler innenfor den vanlige engelske springeren?

Og ja: jeg følger deg på det å ikke være superbegeistret for pelsstell - selv om jeg har blitt vant til effileringssaksen

Springeren deles "uoffisielt" i tre varianter: Utstillingsvarianten (ofte mye pels), jaktvarianten (tildels lite pels) og dual purpose (som er en bruksvariant av den vanlige). Siste har bedre eksteriør enn jaktvarianten, som faktisk er den varianten som sliter mest ift skjelett (skuldre spesielt), og er mer fart i enn utstillingsvarianten. Men mindre pels ofte enn utstillingsvarianten. Min er dual purpose. Pelsen hennes er lettstelt, jeg klipper rundt og på øverste del av ørene, samt labber og thats it stort sett.

Søk på "dual purpose engelsk springer spaniel", Her er bla flere oppdrettere i Trøndelag av den varianten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springeren deles "uoffisielt" i tre varianter: Utstillingsvarianten (ofte mye pels), jaktvarianten (tildels lite pels) og dual purpose (som er en bruksvariant av den vanlige). Siste har bedre eksteriør enn jaktvarianten, som faktisk er den varianten som sliter mest ift skjelett (skuldre spesielt), og er mer fart i enn utstillingsvarianten. Men mindre pels ofte enn utstillingsvarianten. Min er dual purpose. Pelsen hennes er lettstelt, jeg klipper rundt og på øverste del av ørene, samt labber og thats it stort sett.

Søk på "dual purpose engelsk springer spaniel", Her er bla flere oppdrettere i Trøndelag av den varianten.

Innmari ålreit å få oppklart det der. Da har jeg noe spennende å dykke ned i.

Er det kjent at ørene på engelsk springer kan by på problemer? Dalmatineren startet med gjentatte ørebetennelser i tre måneders alderen, som gikk over til å bli kronisk. Deretter etterfulgt av furunkolose-diagnose. Så jeg er naturligvis mer enn middels opptatt av helse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innmari ålreit å få oppklart det der. Da har jeg noe spennende å dykke ned i.

Er det kjent at ørene på engelsk springer kan by på problemer? Dalmatineren startet med gjentatte ørebetennelser i tre måneders alderen, som gikk over til å bli kronisk. Deretter etterfulgt av furunkolose-diagnose. Så jeg er naturligvis mer enn middels opptatt av helse...

Ifølge siste helseundersøkelse er det hudproblemer og ørene som er det største problemet i rasen. Men der kan nok mye forebygges med stell. Det å klippe rundt ørene, og unngå at hunden blir liggende fuktig over flere timer. Av de jeg kjenner så er der lite problemer når man steller hundene skikkelig. Våteksem kan forekomme. Furunkulose har jeg ikke hørt om hos noen av de jeg kjenner til men kan nok forekomme som hos alle andre raser.

Jeg er ekstremt opptatt av helse etter å ha hatt flere alvorlig syke hunder etter hverandre, derav allergi hos en collie, og kloløsning hos en pointerblanding jeg hadde, hjertesvikt hos en ung vorsteh med mer.

I det hele opplever jeg springeren som en ganske frisk rase. En venninne av meg har hatt flere som holdt seg friske og raske til de døde av alderdom 13 - 14 år gamle. Og jeg elsker gemyttet kombinert med anvendeligheten. :):wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge siste helseundersøkelse er det hudproblemer og ørene som er det største problemet i rasen. Men der kan nok mye forebygges med stell. Det å klippe rundt ørene, og unngå at hunden blir liggende fuktig over flere timer. Av de jeg kjenner så er der lite problemer når man steller hundene skikkelig. Våteksem kan forekomme. Furunkulose har jeg ikke hørt om hos noen av de jeg kjenner til men kan nok forekomme som hos alle andre raser.

Jeg er ekstremt opptatt av helse etter å ha hatt flere alvorlig syke hunder etter hverandre, derav allergi hos en collie, og kloløsning hos en pointerblanding jeg hadde, hjertesvikt hos en ung vorsteh med mer.

I det hele opplever jeg springeren som en ganske frisk rase. En venninne av meg har hatt flere som holdt seg friske og raske til de døde av alderdom 13 - 14 år gamle. Og jeg elsker gemyttet kombinert med anvendeligheten. :):wub:

Takk igjen for nyttig informasjon. Jeg har lest her inne på Hundesonen i flere år (tilnærmet nerding), så jeg har fått med meg endel av de helseutfordringene du har hatt på hundene. Samtidig har jeg også gledelig notert meg at du/dere ser ut til å ha truffet blink på Lotta. Sett på bakgrunn av dette, setter jeg ekstra pris på din informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du havner på spaniel, så undersøk linjene nøye mtp å få det du er ute etter. Det er tidvis svært stor forskjell på hva oppdrettere vektlegger, og hvordan de kommuniserer det. De kan også legge helt andre ting i "aktiv" enn hva du gjør, eller en annen oppdretter gjør. Selv har jeg det inntrykket at cockere er mer heftige hunder enn springere (ergo mer aktive, ville osv), men kan ha noe med oppdragelse å gjøre. Ville absolutt ikke valgt jaktlinjer av noen varianter, da en god aktiv dual purpose-hund i de fleste tilfellene er nok for de aller fleste. Anbefaler deg å ta kontakt med oppdrettere du kunne vurdert valp av (selv om de ikke har valper), og forhørt deg. Spør om rasen; svaret du får vil nok si deg mye, også mtp hva de vektlegger og hvordan de ser på rasen. Og så må du møte noen individer da! Vi flytter etterhvert til Bergensområdet, men det finnes jo endel der fra før. Jeg har inntrykk av at folk flest liker å få besøk til hundene og snakke hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du havner på spaniel, så undersøk linjene nøye mtp å få det du er ute etter. Det er tidvis svært stor forskjell på hva oppdrettere vektlegger, og hvordan de kommuniserer det. De kan også legge helt andre ting i "aktiv" enn hva du gjør, eller en annen oppdretter gjør. Selv har jeg det inntrykket at cockere er mer heftige hunder enn springere (ergo mer aktive, ville osv), men kan ha noe med oppdragelse å gjøre. Ville absolutt ikke valgt jaktlinjer av noen varianter, da en god aktiv dual purpose-hund i de fleste tilfellene er nok for de aller fleste. Anbefaler deg å ta kontakt med oppdrettere du kunne vurdert valp av (selv om de ikke har valper), og forhørt deg. Spør om rasen; svaret du får vil nok si deg mye, også mtp hva de vektlegger og hvordan de ser på rasen. Og så må du møte noen individer da! Vi flytter etterhvert til Bergensområdet, men det finnes jo endel der fra før. Jeg har inntrykk av at folk flest liker å få besøk til hundene og snakke hund. :)

Det er god sannsynlighet for at jeg havner på spaniel. Jeg er, som jeg håper å ha evnet å formidle tidligere, fullstendig enig med deg angående viktigheten av å få oversikt over og få undersøkt linjene nøye. Det er nettopp det jeg prøver å få et initielt innblikk i her på Sonen, ved å etterspørre medlemmers spesialkjennskap. Siden jeg jo er mangeårig anonym nerdeleser av Hundesonen ( flere år enn jeg klarer å si uten å rødme), har jeg opparbeidet meg et bilde av hvilken kompetanse, kunnskap og erfaring mange av dere sitter inne med - en kompetanse jeg i stor grad har tillit til, eventuelt kan komplettere med min egen. Min vurdering er at jeg med denne samlede kunnskapen i større grad vil kunne forstå og tolke oppdretteres kommunisering av eget kennelmateriale.

Min erfaring med oppdrettere er positive. Jeg har en opplevelse av at de fleste søker det beste resultatet, men at enkelte er i større grad (ubevisst?) preget av kennelblindhet.

Herlighet - jeg har tydeligvis problemer med å fatte meg i korthet. Summa summarum er at jeg søker å snylte på Hundesonens allerede kjennskap til linjer og oppdrettere før jeg henvender meg til oppdrettere og rasemiljøet.

Ellers: så kjekt at dere nærmer dere Bergensområdet - jeg vil alltid være åpen for å møte individer og andre hundefolk

De jeg kjenner som har amerikansk holder de nedklipt mtp hundesport.

Vet du noe om mine fordommer tilknyttet øyne / stopp og mentalitet på amerikaneren har rot i virkeligheten?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du noe om mine fordommer tilknyttet øyne / stopp og mentalitet på amerikaneren har rot i virkeligheten?

Aner ikke. De jeg kjenner er veldig trivelige både med folk og dyr. Jeg har ikke lagt merke til noe øyeproblem, men ikke snakket noe med eierne om det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å dra på besøk til oppdrettere, gjerne spørre om å få være med på tur eks så kan du se hvor aktive hundene er på tur og hvordan de er i ulike settinger :)

Min mor har hatt to cockere nå fra to ulike oppdrettere litt utenfor Bergen som samarbeider litt. Jeg vet hun ene ihvertfall har syklet litt med sine cockere, så jeg de vil nok passe fint til den aktiviteten du skisserer :) Det er utrolig mye pelsstell på rasen. Pelsen passer seg ikke spesielt godt til turer i skog, men det finnes jo alltid ting man kan gjøre for at det skal bli enklere. Jeg syns selv det er en herlig rase :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et veldig godt inntrykk av engelsk springer spaniel. Har retriever selv. Det eneste jeg synes er negativt med ESS'en er pelsen som er utrolig kronisk på å bli søkkvåt, skitten og full av sand (i forhold til labradoren min) og at ørene er alt for lange til å være fornuftig :lol:

Men energinivået er retriever ++, vanvittig hyggelig gemytt på ESS'ene og kjempehendig størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...