I died today - Story of a dogs last day on Earth

[Orca]

Det er sikkert mange som har sett denne, men for de som ikke har sett den, og de som vil se den igjen, den er så nydelig, og så trist. Tårene presset på allerede etter første bilde, og utover satt jeg og grein som bare det. Får meg til å tenke på Dixie, som nå er 11 og et halvt år, og hennes siste dag kan komme så og si når som helst. Og jeg vil den skal være så fin. Og jeg griner bare av tanken på den dagen, og hvordan den vil bli.

Det er så trist det, at hunder har så korte liv. Jeg har enda ikke oppleve å miste en hund, og jeg frykter den dagen så inderlig. Prøver å ikke tenke på det, og nyte de stundene vi har. <3

Advarsel: Grineemne delux. Men verd det likevel.

http://www.buzzfeed.com/alanwhite/this-story-of-a-dogs-last-day-on-earth-is-beautiful-and-hear#.li9vl7dmkz

[Gjest]

[Gjest]

Tårene renner like mye hver gang.

[Aussieglis]

At man aldri lærer...

[Mirai]

Klarte jo ikke å la være! Baahh... det er noe med hunder, til og med en hund jeg aldri har møtt klarer jeg å sørge over at nå er død. Spesielt! Selvfølgelig ikke enhver hund jeg ser på tv og slikt, men hvis jeg leser og ser video osv så er det lites om skal til før jeg overfører det til mine egne hunder og syns det er forferdelig.

[ceccy]

[Ozzy]

Så den her om dagen. Plutselig satt jeg å strigrein og etterpå ble det litt selvtortur av å se på bilder av Ozzy som jeg ellers ikke orker.

Den er fint lagd. Veldig.