Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på hundetrening, og da var det en som fortalte at valpen hans bet så mye, og jeg har tenkt litt på det der. Mine valper har aldri vært ekstreme på biting på folk, de har heller tatt for seg av møblene. :P

Valpen hans er veldig bitete på den voksne hunden hans, og den voksne er kanskje litt for tålmodig. Valpen blir også veldig hyper, og da biter den i hender og bukseben. Den biter også mye dersom han holder den på fanget for å roe den ned. Nå er den 5 mnd, så midt i tannfellingen, men jeg lurte på hvor lenge dere mener det er normalt at en valp biter?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn at jeg ble nysgjerrig. Har lite erfaring på området selv, nemlig, og stakkaren virket så rådvill. Hvis noen har tips jeg kan videreføre, så kom med dem!

Skrevet

Biter hvem, er vesentlig. Mine valper har stort sett sluttet å bite i folk mellom 4 og 5 mnd alder. Den jeg hadde som holdt på lengst var ca 6 mnd før han sluttet å bite etter hender og achilles-sener...

Kluet er å avlede. Med store tyggebein som varer lenge, med kong fyllt med frossen vom, med leker osv. Og rett og slett sette valpen bort når den bare er krakilsk.

Men de fleste valpene har plaget vettet av de andre voksne hundene i huset til de er 9 - 11 mnd gamle, litt avhengig av når den voksne hunden sier fra om at nok er nok. DET varierer veldig fra hund til hund. Av de to voksne jeg har nå sa frk Dachs fra helt fra starten at hun ikke tålte tull og slinger i valsen, så hun har aldri blitt plaget av "Trollet". Setteren derimot er irriterende tolmodig og der henger Trollet i hals og ører ennå, i en alder av 8 mnd. Jeg bare venter på at hun skal eksplodere.....

Skrevet

Jeg var på hundetrening, og da var det en som fortalte at valpen hans bet så mye, og jeg har tenkt litt på det der. Mine valper har aldri vært ekstreme på biting på folk, de har heller tatt for seg av møblene. :P

Valpen hans er veldig bitete på den voksne hunden hans, og den voksne er kanskje litt for tålmodig. Valpen blir også veldig hyper, og da biter den i hender og bukseben. Den biter også mye dersom han holder den på fanget for å roe den ned. Nå er den 5 mnd, så midt i tannfellingen, men jeg lurte på hvor lenge dere mener det er normalt at en valp biter?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn at jeg ble nysgjerrig. Har lite erfaring på området selv, nemlig, og stakkaren virket så rådvill. Hvis noen har tips jeg kan videreføre, så kom med dem!

Plage de voksne gjør "valpen" her også(7 mnd), så lenge hun ikke får beskjed av de om å slutte. Hun kan også nafse etter meg, når hun tror vi leker, noe hun som regel alltid tror samme om jeg er sint, lei eller glad :P

Ingen av mine tidligere valper har egentlig holdt på slik du beskriver og jeg vet ikke om det er det som er valpebiting i min verden. Jeg tenker vell mer på valpebiting som hunder som henger i klær, hender eller andre ting uten at de er overtrøtte, stressa e.l. De gjør det bare fordi de ikke har lært noe annet og tror slikt er ok. En hund som er stresset/overtrøtt derimot kan jo fort bli litt som det du beskriver uavhengig av alder.

Hundene i mellom så er det nok helt normalt, spesielt om den bor med en annen hund som er veldig tålmodig, men sånn ifht resten av det du beskriver så vil ihvertfall jeg si at det er noe annet enn valpebiting som er problemet. Om det er bare generelt stress, understimulert, overstimulert, feilstimulert eller hva annet er vanskelig å si med så lite info.

Skrevet

På meg virket det som stress. Etter vi ble kjent fikk jeg meg nemlig også noen valpetenner i fingrene! "Nå koker det over i hodet"-biting så det ut som. Eier fortalte at han brukte å avlede med leker og andre tyggeting, men det sjelden hjalp. Han prøvde også å ignorere/overse. Hvis han derimot prøvde å roe valpen ned på fanget, så ble det alltid biting i hender før valpen til slutt ga seg over.

Den var helt klar hyper, men ikke mer enn jeg er vant med på valper. Jeg har kanskje ganske høy terskel for hva som er normal på det området. :ahappy:

Skrevet

Vi slet lenge med valpebiting på Nico. Lenge. Tror hun var over 8 mnd før det ble helt slutt, men hun kan fortsatt bite litt i klær.

Metodene som har vært bombesikre på tidligere hunder fungerte ikke så vi gikk over til å sprute vann hvis hun ikke ga seg ved beskjed.

Noen hunder er bare litt mer på det området der.

Til gjengjeld har hun aldri ødelagt noe :P

Guest Klematis
Skrevet

Min på 7 mnd synes det er veldig festlig å klype meg i leggene når vi går tur.Ellers er hun i en periode hvor det å bite i båndet også er utrolig gøy. Hvis vi leker,og hun blir veldig gira,så vil hun gjerne bite litt i hendene mine.Jeg bruker ignoreringsmetoden,eller gir beskjed om å kutte ut.

Skrevet

Sånn "kosebiting" i hånden har jeg hatt på to voksne hunder. Den ene retriever. Husker ikke hvor lenge han valpebet og tygget sko og sånt, men andre gav seg vel rundt halvåret, med noen glipper innimellom. Cavaliervalpen bet KUN på den andre hunden, og aldri i meg eller poden, eller tingene våre. Lapphundvalpen har vært den verste krokodillen synes jeg, der hun har hengt i buksebeina mine som om det var mondiotrening, men hun har i stor grad gitt seg nå, i en alder av 15 uker. Tygger såvidt på sofaen innimellom, men ellers holder hun seg til tyggebein, lekene sine, løse tekstiler i bevegelse (mopp, håndklær, klesvask) og kosebiting i hånden. Hun var ram på ferske neser og ører de første ukene, og bet kjæresten til blods.

Skrevet

Boxervalpen min på 4,5 mnd kan fortsatt bite. Hvis han gjør det fordi han er overtrøtt og stresset så hjelper det å bare tvangsholde han litt eller å forlate han.
Men han syns det er veldig morsomt å ta tærne mine i munnen og kjenne hvor mye trykk han kan lage før det er vondt for meg :o Han kosebiter på et vis, men så kan han tøye strikken og bite litt og litt mer inntil jeg sier stopp. :) Men det er jo nesten bare koselig ;)

Skrevet

Jeg skjønner jeg har vært heldig med mine egne! Valpebiting var slutt etter max 12 uker på dem. Spennende å se hvor store forskjeller det er på hunder.

Dere som har hatt valper som har vært veldig glad i å bite, selv etter tannfellingen, hvordan ble disse som voksne? Har de vært litt uvørne med munnbruk i voksen alder? Da mener jeg ikke biting, men om de rett og slett har vært litt uforsiktige i lek eller når de skal ta i mot godbit og sånt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...