Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på hundetrening, og da var det en som fortalte at valpen hans bet så mye, og jeg har tenkt litt på det der. Mine valper har aldri vært ekstreme på biting på folk, de har heller tatt for seg av møblene. :P

Valpen hans er veldig bitete på den voksne hunden hans, og den voksne er kanskje litt for tålmodig. Valpen blir også veldig hyper, og da biter den i hender og bukseben. Den biter også mye dersom han holder den på fanget for å roe den ned. Nå er den 5 mnd, så midt i tannfellingen, men jeg lurte på hvor lenge dere mener det er normalt at en valp biter?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn at jeg ble nysgjerrig. Har lite erfaring på området selv, nemlig, og stakkaren virket så rådvill. Hvis noen har tips jeg kan videreføre, så kom med dem!

Skrevet

Biter hvem, er vesentlig. Mine valper har stort sett sluttet å bite i folk mellom 4 og 5 mnd alder. Den jeg hadde som holdt på lengst var ca 6 mnd før han sluttet å bite etter hender og achilles-sener...

Kluet er å avlede. Med store tyggebein som varer lenge, med kong fyllt med frossen vom, med leker osv. Og rett og slett sette valpen bort når den bare er krakilsk.

Men de fleste valpene har plaget vettet av de andre voksne hundene i huset til de er 9 - 11 mnd gamle, litt avhengig av når den voksne hunden sier fra om at nok er nok. DET varierer veldig fra hund til hund. Av de to voksne jeg har nå sa frk Dachs fra helt fra starten at hun ikke tålte tull og slinger i valsen, så hun har aldri blitt plaget av "Trollet". Setteren derimot er irriterende tolmodig og der henger Trollet i hals og ører ennå, i en alder av 8 mnd. Jeg bare venter på at hun skal eksplodere.....

Skrevet

Jeg var på hundetrening, og da var det en som fortalte at valpen hans bet så mye, og jeg har tenkt litt på det der. Mine valper har aldri vært ekstreme på biting på folk, de har heller tatt for seg av møblene. :P

Valpen hans er veldig bitete på den voksne hunden hans, og den voksne er kanskje litt for tålmodig. Valpen blir også veldig hyper, og da biter den i hender og bukseben. Den biter også mye dersom han holder den på fanget for å roe den ned. Nå er den 5 mnd, så midt i tannfellingen, men jeg lurte på hvor lenge dere mener det er normalt at en valp biter?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn at jeg ble nysgjerrig. Har lite erfaring på området selv, nemlig, og stakkaren virket så rådvill. Hvis noen har tips jeg kan videreføre, så kom med dem!

Plage de voksne gjør "valpen" her også(7 mnd), så lenge hun ikke får beskjed av de om å slutte. Hun kan også nafse etter meg, når hun tror vi leker, noe hun som regel alltid tror samme om jeg er sint, lei eller glad :P

Ingen av mine tidligere valper har egentlig holdt på slik du beskriver og jeg vet ikke om det er det som er valpebiting i min verden. Jeg tenker vell mer på valpebiting som hunder som henger i klær, hender eller andre ting uten at de er overtrøtte, stressa e.l. De gjør det bare fordi de ikke har lært noe annet og tror slikt er ok. En hund som er stresset/overtrøtt derimot kan jo fort bli litt som det du beskriver uavhengig av alder.

Hundene i mellom så er det nok helt normalt, spesielt om den bor med en annen hund som er veldig tålmodig, men sånn ifht resten av det du beskriver så vil ihvertfall jeg si at det er noe annet enn valpebiting som er problemet. Om det er bare generelt stress, understimulert, overstimulert, feilstimulert eller hva annet er vanskelig å si med så lite info.

Skrevet

På meg virket det som stress. Etter vi ble kjent fikk jeg meg nemlig også noen valpetenner i fingrene! "Nå koker det over i hodet"-biting så det ut som. Eier fortalte at han brukte å avlede med leker og andre tyggeting, men det sjelden hjalp. Han prøvde også å ignorere/overse. Hvis han derimot prøvde å roe valpen ned på fanget, så ble det alltid biting i hender før valpen til slutt ga seg over.

Den var helt klar hyper, men ikke mer enn jeg er vant med på valper. Jeg har kanskje ganske høy terskel for hva som er normal på det området. :ahappy:

Skrevet

Vi slet lenge med valpebiting på Nico. Lenge. Tror hun var over 8 mnd før det ble helt slutt, men hun kan fortsatt bite litt i klær.

Metodene som har vært bombesikre på tidligere hunder fungerte ikke så vi gikk over til å sprute vann hvis hun ikke ga seg ved beskjed.

Noen hunder er bare litt mer på det området der.

Til gjengjeld har hun aldri ødelagt noe :P

Guest Klematis
Skrevet

Min på 7 mnd synes det er veldig festlig å klype meg i leggene når vi går tur.Ellers er hun i en periode hvor det å bite i båndet også er utrolig gøy. Hvis vi leker,og hun blir veldig gira,så vil hun gjerne bite litt i hendene mine.Jeg bruker ignoreringsmetoden,eller gir beskjed om å kutte ut.

Skrevet

Sånn "kosebiting" i hånden har jeg hatt på to voksne hunder. Den ene retriever. Husker ikke hvor lenge han valpebet og tygget sko og sånt, men andre gav seg vel rundt halvåret, med noen glipper innimellom. Cavaliervalpen bet KUN på den andre hunden, og aldri i meg eller poden, eller tingene våre. Lapphundvalpen har vært den verste krokodillen synes jeg, der hun har hengt i buksebeina mine som om det var mondiotrening, men hun har i stor grad gitt seg nå, i en alder av 15 uker. Tygger såvidt på sofaen innimellom, men ellers holder hun seg til tyggebein, lekene sine, løse tekstiler i bevegelse (mopp, håndklær, klesvask) og kosebiting i hånden. Hun var ram på ferske neser og ører de første ukene, og bet kjæresten til blods.

Skrevet

Boxervalpen min på 4,5 mnd kan fortsatt bite. Hvis han gjør det fordi han er overtrøtt og stresset så hjelper det å bare tvangsholde han litt eller å forlate han.
Men han syns det er veldig morsomt å ta tærne mine i munnen og kjenne hvor mye trykk han kan lage før det er vondt for meg :o Han kosebiter på et vis, men så kan han tøye strikken og bite litt og litt mer inntil jeg sier stopp. :) Men det er jo nesten bare koselig ;)

Skrevet

Jeg skjønner jeg har vært heldig med mine egne! Valpebiting var slutt etter max 12 uker på dem. Spennende å se hvor store forskjeller det er på hunder.

Dere som har hatt valper som har vært veldig glad i å bite, selv etter tannfellingen, hvordan ble disse som voksne? Har de vært litt uvørne med munnbruk i voksen alder? Da mener jeg ikke biting, men om de rett og slett har vært litt uforsiktige i lek eller når de skal ta i mot godbit og sånt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...