Gå til innhold
Hundesonen.no

Ca de bou


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner for så vidt ikke rasen. Bare hørt fra canariofolk som har prøvd seg med dem. At de er veldig trivelige og enkle hunder, men med så mye helseproblemer, at vedkommende gav opp rasen. Når det kommer fra folk med DC, sier det vel sitt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg har hørt om rasen er at de få oppdretterne her i Norge er frekk nok til å avle på HD grad E og avler i vilden sky siden de er de eneste her til lands med rasen. Har en venninne som hadde lagt av valp, men ombestemte seg raskt når hun fikk vite helsestatus og ryktet til denne oppdretteren. Import tror jeg er det ebeste smarte ved denne rasen. De er uffattelig fine hunder, og skal ikke være stor heller i forhold til canario/rottweiler o.l. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med import er jo bedre da det finnes minimalt med ca de bou i Norge. At man finner gode hunder i utlandet er jo ikke en sikkerhet uten sjekk, men det finnes jo flere valg der enn her. Jeg vet hvertfall utifra det min venninne som hadde reservert seg valp fra en oppdretter her i Norge har sagt, og fikk vite at valpens mor hadde HD grad E. Dette la hun ikke merke til før etter hun hadde vært på besøk ett par ganger at moren var veldig skrøpelig til bein og oppdretter fortalte at hun hadde importert henne nylig og satt valper på henne. Kort tid før hun hentet henne hadde hun tispen nettopp hatt ett valpekull.

Må legge til at dette har min venninne fått bevis for når hun spurte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er 200 registerte i Norge så begynner jo rasen å bli nevneverdig, da.

Om de ikke helsetestes i utlandet heller så hjelper det vel lite å importere. Men fine hunder... så litt på den da vi skulle ha nr 2, men jeg er for pysete til å gå for en sjelden rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er 200 registerte i Norge så begynner jo rasen å bli nevneverdig, da.

Om de ikke helsetestes i utlandet heller så hjelper det vel lite å importere. Men fine hunder... så litt på den da vi skulle ha nr 2, men jeg er for pysete til å gå for en sjelden rase.

200 registrerte gjelder ikke bare dem som bor og er født i Norge, men også hunder som får sendt inn stamtavle for å kunne stilles på NKK-utstillinger, bare for å presisere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS (med samboer) har vell erfaring og planlagt import av deres hunder, så det burde vell gå fint i demme sammenhengen også, regner jeg med? :)

Utlandet byr vell på flere oppdrettere enn Norge, så om man leter etter nåla i høystakken med helsetestede hunder, så burde vell det også finnes. Jeg har kun møtt Pippa til Soppen, hun er dritkul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja min bedre halvdel er generelt skeptisk til norske oppdrettere så tviler på at det blir norsk hund uansett rase.

Men synd det er såpass mye helseproblemer på en såpass liten rase.

Å kjøpe en hund etter foreldre med HD er ikke aktuelt uansett Norge eller utlandet

Men hvordan er det å bo med en? @SoppenCamilla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja min bedre halvdel er generelt skeptisk til norske oppdrettere så tviler på at det blir norsk hund uansett rase.

Men synd det er såpass mye helseproblemer på en såpass liten rase.

Å kjøpe en hund etter foreldre med HD er ikke aktuelt uansett Norge eller utlandet

Men hvordan er det å bo med en? @SoppenCamilla

Man skal være forsiktig i det store utland, og. Det er visstnok en del fri-hofter som er kjøpt og betalt, etter hva jeg har forstått (uten at jeg har noe bevis for dette).

Å bo med en er helt greit. Jeg har plutselig fått problemer med å ha to hunder sammen, etter at de hadde bodd sammen uten problemer i to år. Jeg aner ikke hva som skjedde. Men jeg er litt farga av dette, for det er slitsomt å få en hverdag der man til enhver tid må passe på å skille hundene så de ikke er alene sammen.

Før det, så var det fantastisk. Jeg skal prøve å gi svaret mitt mest mulig ut fra det.

Pippa er en veldig glad og energisk hund. Hun er alltid med om det skjer noe, men om det ikke skjer noe, så finner du henne opp ned i senga. Hun vokter litt, men alle ute i verden er potensielt nye bestekamerater, og hun er over gjennomsnittet glad i andre mennesker. Andre hunder er heller ikke noe problem, der også er de fleste potensielle bestekamerater, noe som merkes om det er lenge siden vi har møtt andre på turene våre. Vi har katt, noe som ikke er et problem, og det har heller aldri vært noe problem å ha henne med til Toril, og hennes katter. :) Jeg liker veldig godt størrelsen! Pippa er ei litt lita tispe, men jeg syns det er helt perfekt. Ikke så stor at det er noe problem å ha henne med over alt, og ikke så liten at du må passe på å ikke tråkke på henne. :P Det er heller ikke en rase som du må parkere om det blir for varmt. Hun er med på alt, uansett (selvsagt med forbehold, men tenker på sammenlignet med feks bullmastiff). Har inntrykk av at det generelt er lite jakt i dem (som i at de holder seg i nærheten og er ikke noe vanskelig å kalle inn på tur feks). Pippa har aldri stukket av for å jakte på noe, og hun er ekstremt lett å avbryte med stemmen, om jeg blir paranoid for at hun driver med noe. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soppen som bor med en spesifiserte jo dette med mentalitet, så jeg føler ikke at man er garantert en bra hund bare fordi foreldra i Romania er A/0-røntget foran og bak...

(Skreiv jeg før Soppen posta sitt innlegg, så ja :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...