Kastrering - for lav terskel?

[Guest 2ne]

Nok et elendig argument. Det er helt naturlig for oss jenter å ha mensen, likevel bli mange så syke at de ikke fungerer. Det er helt naturlig for ildere å ha løpetid også, men får de ikke paret seg, dør de! Det er helt naturlig for ville dyr å ha løpetid, men i vår kunstige setting, er det ikke lenger like naturlig. En naturlig følge av løpetid er paring, noe som kun skjer en brøkdel av gangene.

Okay, en skulle tro det ikke var nødvendig å bemerke det, men ilder og hund er ikke det samme. Hunder har ikke løpetid til de dør av det eller blir paret, de har løpetid i 3 uker, så går det stort sett 6 mnd til neste gang de løper.

Å dra inn at ilder må kastreres eller pares for å ikke dø, er i hvert fall et elendig argument, det finnes ikke relevant what so ever i forhold til kastrering av hund.

[Lene_S]

Okay, en skulle tro det ikke var nødvendig å bemerke det, men ilder og hund er ikke det samme. Hunder har ikke løpetid til de dør av det eller blir paret, de har løpetid i 3 uker, så går det stort sett 6 mnd til neste gang de løper.

Å dra inn at ilder må kastreres eller pares for å ikke dø, er i hvert fall et elendig argument, det finnes ikke relevant what so ever i forhold til kastrering av hund.

Jeg har IKKE sammenlignet hund og ilder et eneste sted. Jeg bare påpekte at å bruke "naturlig" som et argument ikke holder mål, og ga eksempler på det motsatte.

Endret 3. September 2015 av Lunatic

[Pixie]

Eloise, det er jo noe man må tenke på når flere her legger det frem som at det ikke fins noen grunn som er god nok til å kastrere hunden med mindre han har et medisinsk problem a la prostata. Det gjør jo at man føler seg fremstilt som en dårlig hundeeier når man, som meg, ser på kastrering som et middel til å få en mer avslappet hund dersom andre tiltak ikke fungerer. Jeg ser på det som bedre for hunden å bli kastrert og dermed få fjernet en stresskilde, på samme måte som jeg ser på det som bedre for hunden å bli omplassert dersom han blir svært stresset av å bo i by på tross av trening og adferdsterapi og eierne ikke kan flytte.

Og nei, jeg tenker ikke på hva som er bedre(lettere) for eier. Jeg tenker på at hverken dyr eller mennesker har godt av å gå med kroppen full av stresshormoner dersom man kan unngå det.

[Raksha]

Eloise, det er jo noe man må tenke på når flere her legger det frem som at det ikke fins noen grunn som er god nok til å kastrere hunden med mindre han har et medisinsk problem a la prostata. Det gjør jo at man føler seg fremstilt som en dårlig hundeeier når man, som meg, ser på kastrering som et middel til å få en mer avslappet hund dersom andre tiltak ikke fungerer. Jeg ser på det som bedre for hunden å bli kastrert og dermed få fjernet en stresskilde, på samme måte som jeg ser på det som bedre for hunden å bli omplassert dersom han blir svært stresset av å bo i by på tross av trening og adferdsterapi og eierne ikke kan flytte.

Og nei, jeg tenker ikke på hva som er bedre(lettere) for eier. Jeg tenker på at hverken dyr eller mennesker har godt av å gå med kroppen full av stresshormoner dersom man kan unngå det.

Heldigvis (?) så holder det at du og veterinær mener at det er medisinsk behov for kastrering.

Har kastrert to tisper og en hann kirurgisk, angret aldri. Heldigvis men det er ikke noe jeg ønsker å gjøre igjen. Hannen min med prostataissues blir kjemisk kastrert så lenge det holder, slutter å det å fungere så får vi ta det derifra.

[Elisabeth00]

Hvor ille skal hannhunden være før det er greit å kastrere på bakgrunn av adferd? Kastrering av hyperseksuell hund går vel glatt innunder medisinsk grunnlag? Hyperseksuelle hannhunder bør jo ikke gå i avl.

Har en venninne som virkelig gjør alt riktig med hannhunden sin, men han er ekstrem. De vurderer kjemisk kastrering (fått det anbefalt på medisinsk grunnlag), men avventer fordi de har lyst til å se om han faller på plass av seg selv. De gjør virkelig en strålende jobb med han, og han er en super hund på alle andre områder. Hva jeg hadde gjort vet jeg ikke, men jeg tror nok at jeg hadde gått for kjemisk kastrering på den hannhunden.

[Guest 2ne]

Jeg har IKKE sammenlignet hund og ilder et eneste sted. Jeg bare påpekte at å bruke "naturlig" som et argument ikke holder mål, og ga eksempler på det motsatte.

Du må gjerne mene at jeg kverulerer, jeg mener dog at argumentene dine er lite gjennomtenkte. Du drar stadig inn andre arter og sammenligner med hund, men sammenligninga er ikke reell, for hund er hund, de har ikke løpetid som katter eller ildere, og vil ikke ha de samme plagene som katter eller ildere har - som er grunnen til at vi kastrerer katter og ildere. Vi spiser heller ikke hund, så vi kan ikke kastrere de bare fordi vi kastrerer griser, og hunder blir sjeldent et halvt tonn digre og derfor uhåndterlige, så vi kastrerer de ikke selv om vi gjør det med hest.

Endret 3. September 2015 av Lunatic

[MissHeike]

Naboen min har løpetid just nu.

Jeg går unna hjørnet de bor på og har til tider en veldig ivrig gutt som mener han er utrolig deilig og klar nuh med en gang. Han piper og bærer seg inne, men meh.

At hannhunder oppfører seg som idioter når en tispe har stådager er da ikke noe merkelig? Det er naturlige instinkter, om noen er mer ivrige enn andre er nok sant, og noen er drittsekker, men likevel har man valgt å ha hannhund så får man tåle det. Fordi han reagerer fordi en nabotispe har løpetid er ikke bra nok grunn for kastrering.

Å kastrere tispa fordi den kanskje kan få kreft er heller ikke god nok grunn. Hvis tispa har gjenntatte problemer rundt løpetiden så har man jo en grunn for å kastrere. Men å kastrere hun fordi hun kanskje får kreft er for tynt.

Jeg vil tro det er litt enklere å få tak i hunder på rømmen enn katter også, jevnt over. Jeg syns det var fryktelig når Mikkel ble kastrert, det var helt forferdelig å legge han i narkose å se på den slappe kroppen som bare pustet. Det er ikke så mye ubehag om du kastrerer innehannkatta di. Det lille snittet i pungen lukker seg kjempefort å du er max uheldig om han får en infeksjon, hannkatta er helt frisk og fin når den kommer over den værste narkosen og burde være ved full helse normalt innen ett døgn. Mens på hannhunden til en venn som nylig ble kastrert gikk han med skjerm i ei uke å fikk en infeksjon i pungen, kan ikke ha vært godt. Det er forskjellig der også rett og slett.

Hunnkatter kan få løpetid rett etter hverandre og får da aldri fred fra stresset rundt løpetiden med mindre de blir parret. Det er også veldig annerledes fra hundens løpetid som kommer 1-2 ganger i året. Så hvorfor er det okay å røske ut livmoren på en hund du ikke vet at vil få problemer med det? Er vel bare enklere å slippe å ha det peset I guess.

[Eloise]

Eloise, det er jo noe man må tenke på når flere her legger det frem som at det ikke fins noen grunn som er god nok til å kastrere hunden med mindre han har et medisinsk problem a la prostata. Det gjør jo at man føler seg fremstilt som en dårlig hundeeier når man, som meg, ser på kastrering som et middel til å få en mer avslappet hund dersom andre tiltak ikke fungerer. Jeg ser på det som bedre for hunden å bli kastrert og dermed få fjernet en stresskilde, på samme måte som jeg ser på det som bedre for hunden å bli omplassert dersom han blir svært stresset av å bo i by på tross av trening og adferdsterapi og eierne ikke kan flytte.

Problemet er at veldig mange kastrerer så tidlig at hunden selvfølgelig er en hormonbombe fordi den er tenåring. Det er lett å glemme når man står midt i det og føler man har en voksen hund at den faktisk ikke er "ferdig" enda.

Noen hunder er helt grusomme som valper. Alle snakker om hvor herlig valpetiden er, men noen ender opp mer marerittvalper som er så slitsomme at fy. Andre får hunder som er hormonbomber som unghunder, og oppfører seg som noen duster. Dette er faser i livet som alle må igjennom, og noen blir sterkere påvirket enn andre, for så å gå seg til. Jeg synes ikke det er rett å kastrere før man vet om det er unghundfakter eller faktiske hormonproblemer. En hund med problemer skal selvfølgelig får hjelp, og det tror jeg de fleste mener.

[Lene_S]

Naboen min har løpetid just nu.

Jeg går unna hjørnet de bor på og har til tider en veldig ivrig gutt som mener han er utrolig deilig og klar nuh med en gang. Han piper og bærer seg inne, men meh.

At hannhunder oppfører seg som idioter når en tispe har stådager er da ikke noe merkelig? Det er naturlige instinkter, om noen er mer ivrige enn andre er nok sant, og noen er drittsekker, men likevel har man valgt å ha hannhund så får man tåle det. Fordi han reagerer fordi en nabotispe har løpetid er ikke bra nok grunn for kastrering.

Å kastrere tispa fordi den kanskje kan få kreft er heller ikke god nok grunn. Hvis tispa har gjenntatte problemer rundt løpetiden så har man jo en grunn for å kastrere. Men å kastrere hun fordi hun kanskje får kreft er for tynt.

Jeg vil tro det er litt enklere å få tak i hunder på rømmen enn katter også, jevnt over. Jeg syns det var fryktelig når Mikkel ble kastrert, det var helt forferdelig å legge han i narkose å se på den slappe kroppen som bare pustet. Det er ikke så mye ubehag om du kastrerer innehannkatta di. Det lille snittet i pungen lukker seg kjempefort å du er max uheldig om han får en infeksjon, hannkatta er helt frisk og fin når den kommer over den værste narkosen og burde være ved full helse normalt innen ett døgn. Mens på hannhunden til en venn som nylig ble kastrert gikk han med skjerm i ei uke å fikk en infeksjon i pungen, kan ikke ha vært godt. Det er forskjellig der også rett og slett.

Hunnkatter kan få løpetid rett etter hverandre og får da aldri fred fra stresset rundt løpetiden med mindre de blir parret. Det er også veldig annerledes fra hundens løpetid som kommer 1-2 ganger i året. Så hvorfor er det okay å røske ut livmoren på en hund du ikke vet at vil få problemer med det? Er vel bare enklere å slippe å ha det peset I guess.

Jeg mener (åpenbart) at det er god nok grunn, etter mine prioriteringer, å kastrere for å forhindre sykdom hun har 50% sjanse til å få. Hvis Ayla hadde vært i den halvparten som blir syke, så vet jeg at jeg hadde angret veldig fordi jeg kunne ha forhindret det. Det er sånn hjernen min fungerer, jeg angrer på det jeg IKKE har gjort, fremfor på det jeg har gjort. Mange tenker jo åpenbart ikke som meg, så det er jo tydeligvis ikke noe stort problem at noen få av oss har denne prioriteringen. Det går ikke ut over noen her på noen måte, og siden de veterinærene jeg snakket med om dette støttet meg, så er det jo ikke dyreplaging heller. Så hvorfor ikke bare si at "greit, ditt valg, men jeg ville ikke gjort det". Jeg har ikke prøvd å presse noen til det samme valget, jeg har kun forsøkt å argumentere for hvorfor jeg gjorde det. Er jeg den eneste her som overhodet ikke er interessert i å ta valget for noen andre enn meg selv og mine dyr?

(dette var like mye til resten her, ikke bare deg)

Så vidt meg bekjent, så regnes kastrering av både hannhunder og hannkatter som rutineoperasjon, altså lavrisiko. Selvfølgelig, hunder har jo fysisk større baller enn katter, så det vil kreve et par sting, alt etter størrelse på bikkja, men infeksjonsfaren bør ikke være vesentlig større (en fagperson må gjerne rette på meg). Uflaks finner du i begge gruppene, slik som den hannhunden du kjenner. At du kjenner en som fikk infeksjon, betyr ikke at infeksjonsfaren er større Ubehaget skal, etter det jeg vet, ikke utgjøre nevneverdig forskjell mellom hund og katt, heller. Det er en lite invaderende operasjon hos begge arter.

Jeg er fullt klar over at løpetid hos katter er noe helt annet enn for hund. Det er også derfor løpetiden i seg selv ikke engang var med i vurderingen jeg tok. Det er selvsagt en bonus at hun ikke får løpetid, at hun slipper hormoner som raser rundt i kroppen, selv om det bare hadde skjedd 2 ganger i året. Det er behagelig å slippe å tenke på det, og det er helt toppers at hun kommer overens med alle tisper, også de som vanligvis ikke liker andre tisper. Men disse tingene var som sagt bonus, og overhodet ikke avgjørende i min beslutning. Og (også nevnt før), jeg hadde gladelig røsket ut min egen livmor dersom jeg visste at det ville forhindre sykdommer jeg hadde 50% sjanse for å få. Så basic er jeg bygget opp

[Maria]

Fra dyrevelferdsloven:

"Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."

Hvordan kan man si at preventive tiltak er særlige grunner? Hvorfor er preventive tiltak for å kanskje bevare én hunds helse en særlig grunn fremfor andre hunders helse?

At mange veterinærer er for å kastrere er ikke noe vesentlig i mine øyne - de kan være drevet av profitt som alle andre yrkesgrupper. Ei heller vet alle veterinærer hva som faktisk er best mtp adferd. De kan ha like ulikt syn de som oss "andre".

- Maria

[Guest Belgerpia]

Du påpeker din erfaring, og det er veldig bra, men du må huske på at den gjennomsnittlige hundeeieren verken har så lang erfaring eller like stor interesse. For de fleste er hverdagslydighet mer enn nok, og de har verken tid eller interesse for å trene og terpe på større utfordringer. Spesielt ikke når det finne andre, og enklere løsninger. Mener du, og andre her, at disse ikke er egnet som hundeeiere? Skal det være sånn at kun de som har mulighet og interesse av å legge ned timevis med trening hver uke kan skaffe seg hund? Det er ihvertfall ikke sunt for avlssiden, vil jeg påstå, da blir genpoolen veldig snever, for da er det ikke mange hunder som trenger å bli født hvert år.

Det er ingen menneskerett å ha hund, og har man ikke tid til å gi hunden det den trenger av fysisk mosjon, oppdragelse og psykisk stimuli så er man uegnet som hundeeier og bør vurdere akvarium. Så ja, har man ikke tid til dette så er man ikke egnet som hundeeier.

Og du kan ikke i ene øyeblikket si at en stressa hannhund har det bedre som kastrert samtidig som du mener at genpoolen blir innsnevret dersom folk uten interesse for hundens beste får kjøpe hund - for hvordan mener du genpoolen blir bedre av at hvermansen kastrerer bikkja si over en lav sko?

Det som vil føre til innsnevra genpool er dersom kastrering blir det vanlige for late folk som ikke gidder å ta jobben med oppdragelse. DA lir genpoolen innsnevra og det er KUN de få individene som oppdretter selv velger å beholde som kan gå i avl. DET er ødeleggende for enhver rase.

Så mitt råd er - har du ikke tid, ork og gidd til å gi en hund det den krever - avstå fra å kjøpe hund.

[Guest Bølla]

Har jeg noe stede gitt uttrykk for at jeg tror kastrering garanterer en frisk hund og et langt liv? I så fall beklager jeg, for jeg forstår selvfølgelig at det er en haug med andre ting som kan ramme Ayla. Men jeg vet 100% sikkert at hun verken vil få kreft i livmor og/eller eggstokk, eller livmorbetennelse. Har forøvrig hatt en katt som nesten døde av lukket livmorbetennelse, før kastrering av hunnkatter ble vanlig, så mulig det har påvirket meg til å være ekstra redd for dette.

På denne siden står dette. Selv om det fortsatt er jurkreft, så er det skremmende:

Her står dette:

Ang livmorbetennelse:

Nå er ikke jeg ekspert, men vil anta at det er nogenlunde likt for Norge?

Og innbilt svangerskap:

Sunn fornuft tilsier jo dermed at over halvparten av alle tisper vil få et eller flere av disse problemene. For jeg regner med at det ikke er sånn at de 40% som får innbilt også for alt det andre, og dermed kansellerer ut andre tisper. Var dette gode nok kilder? Slike tall skremte meg nok i hvertfall

Du står også i fare for å få kreft, faktisk vil statistisk sett du, din mor eller din far få kreft i løpet av din levetid. Lever dere lenge vil flere få kreft, og har dere arvelige komponenter for det vil sannsynligheten være enda høyere. Både mennesker og dyr blir syke.

Jeg har to store hannhunder og i snar fremtid kommer det nok en hannvalp. Tre forskjellige type hunder, en av dem er forventet å være hyperseksuell, en av dem er forventet å være samkjønnsaggressiv. Valpen er ikke klar over det, men han kommer til å få juling av den gode sorten. Ingen av disse forventningene har slått ut. Jeg har aldri og jeg vil aldri utsette en hund for kastrering med mindre det er medisinsk nødvendig (prostatakreft, skade osv). Det er svært mange negative følger ved kastrering, og de veier i de fleste tilfeller aldri opp for noen av de såkalte fordelene.

Nå er ikke jeg noe "tispemenneske", men jeg har veldig mange venner som har tisper. Innbildt drektighet er en helt normal tilstand hos en intakt tispe, det er ikke en sykdom. Og vet du hvorfor så mange tisper får livmorhalsbetennelse? Fordi eierne ikke aner hva det vil si å ha hund eller hva hormonsykluser betyr. Det er stressende for tisper om de ofte blir innbildte i så stor grad at de produserer melk og bygger reder, og dette påvirker selvfølgelig også kroppen. Naboen min har to tisper (jakthunder), og så fort de nærmer seg disse innbildte periodene så blir hundene som konsentrasjonsfanger. De må mosjoneres mye, de får ikke så mye mat og de ser generelt litt triste ut. Men de går altså aldri inn i disse ekstreme innbildtfasene som andre opplever nettopp fordi eieren vet hva hun driver med, hun har hatt hunder i over 40 år. I tillegg så er det veldig stor forskjell på eiere som har små veskehunder og eiere av større hunder, de førstnevnte lar som regel hundene markere på alt de vil, de leser ikke kroppsspråk og signaler like godt.

Jeg har da to tisper på den ene siden og rett over gaten bor det også bare tisper. I teorien skulle mitt liv vært et ******* siden disse tispene aldri har løpetid samtidig, men vi lever alle i fin harmoni.

Liten fotnote;

An objective reading of the veterinary medical literature reveals a complex situation with respect to the longterm health risks and benefits associated with spay/neuter in dogs. The evidence shows that spay/neuter correlates with both positive AND adverse health effects in dogs. It also suggests how much we really do not yet understand about this subject.

On balance, it appears that no compelling case can be made for neutering most male dogs to prevent future health problems, especially immature male dogs. The number of health problems associated with neutering may exceed the associated health benefits in most cases.

For female dogs, the situation is more complex. The number of health benefits associated with spaying may exceed the associated health problems in many (not all) cases. On balance, whether spaying improves the odds of overall good health or degrades them probably depends on the age of the dog and the relative risk of various diseases in the different breeds.

The traditional spay/neuter age of six months as well as the modern practice of pediatric spay/neuter appear to predispose dogs to health risks that could otherwise be avoided by waiting until the dog is physically mature, or perhaps in the case of many male dogs, foregoing it altogether unless medically necessary.

The balance of long-term health risks and benefits of spay/neuter will vary from one dog to the next. Breed, age, and gender are variables that must be taken into consideration in conjunction with non-medical factors for each individual dog. Across-the-board recommendations for all dogs do not appear to be supportable from findings in the veterinary medical literature.

Her er mer

[AnnChristin]

Vi har nettopp kjøpt hannvalp, og har null interesse for eller kunnskaper om avl. Vi bor i et nabolag med flere hunder av begge kjønn, bl.a. har naboen ei husky-tispe. De av dere som mener at hormonelle utfordringer ikke er grunn nok til å kastrere, hvordan mener dere vi skal løse utfordringene som unektelig vil komme? Skal vi holde hunden vår inne i tre uker to-tre ganger i året om han blir fullstendig forstyrra av naboen? Er det godt hundehold å holde ham intakt om det gjør at han er kjempefrustrert, ukonsentrert og sliten fordi hormonene herjer, når vi er 100% sikre på at han aldri vil bli brukt til avl? Eller mener dere det er uetisk av oss å kjøpe hund når vi har andre hunder i nabolaget og ikke har mulighet til å bytte bolig på mange år?

Hvordan vet du at det kommer til å bli et problem? Jeg har to hannhunder, en på 4 1/2 og en på 2. Har omgått løpetisper i løpetiden tilogmed og bortsett fra litt mer snusing var det ingen reaksjon. De kom hjem og spiste like herlig som vanlig og la seg for å sove. De blir like forstyrra av løpetisper som de blir av katta

Eldstemann hos meg er også krypt, men kunne aldri falle meg inn å kastrere. Sjangsen for testikkelkreft er uansett så liten at risikoen under operasjon er større enn faren for kreft! Og at en bekjent hund i Sverige nettopp døde under operasjonen for nettopp fjerning av testikkel ved krypt gjør meg bare enda mer overbevist i mitt valg! Da tar jeg heller ultralyd fra tid til annen for å se at den ikke surrer seg rundt noen kroppsorganer o.l.!

[Lene_S]

Det er ingen menneskerett å ha hund, og har man ikke tid til å gi hunden det den trenger av fysisk mosjon, oppdragelse og psykisk stimuli så er man uegnet som hundeeier og bør vurdere akvarium. Så ja, har man ikke tid til dette så er man ikke egnet som hundeeier.

Og du kan ikke i ene øyeblikket si at en stressa hannhund har det bedre som kastrert samtidig som du mener at genpoolen blir innsnevret dersom folk uten interesse for hundens beste får kjøpe hund - for hvordan mener du genpoolen blir bedre av at hvermansen kastrerer bikkja si over en lav sko?

Det som vil føre til innsnevra genpool er dersom kastrering blir det vanlige for late folk som ikke gidder å ta jobben med oppdragelse. DA lir genpoolen innsnevra og det er KUN de få individene som oppdretter selv velger å beholde som kan gå i avl. DET er ødeleggende for enhver rase.

Så mitt råd er - har du ikke tid, ork og gidd til å gi en hund det den krever - avstå fra å kjøpe hund.

Nei, det er ingen menneskerett, men det er en så stor berikelse i mange liv at jeg synes grensen bør settes så lav som det er forsvarlig med dyrevelferden som førsteprioritet. At bikkja skal få dekket sine behov for mosjon og stimuli er for meg en selvfølge, og et minimumskrav. Hvis det er kastrering som skal til for at noen mennesker skal føle at de mestrer, så gjerne for meg. Hvis de ellers klarer å dekke hundens behov, og de koser seg med å ha hund, så er kastrering et langt alternativ enn å omplassere fordi de synes det er slitsomt med hormoner på speed. Selvfølgelig, i en ideell verden hadde alle syntes hormonmaset bare var sjarmerende, men jeg legger merket til en ting her. Alle dere skriver at sånt må man regne med når man har hund, og det må man bare trene og trene på, og holde ut. Men hvorfor må man det? Eller, rettere sagt, hvorfor må bikkja leve med det? For meg er det dyra det handler mest om, ikke eierne. Bare fordi dere trener bikkja til å undertrykke det den føler, så betyr ikke det at den har det det spøtt bedre med seg selv. Jeg vet ikke, og det gjør ikke dere heller. Men jeg (og mange andre) mener at mine dyr skal slippe å forholde seg til en del som ikke lenger får utfolde seg naturlig. Mennesker blir jo også seksuelt frustrerte, men vi kan rasjonalisere, det kan ikke dyr.

Kutt å å legge ord i munnen på meg. Jeg har aldri skrevet noe sted at folk uten interesse for hundens beste skal få kjøpe hund. Eller mener du helt seriøst at det aller beste for en hund er å leve livet med hormoner rasende rundt i kroppen, men uten tillatelse til å bruke dem til det de er ment til?

Jeg har forøvrig heller aldri skrevet at hvermannsen skal kastrere bikkjene sine. Jeg har skrevet at de som føler det er riktig for sin hund bør få lov til det, uten å bli sett ned på eller fordømt. Og jeg vet ikke hvor mange måter jeg kan si dette på: Genpoolen blir ikke påvirket overhodet av at de som ikke vil avle på bikkja si kasterer den. Selv intakt er den uaktuell, utilgjengelig, ute av regnestykket.

Du står også i fare for å få kreft, faktisk vil statistisk sett du, din mor eller din far få kreft i løpet av din levetid. Lever dere lenge vil flere få kreft, og har dere arvelige komponenter for det vil sannsynligheten være enda høyere. Både mennesker og dyr blir syke.

Jeg har to store hannhunder og i snar fremtid kommer det nok en hannvalp. Tre forskjellige type hunder, en av dem er forventet å være hyperseksuell, en av dem er forventet å være samkjønnsaggressiv. Valpen er ikke klar over det, men han kommer til å få juling av den gode sorten. Ingen av disse forventningene har slått ut. Jeg har aldri og jeg vil aldri utsette en hund for kastrering med mindre det er medisinsk nødvendig (prostatakreft, skade osv). Det er svært mange negative følger ved kastrering, og de veier i de fleste tilfeller aldri opp for noen av de såkalte fordelene.

Nå er ikke jeg noe "tispemenneske", men jeg har veldig mange venner som har tisper. Innbildt drektighet er en helt normal tilstand hos en intakt tispe, det er ikke en sykdom. Og vet du hvorfor så mange tisper får livmorhalsbetennelse? Fordi eierne ikke aner hva det vil si å ha hund eller hva hormonsykluser betyr. Det er stressende for tisper om de ofte blir innbildte i så stor grad at de produserer melk og bygger reder, og dette påvirker selvfølgelig også kroppen. Naboen min har to tisper (jakthunder), og så fort de nærmer seg disse innbildte periodene så blir hundene som konsentrasjonsfanger. De må mosjoneres mye, de får ikke så mye mat og de ser generelt litt triste ut. Men de går altså aldri inn i disse ekstreme innbildtfasene som andre opplever nettopp fordi eieren vet hva hun driver med, hun har hatt hunder i over 40 år. I tillegg så er det veldig stor forskjell på eiere som har små veskehunder og eiere av større hunder, de førstnevnte lar som regel hundene markere på alt de vil, de leser ikke kroppsspråk og signaler like godt.

Alle står i fare for å kreft, men jeg vet at fordi ingen i min familie har fått (ennå), så har jeg sannsynligvis lav risiko. Hadde f.eks. mamma fått brystkreft, så hadde jeg tatt en test for å sjekke min risiko. Og hadde den vært høy, 25% eller høyere, så hadde jeg fjernet puppa ASAP. Det samme gjelder livmora. Man kan selvfølgelig ikke garantere mot alt her i verden, men man kan begrense mulighetene. Det skjer hele tiden her i verden. Så hvorfor er det da så galt å sørge for at den jeg er aller mest glad i her i verden ikke kan få de sykdommene som er aller vanlig på hund, når sannsynligheten er så enorm for at hun vil få det?

[Guest 2ne]

Ja, det står deg fritt å kastrere din hund om du ønsker det. Det står meg fritt å mene at kastrering av friske hunder er en uting, på lik linje som kupering. Å fjerne friske kroppsdeler fra en hund er for meg moralsk forkastelig, det er hverken kranglete eller kverulerende, det er en meningsytring. At du ikke liker den, er ditt problem.

Endret 3. September 2015 av Lunatic

[rosinbolle]

Jeg synes ikke at hvermansen som ikke takler at hannhunder er nettopp det, spesielt når de er unghunder, skal få lov til kastrering bare fordi det er koselig med hund. Da får de gå for tisper, mindre krevende raser eller som 2ne skriver, akvarium. De færreste hannhunder er overhormonelle, og enda færre har rukket å vise det når de er unge. Jeg mener at det er noe moralsk galt når vi utsetter dyr for en operasjon for å gjøre det behagelig for oss. For det er det det handler om. Seksuell frustrasjon er ikke så ille altså, og hormonene herjer ikke like mye gjennom kroppen som det framstilles her. Dessuten er det mange dyr som aldri får parret seg i naturen også, fordi det er større og sterkere hanner som har førsterett på damene... Jeg skjønner ikke hvorfor du føler deg så fordømt? Du skriver på et diskusjonsforum og da må du regne med at folk er uenige med deg og vil prøve å plukke argumentene dine fra hverandre. Det er for øvrig relativt vanlig at oppdretter har tisper med valper hos seg, så oss vanlige dødelige slipper å ta valpestyret. Å låne ut en hannhund til avl kan da vel ikke være noe stress, han skal jo bare parre seg og det var det. Hadde jeg fått en forespørsel fra en oppdretter om bruk av hunden min hadde jeg ikke satt meg på bakbena dersom jeg også syntes det var en god hund som har noe bra å tilføre rasen... Da er det jo dumt å kastrere. Ellers går det an å gjøre tiltak hvis hunden blir gira av nabotispene. Som å ikke la den snuse og slikke i seg tispeflekker når man går tur, eller putte bikkja i bilen og kjøre til et annet område for å gå tur. Jeg synes ikke det er noe problem å endre retning og gå en annen vei enn planlagt om hunden min har fått en veldig, veldig interessant fert og haler og drar for å komme seg fram. Jeg er allergisk mot sånn oppførsel, så da blir det enten kort bånd eller tur et annet sted. Det handler ikke om at jeg synes hannhundoppførsel er sjarmerende, for det er det ikke. Det handler om at så lenge hunden min er en frisk, normal hannhund, så trenger han ballene sine. Testosteronet har en funksjon utover parring og med mindre det er medisinsk nødvendig å fjerne dem så skal han få lov å beholde det.

[Eloise]

Nei, det er ingen menneskerett, men det er en så stor berikelse i mange liv at jeg synes grensen bør settes så lav som det er forsvarlig med dyrevelferden som førsteprioritet. At bikkja skal få dekket sine behov for mosjon og stimuli er for meg en selvfølge, og et minimumskrav.

Mens for meg er det et minimumskrav at hunden skal få slippe å bli lagt i narkose og skjært i uten medisinsk grunn. Hvis en normal, frisk hund må få klusset med hormonene og bli operert for at eier skal klare med den, så mener jeg at de ikke egner seg som hundeeier.

[Guest Bølla]

Alle står i fare for å kreft, men jeg vet at fordi ingen i min familie har fått (ennå), så har jeg sannsynligvis lav risiko. Hadde f.eks. mamma fått brystkreft, så hadde jeg tatt en test for å sjekke min risiko. Og hadde den vært høy, 25% eller høyere, så hadde jeg fjernet puppa ASAP. Det samme gjelder livmora. Man kan selvfølgelig ikke garantere mot alt her i verden, men man kan begrense mulighetene. Det skjer hele tiden her i verden. Så hvorfor er det da så galt å sørge for at den jeg er aller mest glad i her i verden ikke kan få de sykdommene som er aller vanlig på hund, når sannsynligheten er så enorm for at hun vil få det?

Visse raser er disponerte for kreft, vil du gjøre noe med det kan du avstå fra å kjøpe nettopp disse rasene eller forsøke å påvirke avlen andre steder. Nå viser all forskning til at kastrering av dyr i de fleste tilfeller ØKER faren for kreft og andre lidelser ellers i hundekroppen, ikke det motsatte som du hevder. Ikke bare skader du hunden mentalt, men du er også med på påføre mulig lidelse hos din egen hund. I tillegg er det som nevnt mange eiere som lar tisper gå innbildt (alle tisper er innbildte, men tenker nå på melk i patter, redebygging osv) noe som igjen er svært negativt. Det meste er basert på total uvitenhet om det meste, noe du beviser godt i denne tråden.

Og ja, selvfølgelig innskrenkes genpoolen. Om en hund bør avles på vet man ikke før den er nærmere 3 år, det er svært vanskelig å si hvilke dyr som er egnet for avl av en alder på 6 måneder.

[MissHeike]

Hvis du ikke sammenligner hund og ilder - hund og katt - hund og menneske - hund og hest, hvorfor trekker du de inn da? Når det ikke er relevant hva som gjeller på andre arter, men hva som gjeller arten hund. Når man trekker inn ilder som argument for hvorfor det er greit å kastrere hunden sin så kan det vel leses som en sammenligning.

[Elisabeth00]

Jeg lurer fremdeles på dette, kanskje noen med erfaring med hannhunder har noen tanker bak det?

Hvor ille skal hannhunden være før det er greit å kastrere på bakgrunn av adferd? Kastrering av hyperseksuell hund går vel glatt innunder medisinsk grunnlag? Hyperseksuelle hannhunder bør jo ikke gå i avl.

[Lene_S]

Hvis du ikke sammenligner hund og ilder - hund og katt - hund og menneske - hund og hest, hvorfor trekker du de inn da? Når det ikke er relevant hva som gjeller på andre arter, men hva som gjeller arten hund. Når man trekker inn ilder som argument for hvorfor det er greit å kastrere hunden sin så kan det vel leses som en sammenligning.

Skal du begynne også nå? Leste du innlegget der ilder ble nevnt? Det ble tilfeldig brukt som eksempel på at kun fordi løpetid er naturlig, så er det ikke automatikk i at det er problemfritt i vår varetekt. Det var et eksempel, ikke en sammenligning. Det ble ikke brukt som et argument for kastrering på hund, katt eller menneske for den saks skyld. Hvorfor er dette så himla vanskelig å forstå? Når jeg i tillegg har forsøkt og forsøkt å forklare, på stadig nye måter, at jeg ikke sammenlignet noen ting med hund, jeg hang meg opp i begrepet "naturlig", så blir jeg faktisk både frustrert og oppgitt. Her er innlegget jeg nevnte ilder i, kan du være så snill å kopiere teksten og utheve "hund"? Kan du også utheve der jeg bruker ilder som argument for kastrering?

Nok et elendig argument. Det er helt naturlig for oss jenter å ha mensen, likevel bli mange så syke at de ikke fungerer. Det er helt naturlig for ildere å ha løpetid også, men får de ikke paret seg, dør de! Det er helt naturlig for ville dyr å ha løpetid, men i vår kunstige setting, er det ikke lenger like naturlig. En naturlig følge av løpetid er paring, noe som kun skjer en brøkdel av gangene.

Hest har jeg forøvrig ikke nevnt et kvidder om, for jeg kan ikke en tøddel om hester. At jeg har trukket katter inn i diskusjonen, og da spesifikt hannkatter som bor inne, er fordi deres situasjon er sammenlignbar med hannhunders. Selv om hunder og katter er meget forskjellige, så har de en del biologiske trekk som er forholdsvis like, og man kan da trekke fysiologiske sammenligninger. Hannkatter og hunnhunders formeringsdrifter er veldig like. Jeg var nysgjerrig på hvorvidt denne bastante holdningen om at det er fy-fy å operere bort friske kroppsdeler, også strakk til til andre dyrearter i tilsvarende situasjon. Men nysgjerrighet er tydelig også fy-fy her

[Guest Bølla]

Jeg lurer fremdeles på dette, kanskje noen med erfaring med hannhunder har noen tanker bak det?

Kan hyperseksualitet måles? Kan det defineres og påvises? Av hvem? Hva ligger bak? Problemet med å skylde på noe sånt er at det baserer seg på synsing og sjeldent fakta. En hund kan godt bli hyperseksuell av eiere som lar hannhunder pisse overalt og alltid i den lille flexilinen mens de koser seg på tur. Spesielt er dette tydelig på småhunder som stort sett aldri opplever grensesetting eller generell oppdragelse. Som regel grunner det i manglende kunnskaper hos eiere det også, men jeg vil ikke heller ikke påstå at kåthet er et problem.

Jeg registerer at du overser alle saklige argumenter mot kastrering,

Hvordan tror du egentlig at vi som har flere store hannhunder overlever? Jeg har attpåtil to stykker som er ganske glad i damer fra naturens side.

Endret 3. September 2015 av Mirai
Fjernet OT kommentar

[Pixie]

På bakgrunn av ekstreme raser-tråden vil jeg bare gjenta til det kjedsommelige: at jeg er for kastrering i gitte situasjoner betyr IKKE at jeg ikke gidder å oppdra bikkja mi!

[Siri]

Jeg lurer fremdeles på dette, kanskje noen med erfaring med hannhunder har noen tanker bak det?

Nå skal jeg ikke uttale meg særlig mye om dette, men det finnes nok mål på hvor mye testosteron som er normalt for hannhunder, og at nivåer over dette kan tyde på hyperseksualitet (og da går det ikke på adferd men kjemiske mål).

Jeg tror forresten aldri jeg har vært borti hyperseksuelle hannhunder, men jeg har opplevd hannhunder med dårlig oppdragelse og selvkontroll .

Hvordan tror du egentlig at vi som har flere store hannhunder overlever? Jeg har attpåtil to stykker som er ganske glad i damer fra naturens side.

Til hennes forsvar var det vel det helsemessige aspektet som gjorde at hun kastrerte sin tispe - ikke manglende evne eller vilje til å oppdra hunden.

Jeg vokste opp med hannhunder i huset i et boligfelt med både tisper og hannhunder - og jeg kan ikke huske at det en eneste gang var problemer i forhold til hannhundene og løpetid. Jeg har selv hatt to hannhunder sammen med tisper av den rasen jeg har nå - og jeg har heller ikke med dem opplevd noe som helst stress eller problemer mht løpetid på egne eller andres tisper. Joda, glade i å lukte på deilige flekker har de vært, men flekk er flekk - og når den er passert så er det hele glemt. Ikke noe stress med det liksom. Når tispene jeg har hatt har hatt løpetid, så har hannhunden vært opptatt av å holde kontroll og sjekke nå og da, men ingen av dem har sluttet å spise pga løpetid, det har ikke vært piping og masing heller. Det er kanskje to dager med litt stress når tispa står, men så er alt greit. Det kunne liksom ikke falle meg inn å verken kastrere hannhund eller tispe pga dette. Ei heller pga potensielle helsemessige problemer. Ingen av mine tisper har hatt problemer med jursvulster, og bare en tispe fikk en begynnende livmorbetennelse rett etter valping. Den ble forøvrig slått tilbake enkelt og greit med en antibiotikakur og hun fikk det aldri mer igjen.

Jeg hørte forresten på radioen i morges et intervju med en lege ang menn og lave testosteronverdier - og det var visst en vesentlig økt risiko for prostatekreft for menn med lave testosteronnivåer... Det er jo også noe å ta med i betraktning, for jeg antar det samme KAN gjelde for hunder også.

... og akkurat nå ligger begge hundene her i huset og slapper av og koser seg - den ene er en dameglad hannhund, den andre ei tispe med løpetid

[Aslan]

Hyperseksualitet kan vel måles medisinsk (hormonnivåer), men av det jeg har lest av det er drt ganske sjeldent. Mitt inntrykk er at storparten av de som kastreres på det grunnlaget har ulydige bikkjer uten grenser eller eiere som ikke skjønte hva de fikk i hus og skulle hatt ikea-bamse. Kastrering er greit i noen tilfeller, men som mange her skjønner jeg ikke behovet for å røske ut organer før bikkja er voksen og man vet hva slags hund man har. Pubertet kan være en slitsom fase, også for hunder, men de fleste lander, riktignok ikke alltid før de er 3 år, men de fleste blir jo voksne tilslutt Jeg tipper at de færreste her oppfører seg likt voksne og når de var 13-14 år..

Er ingen erfaren hannhundeier, men har en tass på 4,5 år og kjenner mange av ulikt kjønn både som vi passer og trener med. Og jeg kjenner heldigvis få av de som uler og stresser uten pause pga løpetid. På min merker jeg økt interesse for å snuse på tisseflekkene, men det er ikke verre enn at han får beskjed om å gå videre, og gjør det uten problem. Dette er en spisshund, så han er jo relativt selvstendig som type, men allikevel kan han lære seg det Samme på treninger på klubben, jeg er av de som jubler om det kommer tisper med løpetid der, for det er helt strålende å jobbe med. Joda, det krever mer av meg og at jeg gir ham litt kortere økter, men på ingen måte umulig, og krapylet kan fint ligge i fellesdekk og lignende med løpetisper uten å frike ut, han er jo på jobb. Siden han var ung har han vært _utfordret_ til å takle løpetisper, ikke beskyttet fra de.

Selv når han hadde høyløpsk tispe i hus på parringsbesøk var det jo ikke noe ustyrlig, begge spiste og sov som vanlig, sov tilogmed sammen, og holdt på ellers liksom. Siste natta (var adskilt på natta), var min pipete på morgenen, men that's it, tror han merket at stådagene var på vei til å bli ferdig. Når hun dro lette han litt etter henne, og så la han seg og sov, uten at vi hadde gjort noe utover å fjerne håndklærne hun hadde sovet på liksom.

Har på ingen måte noe inntrykk av at han er noen eksepsjonell hund på dette området, tvert i mot temmelig gjennomsnittlig og normal.