Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 288
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet er vel at alt for mange inkompetente mennesker skaffer seg hannhunder .

Da er hunden din i puberteten, og jeg ser faktisk ingen grunn til å ikke jobbe seg gjennom det. Ja, han har forandret seg, men det går over. Med at han er dominant, mener du at han prøver å ri på alt

Hopper kan styre sin egen brunstsyklus og kan bedekkes/parres omtrent hele året, men de velger som oftest sommer/våren å la hingsten bedekke grunnet egnet tid å ha føll, men en hingst vil alltid ønske

Skrevet

Jeg mener soleklart at de med blandingshunder og hunder med alvorlige sykdommer/adferdsvansker burde få kastrere hunden sin. Hvorfor? Fordi vi har kanskje ikke kommet dit ennå der det kastes valper til alle å enhver, der det er fullt på alle gårder og kenneler. Men det tar ikke mange årene før vi er der. Vanlige middels interesserte hundefolk parrer familiehunden med hvemsomhelst sin hund fordi de vil ha et avkom av hunden sin siden den er så forbanna snill og god. De sitter igjen med 4 valper etter de har valgt sin, og gir resten vekk til en billig slant bare for å bli kvitt valpene. Noen som har allergi, vil teste om de vil ha hund, kjøper hund siden barna vil ha, vil ha en kosehund osv kjøper disse, tenker ikke på at "Oi.. hund er jo et ansvar, dette gidder vi ikke!" Og gir hunden til dyrebeskyttelsen, kenneler eller finn.no.

Jeg mener at dette burde bli sett på med litt bredere perspektiv enn bare oss som faktisk har hund med forbehold om alt det innebærer og som faktisk ikke bare har hund for andres del eller av andre årsaker enn egen interesse.

Det er disse som skulle fått kastrert hunden sin, så man slipper at det blir for mange hunder av ymse blandinger og at det blir fullt, rett å slett. Det begynner alltid i det små, til det eskalerer.

Skrevet

En annet aspekt som jeg synes hører inn under denne diskusjonen - preventiv kastrering av tisper.

Jeg har diskutert dette opp og i mente med flere. Det har kommet meg for øret at flere veterinærer faktisk anbefaler kastrering av tisper fordi man fjerner faren for livmorhalskreft og andre typer hormonrelaterte sykdommer - rent preventivt. Jeg er så motstander av det! For meg blir det litt som å leke Gud. Man skal ha kontroll på alt. Sikre seg mot potensielle farer. Jeg kjenner jeg til og med har følt meg som en dårlig hundeeier fordi mine tisper er intakte - for jeg utsetter jo hundene mine for sykdommer de ikke ville fått hvis de ble kastrert. Det blir helt feil..

Hva synes dere?

  • Like 2
Skrevet

Den holdninga jeg ser, er at flesteparten er imot kastrering. Slik som i denne tråden (og andre steder). Og at kastrering er fy fy. *flire* her ser vi virkelig med motsatte briller. :)

Jeg har ikke sett noen som er i mot kastrering i denne tråden, men mange som er i mot kastrering uten medisinsk grunn.

En annet aspekt som jeg synes hører inn under denne diskusjonen - preventiv kastrering av tisper.

Jeg har diskutert dette opp og i mente med flere. Det har kommet meg for øret at flere veterinærer faktisk anbefaler kastrering av tisper fordi man fjerner faren for livmorhalskreft og andre typer hormonrelaterte sykdommer - rent preventivt. Jeg er så motstander av det! For meg blir det litt som å leke Gud. Man skal ha kontroll på alt. Sikre seg mot potensielle farer. Jeg kjenner jeg til og med har følt meg som en dårlig hundeeier fordi mine tisper er intakte - for jeg utsetter jo hundene mine for sykdommer de ikke ville fått hvis de ble kastrert. Det blir helt feil..

Hva synes dere?

Horribelt! Nå er jeg farget av å ha mistet en ung hund til en rutineoperasjon med lav risiko, men dette synes jeg er tullete. I tillegg til å påføre hunden smerte for å unngå noe som kanskje muligens kan skje senere, så risikerer man faktisk livet til hunden.

Jeg tror mange glemmer av risikoen det faktisk er med operasjon, fordi de vet at den er lav. Når man står der over sin døde unghund, så virker den risikoen ganske mye større. Jeg har vært der, og det var et sjokk. "Det kan ikke skje oss, dette kan ikke være virkelig," tenkte jeg. Nå var den operasjonen nødvendig, men hadde det vært en kastrering uten medisinsk grunn, så hadde jeg aldri klart å tilgi meg selv.

  • Like 1
Skrevet

En annet aspekt som jeg synes hører inn under denne diskusjonen - preventiv kastrering av tisper.

Jeg har diskutert dette opp og i mente med flere. Det har kommet meg for øret at flere veterinærer faktisk anbefaler kastrering av tisper fordi man fjerner faren for livmorhalskreft og andre typer hormonrelaterte sykdommer - rent preventivt. Jeg er så motstander av det! For meg blir det litt som å leke Gud. Man skal ha kontroll på alt. Sikre seg mot potensielle farer. Jeg kjenner jeg til og med har følt meg som en dårlig hundeeier fordi mine tisper er intakte - for jeg utsetter jo hundene mine for sykdommer de ikke ville fått hvis de ble kastrert. Det blir helt feil..

Hva synes dere?

Da håper jeg de samme veterinærene informerer om den økte faren for andre krefttyper og sykdommer ved kastrering også, for det er ingen rein helsegevinst ved å kastrere.

Jeg syns forøvrig det er hårreisende at profesjonelle oppfordrer til lovbrudd, og jeg antar at den eneste motivasjonen de har for det, er pengene de tjener på sånt.

Skrevet

Jeg har aldri eid en hannhund, men har nå to tisper, hvorav den ene er kastrert og den andre intakt.

Jeg har aldri angra på kastreringa, sjøl ikke etter at jeg tilfeldigvis leste epikrisen og så at Aiko hadde slutta å puste under operasjonen og måtte "bagges" resten av tida. Natta etter operasjonen ulte og gråt hun både av forvirring og smerte, og det var helt grusomt, men så våkna hun til lunsj dagen etter og var seg sjøl igjen. Jeg fikk tilbake min glade, miljøsterke og sosiale hund, og hun er fullstendig fri for de hormonelle marene som rei henne og gjorde at hun var vanskelig å ha i hus mtp atferd overfor lillesøster, og som gjorde at hun syntes det var en påkjenning å forholde seg til verden.

Ifølge TS så burde du da med nok trening kunne dempe og trene bort dette.

Jeg mener soleklart at de med blandingshunder og hunder med alvorlige sykdommer/adferdsvansker burde få kastrere hunden sin. Hvorfor? Fordi vi har kanskje ikke kommet dit ennå der det kastes valper til alle å enhver, der det er fullt på alle gårder og kenneler. Men det tar ikke mange årene før vi er der. Vanlige middels interesserte hundefolk parrer familiehunden med hvemsomhelst sin hund fordi de vil ha et avkom av hunden sin siden den er så forbanna snill og god. De sitter igjen med 4 valper etter de har valgt sin, og gir resten vekk til en billig slant bare for å bli kvitt valpene. Noen som har allergi, vil teste om de vil ha hund, kjøper hund siden barna vil ha, vil ha en kosehund osv kjøper disse, tenker ikke på at "Oi.. hund er jo et ansvar, dette gidder vi ikke!" Og gir hunden til dyrebeskyttelsen, kenneler eller finn.no.

Jeg mener at dette burde bli sett på med litt bredere perspektiv enn bare oss som faktisk har hund med forbehold om alt det innebærer og som faktisk ikke bare har hund for andres del eller av andre årsaker enn egen interesse.

Det er disse som skulle fått kastrert hunden sin, så man slipper at det blir for mange hunder av ymse blandinger og at det blir fullt, rett å slett. Det begynner alltid i det små, til det eskalerer.

Det er et stykke igjen til vi har de samme problemene som en del andre land med overproduksjon av valper. Norge har ikke et løshundproblem på samme måte som mange andre land, blant annet fordi løshunder neppe vil overleve vinteren.

Når det gjelder overproduksjon av "morsomme" blandingshunder så vil nok ikke kastrering hindre dette, de som vil ha søte små etter hunden sin og naboens parrer de likevel, og kastrerer eventuelt etterpå om de ser behovet for det.

Skrevet

Ifølge TS så burde du da med nok trening kunne dempe og trene bort dette.

Det er et stykke igjen til vi har de samme problemene som en del andre land med overproduksjon av valper. Norge har ikke et løshundproblem på samme måte som mange andre land, blant annet fordi løshunder neppe vil overleve vinteren.

Når det gjelder overproduksjon av "morsomme" blandingshunder så vil nok ikke kastrering hindre dette, de som vil ha søte små etter hunden sin og naboens parrer de likevel, og kastrerer eventuelt etterpå om de ser behovet for det.

Ja det stemmer, men som sagt så begynner det en plass. Det kommer ikke som ett bombenedslag med hunder, det øker gradvis jo flere hunder som blir satt til livs.

Det med at de parrer hundene sine er korrekt, men det skulle vært mer opplyst som med katter av alle slag.

Skrevet

Mulig litt av problemet er avl - at det premieres "kjønnspreg" i stadig større grad - maskuline hannhunder - som igjen gir maskuline sønner med mye testosteron.
Og noe kan skyldes at man for en generasjon tilbake hadde lovmessig og "etisk" frihet til å ha kontroll på hundene med feks pigghalsbånd osv.

Det man vel egentlig "vet" fra studier i dag er vel at de færreste problemer lar seg løse ved kastrering. Og at noen flere oppstår ved kastrering.

Selv har jeg kastrert en hanne, av medisinsk grunn. Men etter at han ble kastrert ble han mye mer ressurs-aggressiv. Så adferdsmeesig fikk jeg problemer med han først etter kastrering. Før han ble kastrert var han en drøm adferdsmessig (men syk fysisk).

For min egen del tviler jeg på at kastrering løser adferd overhodet. Og jeg tror også at en del afderdsproblemer egentlig er gemyttproblemer, genetisk betingede. Vanskelig også å trene bort. Og jeg liker ikke at man uten grunn fjerner kroppsdeler og kjertler og hormonproduserende organer på levende vesener som er friske. For det gjør garantert noe negativt med individet, på ene eller andre måten. (Har sett altfor mange overvektige eller kjønnsløse kastrater, med endret pelskvalitet og endret fysikk).

Skrevet

Mulig litt av problemet er avl - at det premieres "kjønnspreg" i stadig større grad - maskuline hannhunder - som igjen gir maskuline sønner med mye testosteron.

Og noe kan skyldes at man for en generasjon tilbake hadde lovmessig og "etisk" frihet til å ha kontroll på hundene med feks pigghalsbånd osv.

Det man vel egentlig "vet" fra studier i dag er vel at de færreste problemer lar seg løse ved kastrering. Og at noen flere oppstår ved kastrering.

Selv har jeg kastrert en hanne, av medisinsk grunn. Men etter at han ble kastrert ble han mye mer ressurs-aggressiv. Så adferdsmeesig fikk jeg problemer med han først etter kastrering. Før han ble kastrert var han en drøm adferdsmessig (men syk fysisk).

For min egen del tviler jeg på at kastrering løser adferd overhodet. Og jeg tror også at en del afderdsproblemer egentlig er gemyttproblemer, genetisk betingede. Vanskelig også å trene bort. Og jeg liker ikke at man uten grunn fjerner kroppsdeler og kjertler og hormonproduserende organer på levende vesener som er friske. For det gjør garantert noe negativt med individet, på ene eller andre måten. (Har sett altfor mange overvektige eller kjønnsløse kastrater, med endret pelskvalitet og endret fysikk).

Veldig enig i at avl er en viktig del av "problemet". Det ser man kanskje aller best hos små, hyperseksuelle selskapsbikkjer. Pluss hos enkelte "machoraser". Sånn sett er det kanskje like greit at verstingene blir snippet? Så får de i hvert fall ikke formert seg :P

Hos de fleste jakthunder er slike kjønnsfrosker ikke eksisterende. Fordi det ikke er brukbart, og ergo ikke blir avlet på... (unntaket er div terrierraser...)

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg skulle ønske det kunne dokumenteres at det er en økende trend med kastrering. At det faktisk statistisk viser om det er antagelser eller fakta som diskuteres. Jeg ferdes tydeligvis i helt andre miljøer enn de fleste andre, slik jeg leser innleggene her.

Skrevet

Jeg skulle ønske det kunne dokumenteres at det er en økende trend med kastrering. At det faktisk statistisk viser om det er antagelser eller fakta som diskuteres. Jeg ferdes tydeligvis i helt andre miljøer enn de fleste andre, slik jeg leser innleggene her.

Men sånn jeg har oppfattet deg opp igjennom årene (korriger meg om jeg tar feil) så vanker du kanskje med mange flinke hundefolk som trener hundene sine aktivt, eller, om ikke annet, folk som går på kurs med hunden sin. Min høyst uformelle gjetning er at mange av dem som kastrerer fordi det er praktisk - de har helt vanlige familiehunder som ikke brukes til noe spesielt, og henger ei heller i hundemiljøet. De bekjentskapene jeg har som tenker at kastrering er løsningen på alt er stort sett slike folk som har fått preken fra andre eller fra en veterinær. Ofte fordi de ikke vet bedre..

Men igjen - bare spekulasjon fra min side.

Skrevet

Veldig enig i at avl er en viktig del av "problemet". Det ser man kanskje aller best hos små, hyperseksuelle selskapsbikkjer. Pluss hos enkelte "machoraser". Sånn sett er det kanskje like greit at verstingene blir snippet? Så får de i hvert fall ikke formert seg :P

Ja, nesten heller det enn å kjemisk kastrere pga slitsom seksualatferd i unghundtida og avle på kjønnsfrosken når chippen har gått ut.. Jepp, har skjedd.

Skrevet

Ja, nesten heller det enn å kjemisk kastrere pga slitsom seksualatferd i unghundtida og avle på kjønnsfrosken når chippen har gått ut.. Jepp, har skjedd.

Jepp - det har skjedd. Og jeg er ikke så sikker på om jeg synes det har vært gjort med spesielt godt resultat, dessverre. Det er jo egentlig å lyve for seg selv?

Skrevet

Jepp - det har skjedd. Og jeg er ikke så sikker på om jeg synes det har vært gjort med spesielt godt resultat, dessverre. Det er jo egentlig å lyve for seg selv?

Ja, helt enig. Altså, det må jo ikke gå galt, men jeg syns det er en merkelig vurdering. Hunden var så atal/idiot/frustrerende i unghundperioden at man måtte medisinere den, MEN, er god nok til å avle på? Veldig spesielt.

  • Like 4
Skrevet

Jepp - det har skjedd. Og jeg er ikke så sikker på om jeg synes det har vært gjort med spesielt godt resultat, dessverre. Det er jo egentlig å lyve for seg selv?

Lyve for seg selv er nå en sak, men de viderefører jo bare et eventuelt problem til uvitende valpekjøpere.

  • Like 2
Skrevet

 

Lyve for seg selv er nå en sak, men de viderefører jo bare et eventuelt problem til uvitende valpekjøpere.

Ennå verre.. Da har man det gående.
Skrevet

Ifølge TS så burde du da med nok trening kunne dempe og trene bort dette.

Ja, det gjorde jeg jo også, med stålkontroll inne og begrensa liv for begge hundene. :P Den ene kunne ikke være sitt sedvanlige lykkelige, dansende seg uten at den andre spratt opp for å legge den første i bakken, så det endte med at den glade ikke fikk være glad, sånn at den hormonelle slapp å bli kontrollerende. Drithyggelig å ha to bikkjer som bare fikk ligge og trykke i sengene sine eller vandre rooolig rundt. :rolleyes:

Jeg hadde kanskje opplevd situasjonen annerledes om jeg hadde håndheva strikt kontroll innendørs i utgangspunktet, men jeg er vant med og ønsker et hundehold hvor det er litt fritt fram for at hundene sjøl kan få vurdere om de skal leke, be om kos, hvor de skal ligge, når de skal drikke osv, så det føltes ikke spesielt ålreit å innføre militærdisiplin, spesielt ikke når det var så åpenbart hvordan det tæra på begge hundene, og spesielt den som ikke forsto hvorfor hun plutselig hadde slik trang til å være ei ku. Aiko var jo helt utmatta av seg sjøl, stakkars.

  • Like 5
Skrevet

Jeg møtte en kastrert ettåring her om dagen, jeg. Eieren skulle ha hund, hadde fått seg en blanding mellom vorsteher og puddel eller noe sånt, og så kommet frem til at hun nok hadde tatt seg litt vann over hodet med å skaffe seg hannhund. Så da kom hun frem til at siden førerhunder kastreres før de er 6 mnd, så var det ikke skadelig, så da gjorde hun det også. Så slapp hun å få en vanskelig hannhund.

:huh: Jeg visste ikke hva jeg skulle si engang, jeg...

Skrevet

Jeg skal sette inn hormonchip på min hannhund neste uke, altså kjemisk kastrering.

Jeg har tenkt en stund på dette, og har følt at dette er en for lettvin løsning og er redd for hva folk skal tenke. Har hørt så mye fordommer og føler at folk tenker "ho der vil bare ha en lat hund som ho ikke trenger gjøre så mye med" eller "ho gidder ikke å trene med hunden så velger heller den lette løsningen"...

Jeg har en hund som er fantastisk på alle måter. Veldig bedagelig fyr som elsker mennesker, og som er veldig rolig og flink med andre dyr. Men, han har veldig mye hormoner og er veldig dominant. Han markerer hver femte meter, dominerer alle hunder han møter, og bjeffer noe VOLDSOMT når han møter hunder i bånd på tur. Han har også dager (spesielt om det er løpetid i nærheten) hvor han er veldig rastløs, piper, sutrer og varsler veldig mye. Jeg ser hvor frustrert han er, og jeg syns det er synd at dette skal ødelegge så mye for han. Han blir også fort distrahert og det er veldig vanskelig å trene han med andre spennende hunder i nærheten. Og han stikker når han er løs og får ferten av noe. Derfor har jeg han heller ikke løs. (nå er det jo båndtvang uansett da)

Jeg har virkelig prøvd å trene på passering av hunder på tur. Jeg har med leker, godbiter, pølser osv, men han blokker helt ut og reagerer ikke. Før bjeffet han aldri på andre hunder, passerte rolig og var mye mer oppmerksom på meg. Dette skjedde nesten over natten når han var rundt 6-7mnd.. så derfor er jeg nesten helt sikker på at det er hormonene. Han har aldri fått lov å hilse på alle hunder han ser, og har heller ingen negative opplevelser.

Så derfor skal jeg nå prøve å sette inn denne chipen for å se om det hjelper. Jo, jeg gjør det jo også for min egen del da jeg synes det er frustrerende når treningen ikke gir resultater, men også for at hunden skal slippe å være så stresset og frustrert, og jeg ser ikke noe galt i det!

Skrevet

Jeg møtte en kastrert ettåring her om dagen, jeg. Eieren skulle ha hund, hadde fått seg en blanding mellom vorsteher og puddel eller noe sånt, og så kommet frem til at hun nok hadde tatt seg litt vann over hodet med å skaffe seg hannhund. Så da kom hun frem til at siden førerhunder kastreres før de er 6 mnd, så var det ikke skadelig, så da gjorde hun det også. Så slapp hun å få en vanskelig hannhund.

:huh: Jeg visste ikke hva jeg skulle si engang, jeg...

Da jeg bodde i sentrum møtte vi stadig vekk på ei som hadde en blanding av shiba og rottweiler. Hun hadde kastrert han før han var 6 mnd gammel. Eller, dvs, en veterinær hadde gjort det. :blink:

Skrevet

@@"Henriettebah": høres ut som en standard hannhund som har kommet i puberteten, så ja, så klart det er hormoner. Han roer seg etterhvert! Det er jo akkurat en slik situasjon som vi beskriver...

Skrevet

Da jeg bodde i sentrum møtte vi stadig vekk på ei som hadde en blanding av shiba og rottweiler. Hun hadde kastrert han før han var 6 mnd gammel. Eller, dvs, en veterinær hadde gjort det. :blink:

Jeg skjønner ikke at de finner noen som er villige til å gjøre det engang, jeg.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...