Kastrering - for lav terskel?

[Guest Bølla]

Hva man ikke vet har man ikke vondt av?

[Hundebasillen]

Jeg mener soleklart at de med blandingshunder og hunder med alvorlige sykdommer/adferdsvansker burde få kastrere hunden sin. Hvorfor? Fordi vi har kanskje ikke kommet dit ennå der det kastes valper til alle å enhver, der det er fullt på alle gårder og kenneler. Men det tar ikke mange årene før vi er der. Vanlige middels interesserte hundefolk parrer familiehunden med hvemsomhelst sin hund fordi de vil ha et avkom av hunden sin siden den er så forbanna snill og god. De sitter igjen med 4 valper etter de har valgt sin, og gir resten vekk til en billig slant bare for å bli kvitt valpene. Noen som har allergi, vil teste om de vil ha hund, kjøper hund siden barna vil ha, vil ha en kosehund osv kjøper disse, tenker ikke på at "Oi.. hund er jo et ansvar, dette gidder vi ikke!" Og gir hunden til dyrebeskyttelsen, kenneler eller finn.no.

Jeg mener at dette burde bli sett på med litt bredere perspektiv enn bare oss som faktisk har hund med forbehold om alt det innebærer og som faktisk ikke bare har hund for andres del eller av andre årsaker enn egen interesse.

Det er disse som skulle fått kastrert hunden sin, så man slipper at det blir for mange hunder av ymse blandinger og at det blir fullt, rett å slett. Det begynner alltid i det små, til det eskalerer.

[Maria]

En annet aspekt som jeg synes hører inn under denne diskusjonen - preventiv kastrering av tisper.

Jeg har diskutert dette opp og i mente med flere. Det har kommet meg for øret at flere veterinærer faktisk anbefaler kastrering av tisper fordi man fjerner faren for livmorhalskreft og andre typer hormonrelaterte sykdommer - rent preventivt. Jeg er så motstander av det! For meg blir det litt som å leke Gud. Man skal ha kontroll på alt. Sikre seg mot potensielle farer. Jeg kjenner jeg til og med har følt meg som en dårlig hundeeier fordi mine tisper er intakte - for jeg utsetter jo hundene mine for sykdommer de ikke ville fått hvis de ble kastrert. Det blir helt feil..

Hva synes dere?

[Eloise]

Den holdninga jeg ser, er at flesteparten er imot kastrering. Slik som i denne tråden (og andre steder). Og at kastrering er fy fy. *flire* her ser vi virkelig med motsatte briller.

Jeg har ikke sett noen som er i mot kastrering i denne tråden, men mange som er i mot kastrering uten medisinsk grunn.

En annet aspekt som jeg synes hører inn under denne diskusjonen - preventiv kastrering av tisper.

Jeg har diskutert dette opp og i mente med flere. Det har kommet meg for øret at flere veterinærer faktisk anbefaler kastrering av tisper fordi man fjerner faren for livmorhalskreft og andre typer hormonrelaterte sykdommer - rent preventivt. Jeg er så motstander av det! For meg blir det litt som å leke Gud. Man skal ha kontroll på alt. Sikre seg mot potensielle farer. Jeg kjenner jeg til og med har følt meg som en dårlig hundeeier fordi mine tisper er intakte - for jeg utsetter jo hundene mine for sykdommer de ikke ville fått hvis de ble kastrert. Det blir helt feil..

Hva synes dere?

Horribelt! Nå er jeg farget av å ha mistet en ung hund til en rutineoperasjon med lav risiko, men dette synes jeg er tullete. I tillegg til å påføre hunden smerte for å unngå noe som kanskje muligens kan skje senere, så risikerer man faktisk livet til hunden.

Jeg tror mange glemmer av risikoen det faktisk er med operasjon, fordi de vet at den er lav. Når man står der over sin døde unghund, så virker den risikoen ganske mye større. Jeg har vært der, og det var et sjokk. "Det kan ikke skje oss, dette kan ikke være virkelig," tenkte jeg. Nå var den operasjonen nødvendig, men hadde det vært en kastrering uten medisinsk grunn, så hadde jeg aldri klart å tilgi meg selv.

[Guest 2ne]

En annet aspekt som jeg synes hører inn under denne diskusjonen - preventiv kastrering av tisper.

Jeg har diskutert dette opp og i mente med flere. Det har kommet meg for øret at flere veterinærer faktisk anbefaler kastrering av tisper fordi man fjerner faren for livmorhalskreft og andre typer hormonrelaterte sykdommer - rent preventivt. Jeg er så motstander av det! For meg blir det litt som å leke Gud. Man skal ha kontroll på alt. Sikre seg mot potensielle farer. Jeg kjenner jeg til og med har følt meg som en dårlig hundeeier fordi mine tisper er intakte - for jeg utsetter jo hundene mine for sykdommer de ikke ville fått hvis de ble kastrert. Det blir helt feil..

Hva synes dere?

Da håper jeg de samme veterinærene informerer om den økte faren for andre krefttyper og sykdommer ved kastrering også, for det er ingen rein helsegevinst ved å kastrere.

Jeg syns forøvrig det er hårreisende at profesjonelle oppfordrer til lovbrudd, og jeg antar at den eneste motivasjonen de har for det, er pengene de tjener på sånt.

[simira]

Jeg har aldri eid en hannhund, men har nå to tisper, hvorav den ene er kastrert og den andre intakt.

Jeg har aldri angra på kastreringa, sjøl ikke etter at jeg tilfeldigvis leste epikrisen og så at Aiko hadde slutta å puste under operasjonen og måtte "bagges" resten av tida. Natta etter operasjonen ulte og gråt hun både av forvirring og smerte, og det var helt grusomt, men så våkna hun til lunsj dagen etter og var seg sjøl igjen. Jeg fikk tilbake min glade, miljøsterke og sosiale hund, og hun er fullstendig fri for de hormonelle marene som rei henne og gjorde at hun var vanskelig å ha i hus mtp atferd overfor lillesøster, og som gjorde at hun syntes det var en påkjenning å forholde seg til verden.

Ifølge TS så burde du da med nok trening kunne dempe og trene bort dette.

Jeg mener soleklart at de med blandingshunder og hunder med alvorlige sykdommer/adferdsvansker burde få kastrere hunden sin. Hvorfor? Fordi vi har kanskje ikke kommet dit ennå der det kastes valper til alle å enhver, der det er fullt på alle gårder og kenneler. Men det tar ikke mange årene før vi er der. Vanlige middels interesserte hundefolk parrer familiehunden med hvemsomhelst sin hund fordi de vil ha et avkom av hunden sin siden den er så forbanna snill og god. De sitter igjen med 4 valper etter de har valgt sin, og gir resten vekk til en billig slant bare for å bli kvitt valpene. Noen som har allergi, vil teste om de vil ha hund, kjøper hund siden barna vil ha, vil ha en kosehund osv kjøper disse, tenker ikke på at "Oi.. hund er jo et ansvar, dette gidder vi ikke!" Og gir hunden til dyrebeskyttelsen, kenneler eller finn.no.

Jeg mener at dette burde bli sett på med litt bredere perspektiv enn bare oss som faktisk har hund med forbehold om alt det innebærer og som faktisk ikke bare har hund for andres del eller av andre årsaker enn egen interesse.

Det er disse som skulle fått kastrert hunden sin, så man slipper at det blir for mange hunder av ymse blandinger og at det blir fullt, rett å slett. Det begynner alltid i det små, til det eskalerer.

Det er et stykke igjen til vi har de samme problemene som en del andre land med overproduksjon av valper. Norge har ikke et løshundproblem på samme måte som mange andre land, blant annet fordi løshunder neppe vil overleve vinteren.

Når det gjelder overproduksjon av "morsomme" blandingshunder så vil nok ikke kastrering hindre dette, de som vil ha søte små etter hunden sin og naboens parrer de likevel, og kastrerer eventuelt etterpå om de ser behovet for det.

[Hundebasillen]

Ifølge TS så burde du da med nok trening kunne dempe og trene bort dette.

Det er et stykke igjen til vi har de samme problemene som en del andre land med overproduksjon av valper. Norge har ikke et løshundproblem på samme måte som mange andre land, blant annet fordi løshunder neppe vil overleve vinteren.

Når det gjelder overproduksjon av "morsomme" blandingshunder så vil nok ikke kastrering hindre dette, de som vil ha søte små etter hunden sin og naboens parrer de likevel, og kastrerer eventuelt etterpå om de ser behovet for det.

Ja det stemmer, men som sagt så begynner det en plass. Det kommer ikke som ett bombenedslag med hunder, det øker gradvis jo flere hunder som blir satt til livs.

Det med at de parrer hundene sine er korrekt, men det skulle vært mer opplyst som med katter av alle slag.

[Gjest]

Mulig litt av problemet er avl - at det premieres "kjønnspreg" i stadig større grad - maskuline hannhunder - som igjen gir maskuline sønner med mye testosteron.
Og noe kan skyldes at man for en generasjon tilbake hadde lovmessig og "etisk" frihet til å ha kontroll på hundene med feks pigghalsbånd osv.

Det man vel egentlig "vet" fra studier i dag er vel at de færreste problemer lar seg løse ved kastrering. Og at noen flere oppstår ved kastrering.

Selv har jeg kastrert en hanne, av medisinsk grunn. Men etter at han ble kastrert ble han mye mer ressurs-aggressiv. Så adferdsmeesig fikk jeg problemer med han først etter kastrering. Før han ble kastrert var han en drøm adferdsmessig (men syk fysisk).

For min egen del tviler jeg på at kastrering løser adferd overhodet. Og jeg tror også at en del afderdsproblemer egentlig er gemyttproblemer, genetisk betingede. Vanskelig også å trene bort. Og jeg liker ikke at man uten grunn fjerner kroppsdeler og kjertler og hormonproduserende organer på levende vesener som er friske. For det gjør garantert noe negativt med individet, på ene eller andre måten. (Har sett altfor mange overvektige eller kjønnsløse kastrater, med endret pelskvalitet og endret fysikk).

[Pringlen]

Mulig litt av problemet er avl - at det premieres "kjønnspreg" i stadig større grad - maskuline hannhunder - som igjen gir maskuline sønner med mye testosteron.

Og noe kan skyldes at man for en generasjon tilbake hadde lovmessig og "etisk" frihet til å ha kontroll på hundene med feks pigghalsbånd osv.

Det man vel egentlig "vet" fra studier i dag er vel at de færreste problemer lar seg løse ved kastrering. Og at noen flere oppstår ved kastrering.

Selv har jeg kastrert en hanne, av medisinsk grunn. Men etter at han ble kastrert ble han mye mer ressurs-aggressiv. Så adferdsmeesig fikk jeg problemer med han først etter kastrering. Før han ble kastrert var han en drøm adferdsmessig (men syk fysisk).

For min egen del tviler jeg på at kastrering løser adferd overhodet. Og jeg tror også at en del afderdsproblemer egentlig er gemyttproblemer, genetisk betingede. Vanskelig også å trene bort. Og jeg liker ikke at man uten grunn fjerner kroppsdeler og kjertler og hormonproduserende organer på levende vesener som er friske. For det gjør garantert noe negativt med individet, på ene eller andre måten. (Har sett altfor mange overvektige eller kjønnsløse kastrater, med endret pelskvalitet og endret fysikk).

Veldig enig i at avl er en viktig del av "problemet". Det ser man kanskje aller best hos små, hyperseksuelle selskapsbikkjer. Pluss hos enkelte "machoraser". Sånn sett er det kanskje like greit at verstingene blir snippet? Så får de i hvert fall ikke formert seg

Hos de fleste jakthunder er slike kjønnsfrosker ikke eksisterende. Fordi det ikke er brukbart, og ergo ikke blir avlet på... (unntaket er div terrierraser...)

[Guest Gråtass]

Jeg skulle ønske det kunne dokumenteres at det er en økende trend med kastrering. At det faktisk statistisk viser om det er antagelser eller fakta som diskuteres. Jeg ferdes tydeligvis i helt andre miljøer enn de fleste andre, slik jeg leser innleggene her.

[Maria]

Jeg skulle ønske det kunne dokumenteres at det er en økende trend med kastrering. At det faktisk statistisk viser om det er antagelser eller fakta som diskuteres. Jeg ferdes tydeligvis i helt andre miljøer enn de fleste andre, slik jeg leser innleggene her.

Men sånn jeg har oppfattet deg opp igjennom årene (korriger meg om jeg tar feil) så vanker du kanskje med mange flinke hundefolk som trener hundene sine aktivt, eller, om ikke annet, folk som går på kurs med hunden sin. Min høyst uformelle gjetning er at mange av dem som kastrerer fordi det er praktisk - de har helt vanlige familiehunder som ikke brukes til noe spesielt, og henger ei heller i hundemiljøet. De bekjentskapene jeg har som tenker at kastrering er løsningen på alt er stort sett slike folk som har fått preken fra andre eller fra en veterinær. Ofte fordi de ikke vet bedre..

Men igjen - bare spekulasjon fra min side.

[Aslan]

Veldig enig i at avl er en viktig del av "problemet". Det ser man kanskje aller best hos små, hyperseksuelle selskapsbikkjer. Pluss hos enkelte "machoraser". Sånn sett er det kanskje like greit at verstingene blir snippet? Så får de i hvert fall ikke formert seg

Ja, nesten heller det enn å kjemisk kastrere pga slitsom seksualatferd i unghundtida og avle på kjønnsfrosken når chippen har gått ut.. Jepp, har skjedd.

[Maria]

Ja, nesten heller det enn å kjemisk kastrere pga slitsom seksualatferd i unghundtida og avle på kjønnsfrosken når chippen har gått ut.. Jepp, har skjedd.

Jepp - det har skjedd. Og jeg er ikke så sikker på om jeg synes det har vært gjort med spesielt godt resultat, dessverre. Det er jo egentlig å lyve for seg selv?

[Aslan]

Jepp - det har skjedd. Og jeg er ikke så sikker på om jeg synes det har vært gjort med spesielt godt resultat, dessverre. Det er jo egentlig å lyve for seg selv?

Ja, helt enig. Altså, det må jo ikke gå galt, men jeg syns det er en merkelig vurdering. Hunden var så atal/idiot/frustrerende i unghundperioden at man måtte medisinere den, MEN, er god nok til å avle på? Veldig spesielt.

[xxx12345]

Jepp - det har skjedd. Og jeg er ikke så sikker på om jeg synes det har vært gjort med spesielt godt resultat, dessverre. Det er jo egentlig å lyve for seg selv?

Lyve for seg selv er nå en sak, men de viderefører jo bare et eventuelt problem til uvitende valpekjøpere.

[Maria]

 

Lyve for seg selv er nå en sak, men de viderefører jo bare et eventuelt problem til uvitende valpekjøpere.

Ennå verre.. Da har man det gående.

[SandyEyeCandy]

Ifølge TS så burde du da med nok trening kunne dempe og trene bort dette.

Ja, det gjorde jeg jo også, med stålkontroll inne og begrensa liv for begge hundene. Den ene kunne ikke være sitt sedvanlige lykkelige, dansende seg uten at den andre spratt opp for å legge den første i bakken, så det endte med at den glade ikke fikk være glad, sånn at den hormonelle slapp å bli kontrollerende. Drithyggelig å ha to bikkjer som bare fikk ligge og trykke i sengene sine eller vandre rooolig rundt.

Jeg hadde kanskje opplevd situasjonen annerledes om jeg hadde håndheva strikt kontroll innendørs i utgangspunktet, men jeg er vant med og ønsker et hundehold hvor det er litt fritt fram for at hundene sjøl kan få vurdere om de skal leke, be om kos, hvor de skal ligge, når de skal drikke osv, så det føltes ikke spesielt ålreit å innføre militærdisiplin, spesielt ikke når det var så åpenbart hvordan det tæra på begge hundene, og spesielt den som ikke forsto hvorfor hun plutselig hadde slik trang til å være ei ku. Aiko var jo helt utmatta av seg sjøl, stakkars.

[Tinkie]

Jeg møtte en kastrert ettåring her om dagen, jeg. Eieren skulle ha hund, hadde fått seg en blanding mellom vorsteher og puddel eller noe sånt, og så kommet frem til at hun nok hadde tatt seg litt vann over hodet med å skaffe seg hannhund. Så da kom hun frem til at siden førerhunder kastreres før de er 6 mnd, så var det ikke så skadelig, så da gjorde hun det også. Så slapp hun å få en vanskelig hannhund.

Jeg visste ikke hva jeg skulle si engang, jeg...

[Henriettebah]

Jeg skal sette inn hormonchip på min hannhund neste uke, altså kjemisk kastrering.

Jeg har tenkt en stund på dette, og har følt at dette er en for lettvin løsning og er redd for hva folk skal tenke. Har hørt så mye fordommer og føler at folk tenker "ho der vil bare ha en lat hund som ho ikke trenger gjøre så mye med" eller "ho gidder ikke å trene med hunden så velger heller den lette løsningen"...

Jeg har en hund som er fantastisk på alle måter. Veldig bedagelig fyr som elsker mennesker, og som er veldig rolig og flink med andre dyr. Men, han har veldig mye hormoner og er veldig dominant. Han markerer hver femte meter, dominerer alle hunder han møter, og bjeffer noe VOLDSOMT når han møter hunder i bånd på tur. Han har også dager (spesielt om det er løpetid i nærheten) hvor han er veldig rastløs, piper, sutrer og varsler veldig mye. Jeg ser hvor frustrert han er, og jeg syns det er synd at dette skal ødelegge så mye for han. Han blir også fort distrahert og det er veldig vanskelig å trene han med andre spennende hunder i nærheten. Og han stikker når han er løs og får ferten av noe. Derfor har jeg han heller ikke løs. (nå er det jo båndtvang uansett da)

Jeg har virkelig prøvd å trene på passering av hunder på tur. Jeg har med leker, godbiter, pølser osv, men han blokker helt ut og reagerer ikke. Før bjeffet han aldri på andre hunder, passerte rolig og var mye mer oppmerksom på meg. Dette skjedde nesten over natten når han var rundt 6-7mnd.. så derfor er jeg nesten helt sikker på at det er hormonene. Han har aldri fått lov å hilse på alle hunder han ser, og har heller ingen negative opplevelser.

Så derfor skal jeg nå prøve å sette inn denne chipen for å se om det hjelper. Jo, jeg gjør det jo også for min egen del da jeg synes det er frustrerende når treningen ikke gir resultater, men også for at hunden skal slippe å være så stresset og frustrert, og jeg ser ikke noe galt i det!

[Tinkie]

@Henriettebah Hvor gammel er hannen din?

[SandyEyeCandy]

Jeg møtte en kastrert ettåring her om dagen, jeg. Eieren skulle ha hund, hadde fått seg en blanding mellom vorsteher og puddel eller noe sånt, og så kommet frem til at hun nok hadde tatt seg litt vann over hodet med å skaffe seg hannhund. Så da kom hun frem til at siden førerhunder kastreres før de er 6 mnd, så var det ikke så skadelig, så da gjorde hun det også. Så slapp hun å få en vanskelig hannhund.

Jeg visste ikke hva jeg skulle si engang, jeg...

Da jeg bodde i sentrum møtte vi stadig vekk på ei som hadde en blanding av shiba og rottweiler. Hun hadde kastrert han før han var 6 mnd gammel. Eller, dvs, en veterinær hadde gjort det.

[rosinbolle]

@@"Henriettebah": høres ut som en standard hannhund som har kommet i puberteten, så ja, så klart det er hormoner. Han roer seg etterhvert! Det er jo akkurat en slik situasjon som vi beskriver...

[Tinkie]

Da jeg bodde i sentrum møtte vi stadig vekk på ei som hadde en blanding av shiba og rottweiler. Hun hadde kastrert han før han var 6 mnd gammel. Eller, dvs, en veterinær hadde gjort det.

Jeg skjønner ikke at de finner noen som er villige til å gjøre det engang, jeg.

[Henriettebah]

@Henriettebah Hvor gammel er hannen din?

han er 10mnd

[Lunatic]

han er 10mnd

Det er jo klassisk pubertetsalder da hormonene bobler på det verste...