Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering - for lav terskel?


Superbikkja
 Share

Recommended Posts

Det er en helt annen sak som jeg ikke er sikker på hva jeg synes om. Hva er hensikten med å ha i hunden kjemiske stoffer på den måten gjentatte ganger? Det kan ikke være særlig behagelig for hunden å ha disse bølgene som de jo får når chippen settes og gradvis går ut. For å avdekke om det er hensiktsmessig å kastrere, og unngå eventuelle risikoer med tanke på fryktadferd, ja, men jeg har inntrykk av at flere gjør dette bare fordi det er praktisk, omtrent som beskrevet i startinnlegget.

I tillegg innebærer kjemisk kastring en viss kreftfare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 288
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet er vel at alt for mange inkompetente mennesker skaffer seg hannhunder .

Da er hunden din i puberteten, og jeg ser faktisk ingen grunn til å ikke jobbe seg gjennom det. Ja, han har forandret seg, men det går over. Med at han er dominant, mener du at han prøver å ri på alt

Hopper kan styre sin egen brunstsyklus og kan bedekkes/parres omtrent hele året, men de velger som oftest sommer/våren å la hingsten bedekke grunnet egnet tid å ha føll, men en hingst vil alltid ønske

Hadde du ikke kastrert hundene dine dersom hormonelle problemer gjorde at de ikke hadde det bra i hverdagen? Uten at det stod om livet? Isåfall synes jeg ikke det er noe bedre enn å kastrere unødig, strengt tatt.

Nei, jeg hadde ikke det. Jeg hadde trent vekk problemene. Hormonelle problemer på en godt trent gjeterhund har jeg til gode å se. Har du nok verktøy til å dempe bikkja di, får du dempet sånne ting også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesielt håpløs som hundetrener var jeg ikke, for jeg fikk jo til "alt annet" med ham, uten nevneverdige vansker. Han var ekstremt lettrent, men å venne ham til lukten av andre hanner fikk jeg ikke til, da han blokkerte fullstendig ved ferten, og utagerte så voldsomt som han hadde energi til. Han bet også flere menneskemenn.

Det er jo kjempefint at du lærte han å sitte bamse på kjøkkenet for en snacks og sånt, men det klarer veldig mange. Det du ikke taklet var pakka du fikk, og det er hele poenget. Folk tar seg vann over hodet, og bruker kastrering som løsning. Jeg snakker ikke om at folk bruker kastrering som løsning for å få bikkja til å sitte bamse på kjøkkenet, jeg snakker om at folk løser nettopp sånne problemer du hadde med kastrering. Så, i bunn og grunn så taklet du ikke hele hunden du kjøpte deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 av 3 som er kirurgisk kastrert. Den ene fordi han fikk prostataproblemer i veldig ung alder og hadde store sjanser for å utvikle kreft i ung alder. Var det en enkel avgjørelse? Nei. Fikk han større atferdsproblemer enn han hadde fra før? Ja. Hadde han det forferdelig vondt i 2 dager etter operasjonen? ja faktisk. Selv om det er et lite inngrep, så har han lav smerteterskel og hadde det vondt.

Og så Shensi da... Det krevde så vanvittig mye av meg å putte henne gjennom den operasjonen. Det løste vanvittig mye. Vi har fått tilbake hunden vår og hun er 99 prosent bedre. Det eneste det ikke løste var magetrøbbelet hennes, men ellers var det en totaltforvandling. Men du verden, at noen kan la et friskt dyr gå gjennom det der, det forstår jeg ikke. Hun hadde det så forferdelig det første døgnet.. Jeg har aldri angret så sterkt på noe i hele mitt liv, som jeg angra de første dagene etter operasjonen. Jeg følte meg som den verste eieren noensinne og følte jeg hadde svikta henne fullstendig. Og her var det snakk om at hvis vi ikke tok operasjonen, så måtte hun få slippe. Så det var med god grunn.

Jeg har til og med en hunnkatt som ikke er kastrert. Hun har løpetid kun 1-2 ganger i året, så vi har ikke sett på det som en nødvendighet å få henne kastrert når hun ikke går ute. De to andre kattene mine er kastrerte, men det var fordi den ene løpetiden ble avløst av den neste og de slappet aldri av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg kastrerte min mini, og det var ingen som brydde seg med å spørre om hvorfor, hverken da jeg bestilte time,eller leverte han. Grunnene jeg hadde var medisinske, men jeg stusset over at de ikke lurte på hvorfor.

Om jeg hadde kastrert han igjen, er jeg litt usikker på nå. Men, med kreftfaren jeg ble informert om, tok jeg ikke sjansen på å la være, da jeg aldri kunne tilgitt meg selv om jeg bare skulle se det an, og håpe det beste, også fikk han kreft.

Jeg skjønte allerede da han var 13 uker at han aldri skulle avles på, og med alle helseproblemene i bakhodet, var det i hvertfall greit å tenke at det ikke var noen minus at det også medførte at han aldri ville kunne føre sine gener videre.

Han er hverken lat eller daff. At han har lett for å legge på seg? Helt klart.

Jeg ble provosert da jeg etter å ha hatt tispe med innbilt svangerskap èn gang, fikk beskjed om at hvis det skjedde flere ganger, noe det antakeligvis kom til å gjøre, burde vurdere å kastrere henne. Jeg hadde hatt svært høy terskel for å la henne gå gjennom et såpass stort inngrep med mindre det virkelig var tvingende nødvendig, for dyrets del, og jeg likte ikke at det var et tema engang før det i det hele tatt virkelig faktisk viste seg å bli et gjentakende problem for henne.

Det er ingen tvil om at det er et vesentlig større inngrep å kastrere hunndyr enn hanner, enten det gjelder hunder eller katter.

Å kastrere utekatter synes jeg uansett bør gjøres, på hunder er terskelen mye høyere for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg innebærer kjemisk kastring en viss kreftfare.

Har de kommet med på chipen nå? Det er isåfall nytt. Kjemisk kastrering med perlutex ol. Hadde betydelig økt kreftfare men sist jeg sjekket hadde ikke suprelorin økt fare for kreft.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo kjempefint at du lærte han å sitte bamse på kjøkkenet for en snacks og sånt, men det klarer veldig mange. Det du ikke taklet var pakka du fikk, og det er hele poenget. Folk tar seg vann over hodet, og bruker kastrering som løsning. Jeg snakker ikke om at folk bruker kastrering som løsning for å få bikkja til å sitte bamse på kjøkkenet, jeg snakker om at folk løser nettopp sånne problemer du hadde med kastrering. Så, i bunn og grunn så taklet du ikke hele hunden du kjøpte deg :)

Nå gjorde han mer enn å sitte bamse på kjøkkenet, så jeg synes du drar flere konklusjoner enn du har grunnlag for å trekke her.

Den hunden var den mest reserverte, og derfor siste gjenværende i et tjuvparringskull, og jeg hentet ham fra en gård etter at han hadde passert 13 uker. Han hadde m.a.o. Et dårlig utgangspunkt og var i tillegg svært dårlig sosialisert. I tillegg opplevde han flere stygge voldsepisoder før puberteten, bl.a. en som involverte en fremmed mann.

Du som er så dyktig kunne heeeelt sikkert fått til en kjempetrivelig og omgjengelig hund av den illsinte mannehateren der, men jeg måtte altså kastrere for å oppnå kontakt med dyret, gjennom adrenalin- og testosteronmuren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de kommet med på chipen nå? Det er isåfall nytt. Kjemisk kastrering med perlutex ol. Hadde betydelig økt kreftfare men sist jeg sjekket hadde ikke suprelorin økt fare for kreft.

Ja, dyrlegen sa det sist. Han anbefalte kastrasjon på Asti fremfor chippen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh da må jeg sjekke opp mer når chipen på Kasko trenger fornyelse. Kreft liker vi ikke.

Finner ingen studier noen sted som bekrefter det og ser det heller ikke står nevnt i pakningsvedlegget. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finner ingen studier noen sted som bekrefter det og ser det heller ikke står nevnt i pakningsvedlegget. :)

Det var godt å høre, for om vi kan unngå det vil jeg ikke legge Kasko under kniven. Men heller det enn kreft, selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg hadde ikke det. Jeg hadde trent vekk problemene. Hormonelle problemer på en godt trent gjeterhund har jeg til gode å se. Har du nok verktøy til å dempe bikkja di, får du dempet sånne ting også.

Man kan dempe det meste med trening, det betyr ikke at hunden har det bra. Trener du bort tegn på smerte heller enn å gi dem smertestillende også? Her snakker jeg om voksne hunder som har unormalt høy hormonproduksjon i forhold til hva hunder flest har, ikke en hund som er på høyden av puberteten og har ull i hodet. Altså ikke forbigående.

Kan det ha noe med at godt trente gjeterhunder gjerne kommer fra linjer som er avlet på bruksmeritter, og at man da nødvendigvis gjerne vil avle på hunder som ikke sliter med hormonproblemer?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finner ingen studier noen sted som bekrefter det og ser det heller ikke står nevnt i pakningsvedlegget. :)

Ok, men vil likevel tro at tilførsel av hormoner over tid ikke er direkte bra for helsa :) Altså, jeg setter en til på Asti, men det er rett og slett fordi gubben får veldig vondt i sine baller av tanken på at Asti skal miste sin ;) For på Asti hadde den god effekt på stresset i kroppen hans. Sikkert fordi han har fått dårlig oppdragelse at jeg ikke klarer å håndtere det uten å kastrere han :P Det kjenner jeg at jeg driter i.

"Suprelorin er et syntetisk produkt som frigir et stoff som heter deslorelin. Dette er et syntetisk

fremstilt hormon som hemmer produksjonen av det mannlige kjønnshormonet testosteron og

dermed også produksjonen av sædceller."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For på Asti hadde den god effekt på stresset i kroppen hans. Sikkert fordi han har fått dårlig oppdragelse at jeg ikke klarer å håndtere det uten å kastrere han :P Det kjenner jeg at jeg driter i.

2 av mine 3 hanner ble kastrerte, uten at jeg føler at jeg er noen dårlig hannhundeier av den grunn. At jeg er i mot rutinemessig kastrering, eller kastrering som løsningen på alle mulige slags filleproblemer folk måtte ha med bikkjene sine, betyr ikke at det aldri bør kastreres. Ingen vits i å få såre tær om du veit du gjør det riktige i forhold til Astis kroppsdeler?

For det er litt av greia her, ikke sant? Vi trenger ikke baller og hormoner, så kutt det av og kast det i søpla. De aller fleste er i mot kupering av hale eller ører, men forplantningsorganer har vi null problemer med å skjære ut. Vi tenker ikke over det etiske aspektet med det engang, forplantningsorganer er ikke like mye verdt som en hale eller et par ører de. Det er det verdt å ta en diskusjon eller 30 om, kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av mine 3 hanner ble kastrerte, uten at jeg føler at jeg er noen dårlig hannhundeier av den grunn. At jeg er i mot rutinemessig kastrering, eller kastrering som løsningen på alle mulige slags filleproblemer folk måtte ha med bikkjene sine, betyr ikke at det aldri bør kastreres. Ingen vits i å få såre tær om du veit du gjør det riktige i forhold til Astis kroppsdeler?

For det er litt av greia her, ikke sant? Vi trenger ikke baller og hormoner, så kutt det av og kast det i søpla. De aller fleste er i mot kupering av hale eller ører, men forplantningsorganer har vi null problemer med å skjære ut. Vi tenker ikke over det etiske aspektet med det engang, forplantningsorganer er ikke like mye verdt som en hale eller et par ører de. Det er det verdt å ta en diskusjon eller 30 om, kjenner jeg.

Det var ikke rettet til deg ;) Du vet at jeg stort sett har kontroll og de er vel oppdratte ;) At du ikke ser han i hverdagen, så er det jo ikke så lett å vite hva jeg sliter med? Jeg liker det ikke, men slik er det nå med oss. Ingen såre tær, bare sur for at folk sier det er pga dårlig oppdragelse. Rettferdig sur ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke vi som valpkjøpere som skal være ansvarlige for oppdretterens avel. Når de selger en valp så blir det en annens eie og man kan gjøre som man vil. Hvis det er viktig for oppdretter å ha kontroll på linjer og avel, kan de selge flere som deleie eller ha i kontrakten at kastrering ikke er ønsket og ha en dialog med kjøpere om dette.

Jeg oppfatter ikke at folk flest bare kastrerer for alle mulige fillegrunner, og jeg tror heller ikke at alle ville ha kastrert hannhundene sine hvis det hadde vært mer tillatt. Ja, flere hadde kanskje gjort det ,men tror de fleste som vil det nå, får det gjort nå uansett. De fleste menn jeg kjenner har helt angst når man snakker om kastrering, fordi de relaterer til seg selv. De vil jo at hunden skal ha sin manndom. Det er det inntrykket jeg har i hvert fall.

Veterinærer kan nå mye om kastrering og bieffektene og kan ha en god dialog med de som er innom for konsultasjon. Der kan de fortelle om alle bieffektene og fortelle at det ikke er en quick fix og foreslå andre tips og muligheter først. (slik de gjør nå)

De fleste vil jo det beste for hunden sin og kan avgjøre hva som er best for sitt hundehold. Det er litt respektløst å si at folk er late, ikke gidder å trene, ikke klarer en unghund fordi de kastrerer hunden sin, for det er ikke slik. Jeg ser på det som mye bedre enn for eksempel at inkompetente folk får seg valper på alt mulige slags hunder.

Og jeg ser ikke på kupering og kastrering som det samme. Kupering har kun med utseende å gjøre og har ingen hensikt. Kastrering har med adferd og helse å gjøre.

Jeg ser alle sine argumenter her, det er ikke noe nytt. Men jeg er fortsatt for kastrering som ett eget valg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke vi som valpkjøpere som skal være ansvarlige for oppdretterens avel. Når de selger en valp så blir det en annens eie og man kan gjøre som man vil. Hvis det er viktig for oppdretter å ha kontroll på linjer og avel, kan de selge flere som deleie eller ha i kontrakten at kastrering ikke er ønsket og ha en dialog med kjøpere om dette.

Hvis valpekjøpere vil ha friske hunder også i fremtiden, så er det lurt å ikke kastrere alt som ikke eies av oppdrettere eller spesielt interesserte (det var dette med å se litt lenger enn ens egen nese da). Jeg tipper at det blir umåtelig populært å kjøpe valp om oppdrettere flest selger valpene sine kun på deleie for at folk ikke skal kastrere de i hytt og pine..

Jeg oppfatter ikke at folk flest bare kastrerer for alle mulige fillegrunner, og jeg tror heller ikke at alle ville ha kastrert hannhundene sine hvis det hadde vært mer tillatt. Ja, flere hadde kanskje gjort det ,men tror de fleste som vil det nå, får det gjort nå uansett. De fleste menn jeg kjenner har helt angst når man snakker om kastrering, fordi de relaterer til seg selv. De vil jo at hunden skal ha sin manndom. Det er det inntrykket jeg har i hvert fall.

Veterinærer kan nå mye om kastrering og bieffektene og kan ha en god dialog med de som er innom for konsultasjon. Der kan de fortelle om alle bieffektene og fortelle at det ikke er en quick fix og foreslå andre tips og muligheter først. (slik de gjør nå)

De fleste vil jo det beste for hunden sin og kan avgjøre hva som er best for sitt hundehold. Det er litt respektløst å si at folk er late, ikke gidder å trene, ikke klarer en unghund fordi de kastrerer hunden sin, for det er ikke slik. Jeg ser på det som mye bedre enn for eksempel at inkompetente folk får seg valper på alt mulige slags hunder.

Det har vært en økning av kastrering av særlig hannhunder de siste årene, så enten så er avlen helt på ville veier, og da gjør ikke kastrering noe annet enn å kamuflere det problemet, eller så har folk en langt lavere list for å kastrere enn de hadde før - jeg er forholdsvis sikker på at det er det siste. Kastrering har vært foreslått som universalløsning på alt mulig rart, både fra veterinærer og såkalte atferdseksperter, selv om problemet ikke har vært hormonelt, jeg har til og med hørt veterinærer anbefale kastrering fordi at det gjør hundeholdet enklere for hundeeieren, så jeg har ikke helt den samme troa på folk som du åpenbart har. Jeg tror heller ikke at de har så god oversikt over bieffekter ved kastrering som du tror at de har, folk tror fortsatt at det kun er helsemessige gevinster ved å kastrere, det er bare å se i denne tråden det.

Og jeg ser ikke på kupering og kastrering som det samme. Kupering har kun med utseende å gjøre og har ingen hensikt. Kastrering har med adferd og helse å gjøre.

Jeg ser alle sine argumenter her, det er ikke noe nytt. Men jeg er fortsatt for kastrering som ett eget valg.

Vi syns det er uetisk å fjerne ører og hale, men har ingen som helst skrupler ved å fjerne forplantningsorganer. Nettopp fordi at det påvirker atferd og helse i tillegg til utseende, det er et større inngrep i hvordan hunden funker enn en hale eller et par ører, og det gir økt risiko for forskjellige sykdommer å kastrere, da burde det være mer uetisk å kastrere enn å kupere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at jeg har en annen oppfatning enn deg. Jeg ser ikke på det på samme måte og jeg tror ikke det blir et så stort problem som det blir beskrevet her, med at "alle" blir å gjøre det og avelen blir ødelagt.

Men jeg vet jo ikke hvordan ståa er overalt i hundeverdenen ellers. Kan bare ta utganspunkt i egne erfaringer og miljø.

Hadde jeg kastrert Nitro hadde jeg ikke sagt det her, fordi man blir "sett ned på", og det er litt synd. Om det så gjelder omplassering, kastrering, burbruk eller treningsmåter så ser man godt hva som er tema man må være obs på hvis man ikke reaksjoner på det. Her er det jo greit, for her ble det jo spurt om hva du mener, og det har jeg svart på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ok, men vil likevel tro at tilførsel av hormoner over tid ikke er direkte bra for helsa :) Altså, jeg setter en til på Asti, men det er rett og slett fordi gubben får veldig vondt i sine baller av tanken på at Asti skal miste sin ;) For på Asti hadde den god effekt på stresset i kroppen hans. Sikkert fordi han har fått dårlig oppdragelse at jeg ikke klarer å håndtere det uten å kastrere han :P Det kjenner jeg at jeg driter i.

 

 

"Suprelorin er et syntetisk produkt som frigir et stoff som heter deslorelin. Dette er et syntetisk

fremstilt hormon som hemmer produksjonen av det mannlige kjønnshormonet testosteron og

dermed også produksjonen av sædceller."

Kanskje, kanskje ikke. :) Bivirkninger er det jo så klart, det står det jo opplyst om i pakningsvedlegget. Men p piller er jo også å tilføre kroppen hormoner, og da over en mye lenger tidsperiode enn de fleste hunder er kjemisk kastrert.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at jeg har en annen oppfatning enn deg. Jeg ser ikke på det på samme måte og jeg tror ikke det blir et så stort problem som det blir beskrevet her, med at "alle" blir å gjøre det og avelen blir ødelagt.

Men jeg vet jo ikke hvordan ståa er overalt i hundeverdenen ellers. Kan bare ta utganspunkt i egne erfaringer og miljø.

Hadde jeg kastrert Nitro hadde jeg ikke sagt det her, fordi man blir "sett ned på", og det er litt synd. Om det så gjelder omplassering, kastrering, burbruk eller treningsmåter så ser man godt hva som er tema man må være obs på hvis man ikke reaksjoner på det. Her er det jo greit, for her ble det jo spurt om hva du mener, og det har jeg svart på :)

Jeg tror det er mer vanlig å kastrere i enkelte miljøer enn i andre. Ikke nødvendigvis rasemiljøer, selv om det og er variabelt. Ut fra hva jeg leser på ymse internettforum, så er dog holdninga til kastrering som din, at det bør være eiers valg, og det er jeg dypt uenig i.

Jeg håper jo at de valgene du tar for hundene dine, enten det er kastrering, omplassering, burbruk eller treningsmåter, er valg du kan stå for. Da burde det ikke være noe problem å nevne det på sonen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av mine 3 hanner ble kastrerte, uten at jeg føler at jeg er noen dårlig hannhundeier av den grunn. At jeg er i mot rutinemessig kastrering, eller kastrering som løsningen på alle mulige slags filleproblemer folk måtte ha med bikkjene sine, betyr ikke at det aldri bør kastreres. Ingen vits i å få såre tær om du veit du gjør det riktige i forhold til Astis kroppsdeler? 

 

For det er litt av greia her, ikke sant? Vi trenger ikke baller og hormoner, så kutt det av og kast det i søpla. De aller fleste er i mot kupering av hale eller ører, men forplantningsorganer har vi null problemer med å skjære ut. Vi tenker ikke over det etiske aspektet med det engang, forplantningsorganer er ikke like mye verdt som en hale eller et par ører de. Det er det verdt å ta en diskusjon eller 30 om, kjenner jeg. 

Så du kan kastrere dine hunder, og Margrethe kan kastrere Asti. Det er bare alle andre hundeiere som ikke får lov, fordi du har bestemt at deres grunner ikke er gode nok?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du kan kastrere dine hunder, og Margrethe kan kastrere Asti. Det er bare alle andre hundeiere som ikke får lov, fordi du har bestemt at deres grunner ikke er gode nok?

Ja, det er akkurat sånn det er, ikke sant? Du veit ikke hvorfor jeg kastrerte hannene mine engang, du bare går ut fra at det ikke var en medisinsk grunn bak, sant? Vel, den ene var intakt til han var 9 år, da fikk han problemer med prostata og ble kastrert pga det. Den andre var et mentalt vrak med stor fryktaggresjon, og kastrering var siste forsøk før avlivning. Det funka ikke, snarere tvert i mot, og han ble avlivet et halvt år etter kastrering. Den første mener jeg det var riktig å kastrere, den andre kunne jeg like gjerne bare avlivet med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jo at de valgene du tar for hundene dine, enten det er kastrering, omplassering, burbruk eller treningsmåter, er valg du kan stå for. Da burde det ikke være noe problem å nevne det på sonen heller.

Jeg står for alle valg jeg gjør, men det er ikke alltid man vil diskutere og forsvare alle valg man gjør heller. Særlig på slike forum hvor noen bare sitter å venter på neste diskusjonsmulighet :P

Den holdninga jeg ser, er at flesteparten er imot kastrering. Slik som i denne tråden (og andre steder). Og at kastrering er fy fy. *flire* her ser vi virkelig med motsatte briller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri eid en hannhund, men har nå to tisper, hvorav den ene er kastrert og den andre intakt.

Jeg har aldri angra på kastreringa, sjøl ikke etter at jeg tilfeldigvis leste epikrisen og så at Aiko hadde slutta å puste under operasjonen og måtte "bagges" resten av tida. Natta etter operasjonen ulte og gråt hun både av forvirring og smerte, og det var helt grusomt, men så våkna hun til lunsj dagen etter og var seg sjøl igjen. Jeg fikk tilbake min glade, miljøsterke og sosiale hund, og hun er fullstendig fri for de hormonelle marene som rei henne og gjorde at hun var vanskelig å ha i hus mtp atferd overfor lillesøster, og som gjorde at hun syntes det var en påkjenning å forholde seg til verden.

Lillesøster skal ikke avles på, og noen mener at jeg bør kastrere henne også, fordi det er jo så lettvint å slippe den løpetida, men med Imouto merker jeg stort sett ingenting verken før, under eller etterpå. Hun er som hun er, og jeg har stor respekt for det å snitte opp en liten kropp og fjerne organer bare fordi det vil gjøre hverdagen mer lettvint for meg. Hva skulle jeg sagt til en veterinær som (forhåpentligvis) spør hvorfor jeg vil kastrere, liksom? "Jeg synes det er så kjipt at hun tisser så mye ute og at det drypper et par dråper blod hver gang hund reiser seg etter å ha ligget, skjønner du."

Edit: De utfordringene jeg måtte ha med Imouto, handler mer om personlighet og drifter enn hormoner, trur jeg. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillesøster skal ikke avles på, og noen mener at jeg bør kastrere henne også, fordi det er jo så lettvint å slippe den løpetida, men med Imouto merker jeg stort sett ingenting verken før, under eller etterpå. Hun er som hun er, og jeg har stor respekt for det å snitte opp en liten kropp og fjerne organer bare fordi det vil gjøre hverdagen mer lettvint for meg. Hva skulle jeg sagt til en veterinær som (forhåpentligvis) spør hvorfor jeg vil kastrere, liksom? "Jeg synes det er så kjipt at hun tisser så mye ute og at det drypper et par dråper blod hver gang hund reiser seg etter å ha ligget, skjønner du."

Det der har folk spurt meg om og med Nora, siden hun er allergisk så er det åpenbart en automatikk i at hun burde ha vært kastrert. Ser ikke helt den greia, hun er så lite hormonell at jeg ikke hadde fått med meg at hun hadde løpetid engang om det ikke var for at jeg sjekker henne sånn omtrent på den tiden hun burde ha løpetid, liksom. Hun løper 1 gang i året og blør omtrent ikke i det hele tatt, og er mer hormonpåvirket av at Leah løper enn at hun sjøl løper (Nora er overbevist om at hun bør pare Leah :rolleyes: ), da ser jeg ingen grunn til å utsette henne for en så stor operasjon, jeg.

Jeg bør muligens kastrere Leah fordi Nora påvirkes av hennes løpetid da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...