Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjedelig at hun viser tegn på å ha det vondt. Casper er skikkelig snublete for tiden, tryner rett som det er, alle bein ut til siden. Ser når han har vondt, og det er heldigvis ikke hver dag. Har funnet ut at det er best å gi metacam sen ettermiddag, for da blir morgenen så mye bedre. Noen ganger går han bare å legger seg igjen. Gir ikke det hver dag da, men kan være noen dager der jeg ser det blir nødvendig. Lærer å lese ham på den måten. bestille ct i morgen. Blir spennende å se hva de finner, og hva som kan gjøres. Kanskje noen av tipsene kan brukes på Blondie og. Sent fra min SM-T525 via Tapatalk

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk igjen, alle sammen. Sonen er god <3 Nå er hun blitt mye bedre. Hun hadde en runde i hagen der hun løp rundt og var så glad og fornøyd  Hun hopper opp og ned av sofaen av og til, og virker mye

Jeg har merket bedring hos Blondie allerede etter andre sprøyte Nå kan jeg presse på punktet hvor hun har vondt og det skal mye mer til før hun viser ubehag. Ingen lyd lengre, hun bare snur seg og be

Nå har vi gått over til bare onsior. Hun virker mye bedre fremdeles ? De siste dagene har hun vært veldig ustød i bakparten og jeg har vært redd det har vært en slags begynnende lammelse, uten at jeg

Posted Images

Skrevet

I dag tidlig var hun bedre. Jeg kunne stryke og trykke lett over ryggen hennes uten at hun hylte :) Hun har fått smertestillende i dag også.

Etter noen timers tur med bare Tidi kom jeg hjem og hun var tydelig i store smerter! Hun satt og løftet beina opp mot buken på en veldig merkelig måte, som om hun gjorde det for å prøve å få bort smerten. Hun gikk rundt med krommet rygg, lå seg ned og peste og viste tydelig ubehag. Jeg var klar for å dra rett til veterinæren, men skulle først ta henne ut en tur og la henne gå på do og se om det hjalp for henne å bevege seg litt. Etter at hun hadde gått på do ble hun mye bedre. Hun travet rundt og logret og jeg kunne stryke henne oppå ryggen igjen uten at hun hylte. Muligens noe trykk bak fra fulle tarmer som presset på et sted så det gjorde vondt i ryggen? Nå har hun fått back on track dekken på inne og jeg får bare se henne an :) Hun virker heldigvis til å være tilbake i den formen hun var i dag tidlig som er litt bedre enn i går.

Jeg tror Venus har mye det samme som Blondie, men hun fikk også påvist noe forkalkninger i korsryggen allerede som fireåring.

Ja, det kan godt være mye av det samme. Jeg merket virkningen av cathrophen allerede etter 2 sprøyte :)

Kanskje noen av tipsene kan brukes på Blondie og.

Uff, dumt at Casper har så vondt :( Håper han blir bedre. Skriv gjerne om tips du får her :ahappy:

Skrevet

Kanskje du skal kutte ut alt som har med AG å gjøre, og satse på noe som ikke er så belastende for rygg og ledd? Ikke greit å se at hunden har det vondt, skjønner godt at du er bekymret.

Skrevet

Kanskje du skal kutte ut alt som har med AG å gjøre, og satse på noe som ikke er så belastende for rygg og ledd? Ikke greit å se at hunden har det vondt, skjønner godt at du er bekymret.

Vi har ikke trent noe særlig i det siste. På agility hopper hun ikke lenger og har kun pinner på bakken. Syns ikke vi skal kutte det ut heller i og med at jeg tar hensyn til henne og ikke belaster henne for mye og hun enda viser glede av å drive med det :)
  • Like 1
Skrevet

Vi har ikke trent noe særlig i det siste. På agility hopper hun ikke lenger og har kun pinner på bakken. Syns ikke vi skal kutte det ut heller i og med at jeg tar hensyn til henne og ikke belaster henne for mye og hun enda viser glede av å drive med det :)

Jeg ville ha kuttet alt i en periode og kun gått tur i bånd og minimalt på asfalt. Så kan du se ann etter en stund om det er noen forskjell. Hun kan jo få vondt etter treningen eller voldsomme turer/lek, ikke kun underveis.
  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ha kuttet alt i en periode og kun gått tur i bånd og minimalt på asfalt. Så kan du se ann etter en stund om det er noen forskjell. Hun kan jo få vondt etter treningen eller voldsomme turer/lek, ikke kun underveis.

Det er klart hun kan få vondt etterpå og. Jeg gransker henne hver dag etter ulike aktiviteter for å se om det er noe hun blir verre av. Vi har som sagt ikke trent på lenge og kommer sikkert ikke til å trene på en god stund heller, så det blir omtrendt det samme som å kutte det ut en periode selv om det ikke er et bevisst valg. Det er nok ikke agility som har gjort at hun har fått så vondt nå. Det var noe som skjedde akutt under lek. En strekk, noe hun har slått opp, en låsning, ett eller annet som kom akkurat under lek. Ikke noe som har bygget seg opp over tid pga litt agilitytrening. Før hun lekte med Tidi har jeg bare sett at hun var bedre, selv med lange fjellturer og en agilitytrening i ny og ne, så jeg skjønner ikke hvorfor alt skal kuttes ut nå pga noe akutt som oppstod. Selvfølgelig tar jeg hensyn akkurat nå som det står på, håper ingen tviler på det.
  • Like 3
Skrevet

Lykke til imorgen! Håper det "bare" er magen og at den kanskje gjør almenntilstanden hennes værre. Emma blir veldig lik som du beskriver Blondie når Emma har vondt i magen, og Emma har jo også noe rare greier med ryggen av og på som ingen veterinærer finner ut av.

:heart:

Skrevet

Veterinæren gav oss ikke så mye nytt. Det er umulig å undersøke og vurdere smerten hennes når hun hyler for alt. Men vi har fått Onsior, tillegg (glucosamin tror jeg) og nytt for som skal hjelpe ledd. Så får vi se hvordan det går. Veterinæren snakket om at hvis jeg ville finne ut hva det var måtte vi ta MR og om det var noe kunne det gjøres kompliserte operasjoner, men hun er 10 år og har vært gjennom nok. Så det blir å lindre smerten, holde henne i ro og håpe det går bedre. Jeg syns hun er bedre i dag :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Etter totalt ro i to uker har vi nå våget oss ut på våre 2 første turer igjen. I forgårds gikk vi en liten runde i nabolaget på 10-15 minutter. Det gikk kjempe fint, ingen problemer :) Turen gikk stort sett på asfalt, litt opp og ned, men veldig slakt opp og ned.

I går gikk vi en tur på ca 15 minutter. Blondie gikk stort sett på gresset hele tiden, og det var helt flat mark. Ikke noe oppover eller nedover. Turen begynte med henne i friskt trav og senere litt galopp når hun fikk løpe løs. Litt over halvveis ble ting tydeligvis veldig vondt. Hun gikk kjempe sakte, hun pleier aldri å gå på tur, hun traver alltid. Hun strakk ikke ut bakbeina som hun pleier å gjøre i gangen sin, hun gikk krøket med ryggen og hadde det så ubehagelig at hun på et tidspunkt la seg ned :( Jeg gikk litt videre, for jeg trodde det bare ville bli verre for henne om jeg berte henne. Hun gikk på do og bæsjet litt, og etterpå var hun en totalt annen hund. Plutselig kunne hun strekke på beina igjen, og plutselig kunne hun trave. Men hun hadde litt vondt enda så jeg, da hun peste en del og skalv litt. Hun fikk smertestillende med en gang jeg kom hjem og ble helt seg selv igjen etter et par timer.

Sånn at jeg kunne ha noe å vise til dyrelegen om vi eventuelt må dra dit igjen, så filmet jeg det.

https://www.youtube.com/watch?v=23Mxm3zut9I

Etter at hun har gått på do. Friskt trav, strekker ut beina litt mer bak, men fremdeles ikke helt som det skal være.

https://www.youtube.com/watch?v=4_kCm33iCNQ

Ekkelt at en så liten tur kan gjøre så mye. Burde jeg holde henne i ro enda lengre?

Skrevet

Kanskje det ville være bedre å fortsette med korte turer i bånd og ikke slippe henne løs igjen med det første? Etter to uker med total ro og så plutselig løping, det er jo en brå overgang. Skjønner at det er frustrerende og fristende! :) Video til veterinæren var lurt.

Skrevet

Ja, jeg har ikke tenkt at det kunne være et problem en gang. Det er en ikke full sprang på henne altså, bare rolig galopp. Men lurt tips :) Skal se om det hjelper.

Skrevet

Mamma og pappa hadde Blondie fra torsdag til mandag i helgen mens jeg var i Oslo. De gikk ikke særlig mye på tur med henne, men de dagene de gikk hadde hun visst ikke vist noen tegn til smerte og hun hadde fått gå løs etter et godt stykke i bånd, noe som heller ikke bydde på problemer. Mamma sa at de første dagene hun var hos dem var hun veldig stiv om morgenen, men at hun kom seg etterhvert de dagene de hadde henne.

I går var jeg ute i hagen med Blondie for å la henne lufte seg. Jeg har henne i bånd, for hun er så frekk og kan finne på å stikke av om hun ser noe mer spennende et annet sted. På et tidspunkt klarte hun å vikle seg inn i båndet med ene bakfoten. Hun hylte til skikkelig og holdt hylingen gående lenge. Etterpå hadde hun tydelig vondt og hadde vondt resten av kvelden. I dag er hun litt bedre, men fremdeles føler jeg at hun har ganske vondt. Smertestillende er gitt.

Det skal tydeligvis veldig lite til før hun får vondt. Og jeg føler kanskje ikke smertestillende helt gjør jobben sin om hun har vondt selv om hun går på de. Kanskje en ny tur til veterinæren og rådføre oss om andre muligheter? Veterinæren snakket om å kanskje kombinere smertestillende med noe for leddene.

Skrevet

Mamma og pappa hadde Blondie fra torsdag til mandag i helgen mens jeg var i Oslo. De gikk ikke særlig mye på tur med henne, men de dagene de gikk hadde hun visst ikke vist noen tegn til smerte og hun hadde fått gå løs etter et godt stykke i bånd, noe som heller ikke bydde på problemer. Mamma sa at de første dagene hun var hos dem var hun veldig stiv om morgenen, men at hun kom seg etterhvert de dagene de hadde henne.

I går var jeg ute i hagen med Blondie for å la henne lufte seg. Jeg har henne i bånd, for hun er så frekk og kan finne på å stikke av om hun ser noe mer spennende et annet sted. På et tidspunkt klarte hun å vikle seg inn i båndet med ene bakfoten. Hun hylte til skikkelig og holdt hylingen gående lenge. Etterpå hadde hun tydelig vondt og hadde vondt resten av kvelden. I dag er hun litt bedre, men fremdeles føler jeg at hun har ganske vondt. Smertestillende er gitt.

Det skal tydeligvis veldig lite til før hun får vondt. Og jeg føler kanskje ikke smertestillende helt gjør jobben sin om hun har vondt selv om hun går på de. Kanskje en ny tur til veterinæren og rådføre oss om andre muligheter? Veterinæren snakket om å kanskje kombinere smertestillende med noe for leddene.

Når det kommer til ledd og smerter ved bevegelse er jeg veldig fornøyd med AK Milde på Myrbø dyreklinikk.

Ved behov blir hun med eier og hund ut for å se på bevegelser i mer naturlige omgivelser enn inne på klinikken.

  • Like 1
Skrevet

Ja, mamma er og veldig på at Milde er best på skjellett. Tanken er å gå til henne neste gang. Hun satt en av cathrophen sprøytene og ville da se hvordan Blondie gikk først. Men da var hun også mye bedre enn hun er nå.

Skrevet

I dag var hun skikkelig ille når jeg kom hjem fra skolen :( Slik hun var før vi gikk til veterinæren forrige gang. Uff, ekkelt å bare måtte se på å ikke kunne gjøre noe. Tok henne først med ut på do, så fikk hun smertestillende og på med back on track dekken. Det tar jo litt tid før smertestillen begynner å virke. Hvis hun ikke blir bedre om ikke så alt for lenge og holder seg bra lenge, så må vi nok ta en tur til.

Skrevet

Uff, alldeles ikke kjekt når de har det sånn og man føler seg så skrekkelig hjelpeløs. Men vi har også vært kjempefornøyd med Myrbø med alle hundene, og Nemi, som gradvis sluttet å fungere på metacam, har fungert kjempefint på carthrophen. Hun hadde ofte bakbeinsbevegelser som stoppet loddrett, hadde tydelige smerter når man kom ani krysset (kastet på hodet, rygget og "bølget" huden), og hun greide ikke stå i ro når hun skulle på do (begge deler). Jeg syns det er veldig veldig mye bedre, nå rygger hun faktisk inntil deg for å få kos... :)

Krysser fingrene for at det løsner snart for dere og, masse lykke til!

Skrevet

Uff, alldeles ikke kjekt når de har det sånn og man føler seg så skrekkelig hjelpeløs. Men vi har også vært kjempefornøyd med Myrbø med alle hundene, og Nemi, som gradvis sluttet å fungere på metacam, har fungert kjempefint på carthrophen. Hun hadde ofte bakbeinsbevegelser som stoppet loddrett, hadde tydelige smerter når man kom ani krysset (kastet på hodet, rygget og "bølget" huden), og hun greide ikke stå i ro når hun skulle på do (begge deler). Jeg syns det er veldig veldig mye bedre, nå rygger hun faktisk inntil deg for å få kos... :)

Krysser fingrene for at det løsner snart for dere og, masse lykke til!

Jeg har dessverre ingen gode tips eller anbefalinger, men jeg sender en klem til deg og Blondie :hug:

Takk for lykkeønskinger og klemmer :)

Jeg gav henne ekstra smertestillende i går kveld fordi jeg syntes hun var så ille. Det stod ingenting om at det var dumt i pakningsvedlegget, så jeg kjørte på. I dag syntes jeg hun var litt bedre, hun ville ha kos og gikk litt bedre. Men da jeg kom hjem fra skolen var hun virkelig virkelig ille. Romien min hadde ringt meg, men jeg hadde telefonen på lydløs. Hun hadde kommet hjem før meg og Blondie ville ikke spise godbiter, og hun bare peste og hadde veldig vondt. Hun kunne ikke gå i trapper, kunne nesten ikke gå i det hele tatt og hadde tisset inne (dette har hun gjort et par ganger det siste). Så da var det rett til nærmeste veterinær som hadde ledig time.

De fikk se på røntgenbildene og for første gang på lenge kunne vi endelig undersøke henne skikkelig uten at hun hylte for alt. Jeg tror rett og slett hun hadde så vondt i dag at hun ikke skapte seg, for det er jo bare tull det hun vanligvis holder på med. Så de fikk lokalisert hvor hun hadde vondt og de mente det var en skiveprolaps. Igjen, eneste muligheten er MR eller CT og deretter potensielt en stor operasjon. I hennes alder og etter alt hun har vært gjennom før så syns ikke jeg det er et alternativ. Hun fikk sterkere smertestillende som jeg skal gi henne, også må vi rett og slett se an hvor lenge vi skal la det gå.

Jeg har hørt at prolaps er noe kan bli bedre av seg selv med tiden, så det er jo et lite håp.

Det var veldig deilig å komme inn på veterinærkontoret og kjenne noen som jobbet der da, selv om det var et helt nytt veterinær kontor :) Takk for det, @Emilie. Det hjalp litt på kjente jeg :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...