Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk igjen, alle sammen. Sonen er god <3 Nå er hun blitt mye bedre. Hun hadde en runde i hagen der hun løp rundt og var så glad og fornøyd  Hun hopper opp og ned av sofaen av og til, og virker mye

Jeg har merket bedring hos Blondie allerede etter andre sprøyte Nå kan jeg presse på punktet hvor hun har vondt og det skal mye mer til før hun viser ubehag. Ingen lyd lengre, hun bare snur seg og be

Nå har vi gått over til bare onsior. Hun virker mye bedre fremdeles ? De siste dagene har hun vært veldig ustød i bakparten og jeg har vært redd det har vært en slags begynnende lammelse, uten at jeg

Posted Images

Skrevet

Takk for lykkeønskinger og klemmer :)

Jeg gav henne ekstra smertestillende i går kveld fordi jeg syntes hun var så ille. Det stod ingenting om at det var dumt i pakningsvedlegget, så jeg kjørte på. I dag syntes jeg hun var litt bedre, hun ville ha kos og gikk litt bedre. Men da jeg kom hjem fra skolen var hun virkelig virkelig ille. Romien min hadde ringt meg, men jeg hadde telefonen på lydløs. Hun hadde kommet hjem før meg og Blondie ville ikke spise godbiter, og hun bare peste og hadde veldig vondt. Hun kunne ikke gå i trapper, kunne nesten ikke gå i det hele tatt og hadde tisset inne (dette har hun gjort et par ganger det siste). Så da var det rett til nærmeste veterinær som hadde ledig time.

De fikk se på røntgenbildene og for første gang på lenge kunne vi endelig undersøke henne skikkelig uten at hun hylte for alt. Jeg tror rett og slett hun hadde så vondt i dag at hun ikke skapte seg, for det er jo bare tull det hun vanligvis holder på med. Så de fikk lokalisert hvor hun hadde vondt og de mente det var en skiveprolaps. Igjen, eneste muligheten er MR eller CT og deretter potensielt en stor operasjon. I hennes alder og etter alt hun har vært gjennom før så syns ikke jeg det er et alternativ. Hun fikk sterkere smertestillende som jeg skal gi henne, også må vi rett og slett se an hvor lenge vi skal la det gå.

Jeg har hørt at prolaps er noe kan bli bedre av seg selv med tiden, så det er jo et lite håp.

Det var veldig deilig å komme inn på veterinærkontoret og kjenne noen som jobbet der da, selv om det var et helt nytt veterinær kontor :) Takk for det, @Emilie. Det hjalp litt på kjente jeg :)

Huff, håper det hjalp litt på. Og ikke minst, håper Blondie får slappet litt av nå og får lettelse fra smerter. Dette må være en utrolig trasig situasjon for dere. Jeg håper virkelig du finner ut av ting og at det kan ordne seg på en måte som ikke innebærer store inngrep. Krysser fingre og labber for Blondie her <3
Skrevet

Takk for glemmer og gode ord :)

Utrolig ekkelt at hun så plutselig skulle bli så dårlig. Hun har det tydelig ikke helt bra selv på sterke smertestillende. Hun går ikke helt normalt og krøker ryggen veldig. Jeg har bestilt time hos Milde på onsdag og håper vi får noen gode forslag fra henne til hva vi burde gjøre. Ellers har jeg lest en del og har veldig lyst til å prøve akupunktur.

Skrevet

Du vurderer ikke CT likevel da, bare for å få et svar på problemet, om ikke annet? Det vil og bli lettere å sette nåler riktig, en evnt. kiropraktor vil ha et godt bilde av hva som kan gjøres og ikke gjøres, hvis vannterapi akkurat hva vil hun ha nytte av osv osv.

  • Like 1
Skrevet

Takk, @ingvildoline.

I dag var vi hos Milde og der var plutselig dommen en helt annen. Ikke bare på hva som var gale, men på hvor gale det var. Men nå så hun henne på smertestillende da, mens forrige veterinær fikk se henne i sine verste smerter.

For det første var det ikke ved L6-L7 problemet lå. Korsryggen hennes og hoftene hennes så kjempe fine ut. Vi tok nytt røntgenbilde, uten sedering av ryggen hennes fra siden, denne gangen lengre fremme, og det var der problemet lå. Det var her prolapsen lå, og det var her det ikke var noe "luft" mellom leddene lengre. Det kunne man også se på de gamle bildene fra juni, så hun mente at hun hadde gått med prolapsen lenge, men at det kun var nå vi så symptomene på den.

Det var ingenting å gjøre med det. Jeg skulle bare gi henne smertestillende når jeg så hun hadde behov for det og ta det 2 måneder av gangen. Hun mente Blondie var såpass glad hund, og mente at om Blondie kunne fått velge så ville nok hun levd med det livet hun har nå.

Men som sagt, hun så henne på smertestillende. Og når virkningen av den går ut, så har hun det ikke bra.. De smertestillende hun går på nå har vi bare fått frem til fredag, så til da må vi ha funnet på noe nytt.

  • Like 1
Skrevet

Takk, @ingvildoline.

I dag var vi hos Milde og der var plutselig dommen en helt annen. Ikke bare på hva som var gale, men på hvor gale det var. Men nå så hun henne på smertestillende da, mens forrige veterinær fikk se henne i sine verste smerter.

For det første var det ikke ved L6-L7 problemet lå. Korsryggen hennes og hoftene hennes så kjempe fine ut. Vi tok nytt røntgenbilde, uten sedering av ryggen hennes fra siden, denne gangen lengre fremme, og det var der problemet lå. Det var her prolapsen lå, og det var her det ikke var noe "luft" mellom leddene lengre. Det kunne man også se på de gamle bildene fra juni, så hun mente at hun hadde gått med prolapsen lenge, men at det kun var nå vi så symptomene på den.

Det var ingenting å gjøre med det. Jeg skulle bare gi henne smertestillende når jeg så hun hadde behov for det og ta det 2 måneder av gangen. Hun mente Blondie var såpass glad hund, og mente at om Blondie kunne fått velge så ville nok hun levd med det livet hun har nå.

Men som sagt, hun så henne på smertestillende. Og når virkningen av den går ut, så har hun det ikke bra.. De smertestillende hun går på nå har vi bare fått frem til fredag, så til da må vi ha funnet på noe nytt.

Godt du har fått mer info! Trist at Blondie ikke har det bra :hug:

Skrevet

Takk igjen, alle sammen. Sonen er god <3

Nå er hun blitt mye bedre. Hun hadde en runde i hagen der hun løp rundt og var så glad og fornøyd :) Hun hopper opp og ned av sofaen av og til, og virker mye mer funksjonell i hele kroppen. I går gikk vi over til onsior igjen og det har gått veldig bra :) Vurderer å våge meg ut i parken på en liten tur snart!

  • Like 9
  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå har jeg faktisk tatt henne helt av smertestillende foreløpig. Fredag fikk hun den siste. I går var hun med ut i stallen og fikk gå litt rundt der og hilse på gamle kjente. Ingen problemer. Hun koser og leker og virker til å ha det veldig bra. Noen ganger er hun litt stiv, men ellers helt supert :ahappy: Håper det holder seg slik! :D 

  • Like 4
  • 2 years later...
Skrevet

Drar opp denne igjen så har jeg alt samlet en plass. Greit for meg å kunne lese tilbake på om jeg trenger det, og kanskje greit for andre om noen lurer på det samme. 

2.5 år siden sist. Hun har vært helt fin de siste årene. Jeg har kun gitt henne smertestillende en sjelden gang hvis hun har vist tegn på smerte og tatt det rolig en dag eller to. Ellers har hun vært med på alt av aktiviteter de siste årene uten noe tegn på prolapsen. Men nå kom den tilbake. På mandag var vi på tur, ikke noe spesielt lang eller krevende tur. Vi stoppet på turen for å grille, og da satt vi i ro, så det kan ha vært litt kaldt for henne. Helt på slutten av turen hyler hun til i det hun løper ned en bakke. I bilen på veien hjem ser jeg at hun har vondt, så jeg gir henne smertestillende når jeg kommer hjem. Men et par timer senere viste hun at hun enda hadde store smerter. Hun hylte bare jeg strøk hånden over ryggen hennes. Så da bar det til veterinæren. Der fikk hun smertestillende injeksjon, vi fikk med oss Tramadoltabeletter og resept på Onsior. 2 timer etter injeksjonen var hun fremdeles tydelig smerte berørt, og krøket ryggen veldig. Jeg ringte veterinærvakten som sa jeg bare kunne gi Tramadol, men Blondie bare kastet opp alt jeg prøvde å gi henne. Jeg prøvde å legge meg med henne for å sove, og hun sov i kanskje 2 timer, før hun våknet og var urolig. Jeg fikk tilslutt tvunget i henne Tramdolen blandet ut med vann og sukker i en sprøyte jeg sprøytet i munnen hennes og hun holdt det nede. Etter det sov hun i 2-3 timer til, før hun igjen ble urolig. På morgenen drog vi inn til veterinæren igjen, fikk en ny injeksjon + injeksjon av metacam. Vi fikk i tillegg noe andre smertestillende som skulle smake noe bedre, Neurontin. Etter dette var hun endelig rolig og sov hele dagen. Jeg fikk i henne alle tablettene uten noen store problemer og hun har til og med spist litt. Nå på kvelden er hun litt urolig igjen, men jeg skal prøve å ta henne med ut en siste gang tilfelle hun bare må på do. Håper hun får sovet godt og nesten smertefritt gjennom natten. Så må vi bare gi det noen dager og krysse fingrene for at hun blir bedre! :clover:

Skrevet

Hun var litt urolig i natt. Våknet og peip litt. Gikk ned fra sengen og vandret litt rundt før hun ville opp igjen. Hun kastet opp litt en gang, heldigvis bare mat og ikke smertestillende. Jeg syns hun virker bedre i dag. Hun går mindre krokrygget og hun kom til og med bort og ville ha kos på ryggen i dag ? Fikk i henne Neurontin i dag tidlig, men ikke Tramadol eller Onsior. Med en gang hun smaker tramadolen spytter hun det ut og vil ikke ha noe mer mat. 

  • Like 2
Skrevet

Tips, Røros dyreklinikk har veldig dyktig veterinær med spesialutdanning på kiropraktikk. Fikk mye hjelp der til ryggvondt hund, evt Kiropets på Stjørdal. 

God bedring til Blondie

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Garp said:

Tips, Røros dyreklinikk har veldig dyktig veterinær med spesialutdanning på kiropraktikk. Fikk mye hjelp der til ryggvondt hund, evt Kiropets på Stjørdal. 

God bedring til Blondie

Takk for tips ? Vi får se på eventuelt slike ting når hun er bedre. Jeg har jo syntes hun har vært litt stiv generelt, men jeg vet ikke hvor mye som kan gjøres når det gjelder slikt på gamle hunder med prolaps. 

Skrevet

Jeg har vært på skolen i hele dag, men roomies har stort sett vært hjemme. Jeg har fått rapport om at Blondie bare har sovet ? Hun har til og med hoppet opp i sofaen noen ganger. Hun sutret litt like før jeg kom hjem, men jeg tror hun bare sutrer fordi hun er litt ute på smertestillende. Hun lar meg stryke henne over ryggen uten at hun viser tegn på smerte, hun vil til og med ha magekos, og det er et godt tegn ? Jeg fikk i henne onsior og tramadol da jeg kom hjem ? 

  • Like 3
Skrevet

Blondie minutt for minutt ?

I natt sov hun helt rolig ? Hun ville ha kos i dag tidlig. Hun virker noe mer ustødig i bakparten i dag. Faller litt fortere enn før. Men kanskje det bare er fordi hun har vært i ro i flere dager? Kanskje litt tidlig for at noe slikt skal skje? Håper det bare er noe midlertidig ihvertfall.

Fått i henne den siste tramadolen i dag, så jeg fikk ryddet bort drug verkstedet mitt ? Det så veldig shady ut med et skjærebrett fult av hvitt pulver og en kniv. Jeg stakk hull i firkanter med leverpostei med enden av noe som lignet på en slik tupp man har på spritflasker i barer, en sånn tynn en. Også helte jeg pulveret fra tramadolen inni hullet og pakket igjen toppen av hullet. Da gikk det fint å få det i henne om hun ikke tygget klumpen for mye, for da kom smaken ut. 

Neurontin er gitt også ?

Skrevet

Hun virker myyyye bedre i kveld syns jeg! Går med nesten helt rett rygg, men halen henger enda. Hun travet friskt da hun tok meg i mot da jeg kom hjem. Hun er litt ustødig enda, men mer stabil nå enn tidligere i dag. Isted rullet hun rundt i sengen og så ut til å kose seg ? ? 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...