Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med tilbakevennende stivhet


Recommended Posts

Nå fikk jeg svar på blodprøvene.

Han sa at de var fine og fant ikke noe alvorlig...men.. Det var litt utslag på lever, som han mente var sekundært. Altså at det ikke var noe galt med leveren hans, men at det var en indikasjon på at det fantes en liten betennelse i kroppen hans. Forhåpentligvis vil rimadylen ta knekken på denne betennelsen. Jeg skulle kontakte han etter kuren er over.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er vi tilbake fra veterinæren, var der i nesten 2.5 time. Han ble undersøkt nøye, de røngtet ryggen,nakken og hoftene hans. Ryggen og nakken er helt kjempefine , han kunne ikke se noen ting. Hoft

Oppdatering Siden sist har jeg kjørt Casper fra kongsberg til Oslo en dag i uken til evidensia dyresykehus på behandling. Hver behandlings time har begynt med at han får varme skikkelig opp i et sånn

Kjenner jeg blir sint og frustrert på dine vegne om jeg leser dette riktig. Om kun hofter er røntget så er han ikke sjekket skikkelig, og kiropraktor ol. Har virkelig ikke røntgensyn. Hvor lenge ha

Posted Images

Som kroniker selv kan jeg skrive under på at smerter et sted fort kan gi smerter et annet sted. Får jeg vondt i magen får jeg etter en times tid vondt i korsryggen, og smertene kan fint forflytte seg mellom organsystemer.

Håper dere finner ut av det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nå er vi på Evidensia dyresykehus i Oslo, jeg ble henvist hit av min veterinær som har tatt de andre røngenbildene.

Casper har vært i veldig fin form i det siste etter rimadyllen og jeg har tenkt at han nå sikkert er helt fin, så jeg dro hit til Oslo egentlig kun for å få hjelp til å trene han opp igjen...

Men hun kjente på han og sa at han var forferdelig stiv.

Hun så på røngenbildene nøye og sa at hun fant masse som vanlige veterinærer vanligvis ikke klarer å se. :(

Så nå er han inne til Ct. Dette koster 10 000 Og forsikring dekker ikke, så jeg må punge ut selv (godt man har med kredittkort)

Hva gjør man vel ikke for disse elskede firbente.

Så jeg sitter i bilen da og feller noen tårer, er så bekymret for hva de kan finne..:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette høres jo helt vilt ut. Du drar dit for en generell check-up, veterinær finner masse greier, og brått tas det ct av bikkja til tusenvis av kroner?!? Da bør den jaggu vise hva som er galt også, tenker jeg, ellers er dette ganske drøyt. Kan han ikke gå mer på rimadyl, da, om han funker så fint på det?

Jeg håper virkelig du snart får svar, eller i alle fall beskjed om at dette må dere bare leve med, for å holde på sånn du gjør nå med den emosjonelle belastninga det er, det unner jeg deg ikke. :hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette høres jo helt vilt ut. Du drar dit for en generell check-up, veterinær finner masse greier, og brått tas det ct av bikkja til tusenvis av kroner?!? Da bør den jaggu vise hva som er galt også, tenker jeg, ellers er dette ganske drøyt. Kan han ikke gå mer på rimadyl, da, om han funker så fint på det?

Jeg tenkte akkurat det samme.... Om hunden virker frisk og fin og du ikke merker noe spesielt, så ville jeg vært veldig skeptisk til at en veterinær nå plutselig fant "masse greier" sånn helt uten videre og satte i gang en sinnsykt dyr behandling bare sånn litt ut av det blå.... Dette synes jeg det lukter litt av...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg skjønner jeg må komme med mer utfyllende info.

Som jeg skrev i startsinnlegget så har han vært plaget med stivhet fra han var unghund. Han har vært behandlet av alt som kan krype og gå av behandlere og ingen klarte å finne noen langvarig løsning.

For noen uker siden ble han rønget på ny og tok blod og urinprøver. Vet sa at han ikke kunne se noe som helst galt og jeg opplevde at han var mye bedre etter en rimadyl kur. Jeg var veldig positiv.

Likevel så sa veterinæren at han gjerne ville hensvise meg til hun som skal være en av Norges aller dyktigste på området. En dame som heter Laxmi på Evidensia dyresykehus. Flere veterinærer anbefalte meg henne.

Jeg tenkte at hun kunne hjelpe meg med å finne en plan for å forbygge at han igjen ble dårlig.

Hun undersøkte han og påpekte at han var fryktelig stiv i de samme områdene som alle andre også påpeker at han alltid er stiv. Hun fikk ikke strekt ut beina hans skikkelig. Og i mine øyne var han i veldig god form nå! Dette ble hun litt sjokkert over.

Så hun tok med seg CDen med røngen bildene og studerte dem i sikkert 30 min før hun kom tilbake og sa hun kunne se noe.

Hun sa at vanlige veterinærer ikke har kompetanse til å se disse tingene og at hun daglig fikk inn tilfeller som andre veterinærer sa var friske men som ikke var det. Hun sa man måtte vite hva man skulle se etter.

Hun sa da at vi burde da en ct scan, dette kostet altså 10 000.

Så tok vi ct og de skulle undersøkes av en dame i morgen. Men Laxmi sa at hun kunne tydelig se forkalkninger oppover ryggen og i hoftene.

Over høyre hofte (der han er verst) var det mest forkalkning.

Jeg får vite mer i morgen, men vi har nå ihvertfall etter 4 år og masse undersøkelser funnet ut av hva det er. Mitt livs lys og sjelevenn har forkalkninger i hofter og rygg :(

Jeg er oppløst i snørr og tårer og føler at verden har gått under :(

Han skal gå på rimadyl og rehabiliteres videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 7-åring fikk satt inn gullimplantat i hoftene i påsken (pga smerter som kom av forkalkninger), og alt etter 3uker kunne jeg ta han av smertestillende. Han går fortsatt litt stivt, men smertene er borte. Det funker jo ikke for alle, men du kan jo høre med dyrlegen i morgen om det kan være noe han/hun tror kan funke for gutten din? Det kostet ca det samme som ct-scannen, og eneste begrensning/sykeperiode etterpå var at han måtte ta det med ro i to uker (ikke noe operasjonssår el.).

Krysser fingrene for at dere finner noe som vil hjelpe gutten din :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men alvorlig talt - at hunden må gå på rimadyhl er jo ikke verdens undergang!

Å ha en hund som kan være aktiv uten smerte må jo være målet heller enn å unngå medisiner. Han kan garantert leve livet ut på rimadyhl UTEN å få bivirkninger og annet. Og han kan være aktiv - og dess mer aktiv du er med han så han får muskler - dess bedre vil livet være for han - so what om han må få smertestillende resten av sitt liv?

Ja, det er kjipt at han har greier, men jeg må ærlig innrømme at jeg nok ikke helt stoler på den Evedencia dama - for OM han hadde hatt så vanvittige forkalkninger som hun påstår så ville man sett det på røntgen. Det er helt uproblematisk å se forkalkninger, og er det superalvorlig så ser man det i alle fall - for da blir linjene suddige og ujevne.

At det kan være litt, det er nok mulig - men hadde det vært så mye at det var superproblematisk så hadde vetten du var hos sett det - de er jo ikke kørka bare fordi de ikke har CT maskin på kontoret.

Men igjen - han kan bli gammel på rimadyhl - så jeg ville gitt det med god samvittighet, og så ville jeg sørget for å trimme hunden godt i ulendt terreng osv. sånn at han får bygd gode muskler. Du skal se han blir en gammel mann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laxmi er flink hun, har drevet i mange år, vært borti henne flere ganger. At "vanlige" veterinærer ikke ser alt på røntgen stemmer veldig, men helt hakkende gale ting ser de jo somregel, men så er det jo også sånn at det er hundens faktiske form, og ikke bildene, som avgjør hundens livskvalitet. Han er stiv og vond men blir bedre på rimadyl, da kan det hende at han med rimadyl, riktig trening og eventuelt andre behandlinger endelig kan bli fin i kroppen sin. Lykke til! :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tenke.

På mandag fikk jeg beskjed at dyret hadde klare forkalkninger i rygg og hofte.

I går fikk jeg plutselig en melding om at de var usikre og derfor sendte bildene til noen spesialister i utlandet.

I dag får jeg en mail om neida, de hadde sett feil. Han er helt fin i ryggen og hoftene, null funn!

Er det rart man blir forvirret... Jeg er selvfølgelig veldig veldig glad. Men vil det si at jeg akkurat svei av 10 000 og ikke er noe nærmere et svar. Jeg skjønner ikle helt hvordan de kunne ta så feil, det er jo en påkjenning å få en sånn beskjed.

Men alt i alt føler jeg en enooooorm lettelse.

Nå var neste steg å ta noen muskelprøver på veien mot å finne ut hvorfor dyret har så vond kropp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis det ikke er leddene det er noe galt med, er det noen som har forslag til hva problemet kan være da? Og forslag til hva jeg bør gjøre videre??

Er her veterinærens forklaring av symptomene:

Clinical History:

Patient had been "stiff" since 1 year og age.

While standing its Clear he is not 100% using left hind limb. Patient has a very reduced extension of both hips, specially left side. Sartorius left side very stiff and at palpation its is very painfull. Patient has also pain while palpating the Whole lumbar are and the thoraxic are caudal to T4. Both biceps are also very stiff and painfull.

Very stiff on both shoulders

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis det ikke er leddene det er noe galt med, er det noen som har forslag til hva problemet kan være da? Og forslag til hva jeg bør gjøre videre??

Er her veterinærens forklaring av symptomene:

Clinical History:

Patient had been "stiff" since 1 year og age.

While standing its Clear he is not 100% using left hind limb. Patient has a very reduced extension of both hips, specially left side. Sartorius left side very stiff and at palpation its is very painfull. Patient has also pain while palpating the Whole lumbar are and the thoraxic are caudal to T4. Both biceps are also very stiff and painfull.

Very stiff on both shoulders

Dette er ganske like symptomer og sykehistorie som Minion har. Altså problemet kan være immunrelatert.

Kan være verdt å sjekke ut. Bare en tanke.

Minion sin "epikrise/historie":

Virker kort i stegene, generelt stiv, virker mer som en gammel hund enn en ung. Biter seg på alle 4 ben, hårløse partier. Dette forsvant når hun stod på Onsior i 10 dager og kortison før det igjen.

Det er lite ekstensjon og fleksjon i ryggsøylen, begrenser dette i gallopp også. Hevelse i skulder bilateralt. Smerter ved palpasjon ryggsøyle.

Bør se på leddvæske iom at dette angår så mange ledd.

Funnene så langt indikerer en immunmediert lidelse.

Fra annen veterinær:

"PROM begge bakbein sterkt innskrenket i ekstensjon, hunden vegrer seg fullstendig for ekstensjon av begge bakben.

Nedsatt AROM i begge bakben"

Edit: Minion sine røntgenbilder av hofter og rygg er også UA. Null forkalkninger. Null fun!

Endret av Taz
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Han har nå vært hos veterinæren igjen og konklusjonen er vel rett og slett at veterinær ikke vet hva problemet er.

Blodprøvene er fine ink muskelenzym test, urinprøver er fine, røngen og ct test viser ingen funn. Men bikkja har store smerter og nå til tider sleper bakbena etter seg.

De mistenker at det er en nærmest kronisk betennelse i musklaturen og han skal derfor stå på rymadyl i 30 dager. Men før det skulle han stå på clomicalm (!!) i 3 dager. Det var noe med hormonfrigjøring eller noe... Jeg må innrømme jeg er litt forvirret.

Ingen skjønner hvorfor dyret har så vondt og hvor smertene kommmer fra.

Frustrerende å bare sitte å vente uten å gjøre noe!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har nå vært hos veterinæren igjen og konklusjonen er vel rett og slett at veterinær ikke vet hva problemet er.

Blodprøvene er fine ink muskelenzym test, urinprøver er fine, røngen og ct test viser ingen funn. Men bikkja har store smerter og nå til tider sleper bakbena etter seg.

De mistenker at det er en nærmest kronisk betennelse i musklaturen og han skal derfor stå på rymadyl i 30 dager. Men før det skulle han stå på clomicalm (!) i 3 dager. Det var noe med hormonfrigjøring eller noe... Jeg må innrømme jeg er litt forvirret.

Ingen skjønner hvorfor dyret har så vondt og hvor smertene kommmer fra.

Frustrerende å bare sitte å vente uten å gjøre noe!

Fortsatt ingen leddvæske tatt?

Det er frustrerende når man ikke vet hva som er galt med hunden sin, man føler seg så hjelpeløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt ingen leddvæske tatt?

Det er frustrerende når man ikke vet hva som er galt med hunden sin, man føler seg så hjelpeløs.

Leddvæske? Nei det er ikke undersøkt. Hva kan man evt avdekke ved den testen?

Veldig frustrerende, begge veterinærene mener det tyder på at problemet er muskulært. Men jeg føler ikke jeg kan sitte å vente i 4 uker uten å gjøre noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leddvæske? Nei det er ikke undersøkt. Hva kan man evt avdekke ved den testen?

Veldig frustrerende, begge veterinærene mener det tyder på at problemet er muskulært. Men jeg føler ikke jeg kan sitte å vente i 4 uker uten å gjøre noe.

Det var sånn de fant ut av leddgikten til Minion (som jeg syns virker å ha mange av de samme problemene som din hund).

Så de ser om det er en betennelse i leddet, og man må ta leddvæske av ihvertfall 4 ledd og man må ha funn i alle leddene man tar prøve av for at man skal kunne sette en diagnose.

Dette står i epikrisen til Minion.

"Synovial væske cytologi v/MH fra Venstre skulder, Høyre carpus, H fremben phal 3 og V bakben phal 3; Funn forenelig med kronisk lidelse, mononukleære celler."

Edit: Veterinærene som undersøkte Minion (ikke spesialisten) mente også at problemet hennes var muskulært. Når man røntger uten funn, så går de litt automatisk inn på muskulære problemer.

Så det ble også anbefalt fysioterapi behandling, istedenfor videre undersøkelser. Men jeg er sta som fanden selv, og fikk de til å sende saken videre til spesialist.

Edit 2: Men igjen, hvis din hund fungerer veldig bra på NSAIDs, så er det jo ikke noe i veien for at han går på det resten av livet og du driter i flere undersøkelser. :)

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...