Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leste litt rundt her i gamle tråder om stress. Min tispe på 2 år og fire måneder er stressa. Kjempestressa.

Stresset går veldig i perioder og kan være borte over lang tid. Nå er hun inne i en hyperstressa periode igjen. Jeg klarer ikke finne ut hvorfor det er slik. Mistenker at hormoner har noe å gjøre med det, for under og i tiden etter løpetid er hun fantastisk rolig og fin. Denne gangen fikk hun et snev av innbilt svangerskap og har blitt helt umulius etterpå.

Det hun gjør er å plutselig kave seg opp på tur og først klamre seg fast i beinet mitt og ri som besatt, for så å bite og dra i båndet. Og så bikker hun over til å tilby adferd. Hun setter seg ned og ser på meg og tilbyr også en "dårlig" fot. Skriver dårlig fordi hun er veldig oppkavet og pesete og slurver med plasseringen (går på skrått slik at jeg nesten snubler i henne vs pent med hodet ved kneet mitt).

Mens hun tilbyr adferd bikker hun stadig inn i stressadferd igjen.

Jeg har prøvd "alt" (ikke samtidig). Å binde henne fungerer ikke. Da roer hun seg ikke.

Å holde henne varsomt mellom bena mine mens hun strykes rolig roer henne ned, men kun i øyeblikket og hun fortsetter stresset etterpå.

Å bære henne (jadda) fungerer fint. Da slappet hun straks av og koser seg mens ørene flagrer i vinden. For ordens skyld: Hun er 6,5 kilo.

Jeg blir så utrolig demotivert og lei meg i slike perioder. Både fordi jeg ikke skjønner hva det er hun kaver seg sånn opp for - og fordi det ødelegger mye av turgleden.

Noen som har hatt liknende hunder og som kan komme med en gladhistorie?

Skrevet

Mellompuddel ja.

Det er veldig godt mulig hun ikke får nok mental stimuli. Tar gjerne imot tips der, for jeg synes det er veldig vanskelig å finne på noe som fenger henne.

Skrevet

Hva har dere prøvd, blir jo spørsmålet da. Er det en hundeklubb i nærheten, hvor dere kan delta på treninger og kurs, kanskje? Smeller er jo det siste nye innen hundesport. Søksøvelser, trikstrening, mye man kan finne på.

Skrevet

Vi har vært på diverse kurs, som agility og hverdagslydighet. Hjemme er det søk etter godbiter, få godbiter ut av en leke som ruller, litt klikketrening. Når vi er steder vi kan leke med agilityelementer (feks lekeplasser og naturlekeplasser), så gjør vi det. Hun er også glad i å klatre på steder der ungene får til å klatre, men det er vel strengt tatt en fysisk øvelse.

Hun er også veldig flink til å tilby adferd (det er vel mentalt) som å ligge stille i nærheten mens vi lager middag.

Det hun liker aller best er å sove i bilburet ;)

Hva gjør dere andre for å stimulere hundene mentalt når dere er hjemme eller på tur?

Skrevet

Det er jo dette jeg også gjør, men det er åpenbart ikke nok.

Er det noen som har tanker om hvorfor det er på tur hun stresser seg opp? Det er snakk om vanlig turer på en halvtime-time.

Vi varierer hvor vi går, hvem som er med, tempo og det meste. Vi kan ikke løpe med henne (annet enn på agility-kurs), for da vil hun bare hoppe etter og lekebite. Hadde i grunnen vært veldig fint å kunne jogge med henne...

Tenker det samme, maysofie, at det er viktig trening for henne å ligge stille.

Mulig jeg burde trene inn gå på plass. Det kan hun ikke. Når vi spiser ligger hun flat på siden og sover ved siden av spisebordet, noe som er veldig hyggelig. Men vi kunne jo trenge en god "på plass" ellers, for hun kan godt mase inne, selv om hun også ligger mye og later seg rundt om i stua.

Skrevet

Labradoren min hadde lignende tendenser da hun var ung. Jeg var ikke så gammel selv (hun kom i hus da jeg var tretten, det var vår første hund og jeg hadde hovedansvaret for tur og trening), og jeg husker det som forferdelig sårt og slitsomt at hun kavet seg opp på tur, begynte å ri på beina mine, bet i bånd og nappet etter hendene mine også videre. Etter tips fra en instruktør som hadde vært borti en lignende hund, dro vi til veterinæren og fikk undersøkt henne. Det viste seg at hun hadde et veldig kraftig tilfelle av eggstokkcyster. Hun ble kastrert da hun var tre år gammel, og etter det kuttet hun ut den stressede oppførselen hun hadde hatt (særlig på tur, men også inne).

Jeg tenker at ettersom denne atferden kommer i perioder er det ikke usannsynlig at det er hormonelt relatert og da kan det være greit å undersøke om alt står bra til (dvs at det ikke ligger en livmorbetennelse og ulmer, at hun ikke har eggstokkcyster eller noe annet galt).

  • Like 2
Skrevet

Vi har vært på diverse kurs, som agility og hverdagslydighet. Hjemme er det søk etter godbiter, få godbiter ut av en leke som ruller, litt klikketrening. Når vi er steder vi kan leke med agilityelementer (feks lekeplasser og naturlekeplasser), så gjør vi det. Hun er også glad i å klatre på steder der ungene får til å klatre, men det er vel strengt tatt en fysisk øvelse.

Hun er også veldig flink til å tilby adferd (det er vel mentalt) som å ligge stille i nærheten mens vi lager middag.

Det hun liker aller best er å sove i bilburet ;)

Hva gjør dere andre for å stimulere hundene mentalt når dere er hjemme eller på tur?

Men får hun regelmessig mental trening utenom kursene? Hvordan har hun vært de periodene du har gått på kurs? Jeg har en liten magefølelse på at hun kanskje får litt for lite aktivitet? Er det én eller flere turer hver dag? (lettere sagt, hvor mye tur får hun om dagen totalt?)

Jeg tenker at dette er en hund som krever litt mer mental aktivisering noen dager i uken. Prøv å sett av en halvtimes tid et par dager i uken, og tren litt lydighetsøvelser enten før eller etter tur?

Når vi har lite treninger på klubben så hender det jeg trener på tur, da stopper jeg to-tre ulike steder og trener på forskjellige momenter hvert sted. F.eks. rygging et sted, dekk under marsj ett sted, sitt foran ett sted.

Skrevet

Det er jo dette jeg også gjør, men det er åpenbart ikke nok.

Er det noen som har tanker om hvorfor det er på tur hun stresser seg opp? Det er snakk om vanlig turer på en halvtime-time.

Vi varierer hvor vi går, hvem som er med, tempo og det meste. Vi kan ikke løpe med henne (annet enn på agility-kurs), for da vil hun bare hoppe etter og lekebite. Hadde i grunnen vært veldig fint å kunne jogge med henne...

Tenker det samme, maysofie, at det er viktig trening for henne å ligge stille.

Mulig jeg burde trene inn gå på plass. Det kan hun ikke. Når vi spiser ligger hun flat på siden og sover ved siden av spisebordet, noe som er veldig hyggelig. Men vi kunne jo trenge en god "på plass" ellers, for hun kan godt mase inne, selv om hun også ligger mye og later seg rundt om i stua.

Liker hun å apportere? (bære rundt på ting) isåfall gi henne en ball, pinne eller noe annet og løp i vei :) Ellers så er hun jo ikke så stor da, bare hold henne unna med båndet og løp, etterhvert vil hun nok slutte. Sikkert bare litt oppstartsiver.

Edit: Kan jo også kjøpe en liten kløv å ha på henne. Mange hunder blir litt roligere og mer fokuserte når de føler at de har en jobb å konsentrere seg på eller stoppe underveis på tur å ta en liten treningsøkt bare for å bryte opp litt. Kan jo være hva som helst, søk etter leke, søk etter mat, lydighet, triks. Og siden hun tilbyr adferder, er det noe hun gjør mye av og uten at du spør om det? Trener du klikker og er det der hun har lært det? Isåfall tenker jeg at det er på tide å sette på litt mer krav, spesielt på de øvelsene hun kan godt, da er det slutt på å tenke selv og gjøre som hun får beskjed om. Så det hele blir litt mer strukturert og ikke bare koker i hodet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg støtter også forslaget om tur til vet. Om det er hormonelt betinget spiller det vel ingen rolle hvor mye mental trening hunden får, da er det jo ikke der problemet ligger.

En hund skal virkelig ikke bli så stresset ut av mengden mental trening som beskrives at de gjør? Hun driver med både godbitsøk, triksetrening, osv. Det er en puddel, ingen hardbarka malle liksom.

  • Like 2
Skrevet

Jeg støtter også forslaget om tur til vet. Om det er hormonelt betinget spiller det vel ingen rolle hvor mye mental trening hunden får, da er det jo ikke der problemet ligger.

En hund skal virkelig ikke bli så stresset ut av mengden mental trening som beskrives at de gjør? Hun driver med både godbitsøk, triksetrening, osv. Det er en puddel, ingen hardbarka malle liksom.

Det skader ikke å dra til vet, men det er jo ikke uvanlig at noen tisper endre seg ifbm løpetid/innbilt, og kanskje spesielt unge hunder som ikke er helt satt enda. Så lenge det da ikke er noe annet galt (livmorbettennelse eller noe som må behandles) så er beste medisin mye trim og ofte det som blir anbefalt.

Mengde mentaltrening og aktivitet forøvrig står det jo strengt tatt ikke noe om hvor mye det bedrives(som jeg har fått med meg ihvertfall), om det er en gang i blant eller flere ganger i uken. Det står heller ikke så mye om hva de gjør ellers osv. Jeg tror ikke hunder blir sånn bare av litt lite aktivitet, jeg føler kanskje heller at det her er en blanding av hormoner (siden det er en tydelig sammenheng med løpetid/innbilt) og litt lite krav/kontroll. Iom at det feks blir nevnt at de ikke kan jogge med henne fordi hun hopper opp å lekebiter, at hun tilbyr adferder og er litt urolig inne. Og mentaltrening kan jo være et stressmoment det også, feks om man trener hunder til å tilby adferder selv og ikke holder noen kontroll og struktur rundt det så kan det spinne ut av kontroll å skape stress, overdreven iver og/eller frustrasjon fordi hunden ikke forstår hva som kreves. Ellers så er jo en del pudler ganske kvikke i toppen og en del av dem jeg har møtt koker over ganske lett fordi de blir så utrolig ivrige, alt er gøy osv. og da kan man jo typisk få slike problemer som her.

  • Like 2
Skrevet

D

Mengde mentaltrening og aktivitet forøvrig står det jo strengt tatt ikke noe om hvor mye det bedrives(som jeg har fått med meg ihvertfall), om det er en gang i blant eller flere ganger i uken. Det står heller ikke så mye om hva de gjør ellers osv. Jeg tror ikke hunder blir sånn bare av litt lite aktivitet, jeg føler kanskje heller at det her er en blanding av hormoner (siden det er en tydelig sammenheng med løpetid/innbilt) og litt lite krav/kontroll. Iom at det feks blir nevnt at de ikke kan jogge med henne fordi hun hopper opp å lekebiter, at hun tilbyr adferder og er litt urolig inne. Og mentaltrening kan jo være et stressmoment det også, feks om man trener hunder til å tilby adferder selv og ikke holder noen kontroll og struktur rundt det så kan det spinne ut av kontroll å skape stress, overdreven iver og/eller frustrasjon fordi hunden ikke forstår hva som kreves. Ellers så er jo en del pudler ganske kvikke i toppen og en del av dem jeg har møtt koker over ganske lett fordi de blir så utrolig ivrige, alt er gøy osv. og da kan man jo typisk få slike problemer som her.

Dette er det mest fornuftige jeg har lest på l e n g e her inne. En liten blomst til deg for det, det er så spot on, enkelt og konsist. :flowers:

Skrevet

Hun er veldig puddel, hoppende og dansende, blir fort ivirg og koker over i topplokket.

Vi klikketrener innimellom og det er først og fremst da hun tilbyr adferder. Men de adferdene hun tilbyr ute er ikke klikket inn.

Hvis vi er inne og hun vil oppnå noe (ser at vi har ekstra gode godbiter), så kjører hun hele spekteret, der "favoritten" er å gå baklengs eller å ligge stille med intens blikkontakt. Etter de enkle øvelsene har jeg ikke klart å lære henne noen vanskeligere, da hun henger seg veldig opp i det hun allerede kan.

Det er kun når vi klikketrener at hun tilbyr de "rare" tingene, eller når hun skjønner at vi trener ut fra settingen.

Dersom det er oppskjæring av biff på benken, tilbyr hun konsekvent å ligge et stykke unna, slik hun alltid gjør under matlaging og under måltider.

Selv om hun kan "sitt", tilbyr hun 30 % av tiden et "ligg" istedenfor. Siden det ikke spiller noen rolle for meg/oss, hvorvidt hun sitter eller ligger, så har vi ikke gjort noe med det.

Jeg tror hun får for lite mentaltrening. Og tenker at innsikten om for lite krav/kontroll nok peker mot noe.

Hun er smart på konkrete øvelser, mens andre er det vanskelig å strukturere. Hun er vanskelig å få ut av øvingsmodus også, har ikke fått henne til å skjønne et "værsågod" eller "fri", for når hun går inn i treningmodus kommer hun på en måte ikke ut (mangel på struktur?).

Konkret øvelse hun er kjempegod på og som har en begynnelse og en slutt (kaller det en øvelse fordi det faktisk krever mye av henne):

Jeg finner fram de beste godbitene, viser fram klosaks og blodstopppulver.

Jeg legger teppe i sofaen hun kan sitte på.

Hun kommer frivillig og setter seg pent på teppet. Godbiter.

La meg få klippe klørne. Godbiter.

Ferdig. Godbiter og kos.

Pakke bort alt, inkludert godbiter.

Utfordringen med mer tur er jo at hun slår seg vrang etter en stund og da går jo det hele i stå...

Og det hjelper å klage: I dag har vi hatt to (korte) turer uten antydning til tull.

  • Like 3
Skrevet

@Helinor Så bra at det har gått bedre i dag :) Det kan hende at det å bare gå tur er litt "kjedelig" og at hun blir litt rastløs/lei av å bare gå. Jeg tror jeg ville forsøkt å ta med noen form for godbiter og tatt et eller to små søk underveis, søk etter mat er en forholdsvis rolig aktivitet som sjeldent mater på ekstra stress og det å bryte opp turen kan kanskje gjøre at dere unngår at det koker over underveis. :) Evt ha med godbiter å strø noen på bakken så snart du ser at hun begynner å kave seg opp, for å avlede. Forhåpentligvis er hun da ferdig med det og har roet seg når godbitene er spist opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...