Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressa hund tilbyr adferd


Helinor
 Share

Recommended Posts

Leste litt rundt her i gamle tråder om stress. Min tispe på 2 år og fire måneder er stressa. Kjempestressa.

Stresset går veldig i perioder og kan være borte over lang tid. Nå er hun inne i en hyperstressa periode igjen. Jeg klarer ikke finne ut hvorfor det er slik. Mistenker at hormoner har noe å gjøre med det, for under og i tiden etter løpetid er hun fantastisk rolig og fin. Denne gangen fikk hun et snev av innbilt svangerskap og har blitt helt umulius etterpå.

Det hun gjør er å plutselig kave seg opp på tur og først klamre seg fast i beinet mitt og ri som besatt, for så å bite og dra i båndet. Og så bikker hun over til å tilby adferd. Hun setter seg ned og ser på meg og tilbyr også en "dårlig" fot. Skriver dårlig fordi hun er veldig oppkavet og pesete og slurver med plasseringen (går på skrått slik at jeg nesten snubler i henne vs pent med hodet ved kneet mitt).

Mens hun tilbyr adferd bikker hun stadig inn i stressadferd igjen.

Jeg har prøvd "alt" (ikke samtidig). Å binde henne fungerer ikke. Da roer hun seg ikke.

Å holde henne varsomt mellom bena mine mens hun strykes rolig roer henne ned, men kun i øyeblikket og hun fortsetter stresset etterpå.

Å bære henne (jadda) fungerer fint. Da slappet hun straks av og koser seg mens ørene flagrer i vinden. For ordens skyld: Hun er 6,5 kilo.

Jeg blir så utrolig demotivert og lei meg i slike perioder. Både fordi jeg ikke skjønner hva det er hun kaver seg sånn opp for - og fordi det ødelegger mye av turgleden.

Noen som har hatt liknende hunder og som kan komme med en gladhistorie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har dere prøvd, blir jo spørsmålet da. Er det en hundeklubb i nærheten, hvor dere kan delta på treninger og kurs, kanskje? Smeller er jo det siste nye innen hundesport. Søksøvelser, trikstrening, mye man kan finne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på diverse kurs, som agility og hverdagslydighet. Hjemme er det søk etter godbiter, få godbiter ut av en leke som ruller, litt klikketrening. Når vi er steder vi kan leke med agilityelementer (feks lekeplasser og naturlekeplasser), så gjør vi det. Hun er også glad i å klatre på steder der ungene får til å klatre, men det er vel strengt tatt en fysisk øvelse.

Hun er også veldig flink til å tilby adferd (det er vel mentalt) som å ligge stille i nærheten mens vi lager middag.

Det hun liker aller best er å sove i bilburet ;)

Hva gjør dere andre for å stimulere hundene mentalt når dere er hjemme eller på tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo dette jeg også gjør, men det er åpenbart ikke nok.

Er det noen som har tanker om hvorfor det er på tur hun stresser seg opp? Det er snakk om vanlig turer på en halvtime-time.

Vi varierer hvor vi går, hvem som er med, tempo og det meste. Vi kan ikke løpe med henne (annet enn på agility-kurs), for da vil hun bare hoppe etter og lekebite. Hadde i grunnen vært veldig fint å kunne jogge med henne...

Tenker det samme, maysofie, at det er viktig trening for henne å ligge stille.

Mulig jeg burde trene inn gå på plass. Det kan hun ikke. Når vi spiser ligger hun flat på siden og sover ved siden av spisebordet, noe som er veldig hyggelig. Men vi kunne jo trenge en god "på plass" ellers, for hun kan godt mase inne, selv om hun også ligger mye og later seg rundt om i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren min hadde lignende tendenser da hun var ung. Jeg var ikke så gammel selv (hun kom i hus da jeg var tretten, det var vår første hund og jeg hadde hovedansvaret for tur og trening), og jeg husker det som forferdelig sårt og slitsomt at hun kavet seg opp på tur, begynte å ri på beina mine, bet i bånd og nappet etter hendene mine også videre. Etter tips fra en instruktør som hadde vært borti en lignende hund, dro vi til veterinæren og fikk undersøkt henne. Det viste seg at hun hadde et veldig kraftig tilfelle av eggstokkcyster. Hun ble kastrert da hun var tre år gammel, og etter det kuttet hun ut den stressede oppførselen hun hadde hatt (særlig på tur, men også inne).

Jeg tenker at ettersom denne atferden kommer i perioder er det ikke usannsynlig at det er hormonelt relatert og da kan det være greit å undersøke om alt står bra til (dvs at det ikke ligger en livmorbetennelse og ulmer, at hun ikke har eggstokkcyster eller noe annet galt).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på diverse kurs, som agility og hverdagslydighet. Hjemme er det søk etter godbiter, få godbiter ut av en leke som ruller, litt klikketrening. Når vi er steder vi kan leke med agilityelementer (feks lekeplasser og naturlekeplasser), så gjør vi det. Hun er også glad i å klatre på steder der ungene får til å klatre, men det er vel strengt tatt en fysisk øvelse.

Hun er også veldig flink til å tilby adferd (det er vel mentalt) som å ligge stille i nærheten mens vi lager middag.

Det hun liker aller best er å sove i bilburet ;)

Hva gjør dere andre for å stimulere hundene mentalt når dere er hjemme eller på tur?

Men får hun regelmessig mental trening utenom kursene? Hvordan har hun vært de periodene du har gått på kurs? Jeg har en liten magefølelse på at hun kanskje får litt for lite aktivitet? Er det én eller flere turer hver dag? (lettere sagt, hvor mye tur får hun om dagen totalt?)

Jeg tenker at dette er en hund som krever litt mer mental aktivisering noen dager i uken. Prøv å sett av en halvtimes tid et par dager i uken, og tren litt lydighetsøvelser enten før eller etter tur?

Når vi har lite treninger på klubben så hender det jeg trener på tur, da stopper jeg to-tre ulike steder og trener på forskjellige momenter hvert sted. F.eks. rygging et sted, dekk under marsj ett sted, sitt foran ett sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo dette jeg også gjør, men det er åpenbart ikke nok.

Er det noen som har tanker om hvorfor det er på tur hun stresser seg opp? Det er snakk om vanlig turer på en halvtime-time.

Vi varierer hvor vi går, hvem som er med, tempo og det meste. Vi kan ikke løpe med henne (annet enn på agility-kurs), for da vil hun bare hoppe etter og lekebite. Hadde i grunnen vært veldig fint å kunne jogge med henne...

Tenker det samme, maysofie, at det er viktig trening for henne å ligge stille.

Mulig jeg burde trene inn gå på plass. Det kan hun ikke. Når vi spiser ligger hun flat på siden og sover ved siden av spisebordet, noe som er veldig hyggelig. Men vi kunne jo trenge en god "på plass" ellers, for hun kan godt mase inne, selv om hun også ligger mye og later seg rundt om i stua.

Liker hun å apportere? (bære rundt på ting) isåfall gi henne en ball, pinne eller noe annet og løp i vei :) Ellers så er hun jo ikke så stor da, bare hold henne unna med båndet og løp, etterhvert vil hun nok slutte. Sikkert bare litt oppstartsiver.

Edit: Kan jo også kjøpe en liten kløv å ha på henne. Mange hunder blir litt roligere og mer fokuserte når de føler at de har en jobb å konsentrere seg på eller stoppe underveis på tur å ta en liten treningsøkt bare for å bryte opp litt. Kan jo være hva som helst, søk etter leke, søk etter mat, lydighet, triks. Og siden hun tilbyr adferder, er det noe hun gjør mye av og uten at du spør om det? Trener du klikker og er det der hun har lært det? Isåfall tenker jeg at det er på tide å sette på litt mer krav, spesielt på de øvelsene hun kan godt, da er det slutt på å tenke selv og gjøre som hun får beskjed om. Så det hele blir litt mer strukturert og ikke bare koker i hodet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter også forslaget om tur til vet. Om det er hormonelt betinget spiller det vel ingen rolle hvor mye mental trening hunden får, da er det jo ikke der problemet ligger.

En hund skal virkelig ikke bli så stresset ut av mengden mental trening som beskrives at de gjør? Hun driver med både godbitsøk, triksetrening, osv. Det er en puddel, ingen hardbarka malle liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter også forslaget om tur til vet. Om det er hormonelt betinget spiller det vel ingen rolle hvor mye mental trening hunden får, da er det jo ikke der problemet ligger.

En hund skal virkelig ikke bli så stresset ut av mengden mental trening som beskrives at de gjør? Hun driver med både godbitsøk, triksetrening, osv. Det er en puddel, ingen hardbarka malle liksom.

Det skader ikke å dra til vet, men det er jo ikke uvanlig at noen tisper endre seg ifbm løpetid/innbilt, og kanskje spesielt unge hunder som ikke er helt satt enda. Så lenge det da ikke er noe annet galt (livmorbettennelse eller noe som må behandles) så er beste medisin mye trim og ofte det som blir anbefalt.

Mengde mentaltrening og aktivitet forøvrig står det jo strengt tatt ikke noe om hvor mye det bedrives(som jeg har fått med meg ihvertfall), om det er en gang i blant eller flere ganger i uken. Det står heller ikke så mye om hva de gjør ellers osv. Jeg tror ikke hunder blir sånn bare av litt lite aktivitet, jeg føler kanskje heller at det her er en blanding av hormoner (siden det er en tydelig sammenheng med løpetid/innbilt) og litt lite krav/kontroll. Iom at det feks blir nevnt at de ikke kan jogge med henne fordi hun hopper opp å lekebiter, at hun tilbyr adferder og er litt urolig inne. Og mentaltrening kan jo være et stressmoment det også, feks om man trener hunder til å tilby adferder selv og ikke holder noen kontroll og struktur rundt det så kan det spinne ut av kontroll å skape stress, overdreven iver og/eller frustrasjon fordi hunden ikke forstår hva som kreves. Ellers så er jo en del pudler ganske kvikke i toppen og en del av dem jeg har møtt koker over ganske lett fordi de blir så utrolig ivrige, alt er gøy osv. og da kan man jo typisk få slike problemer som her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

D

Mengde mentaltrening og aktivitet forøvrig står det jo strengt tatt ikke noe om hvor mye det bedrives(som jeg har fått med meg ihvertfall), om det er en gang i blant eller flere ganger i uken. Det står heller ikke så mye om hva de gjør ellers osv. Jeg tror ikke hunder blir sånn bare av litt lite aktivitet, jeg føler kanskje heller at det her er en blanding av hormoner (siden det er en tydelig sammenheng med løpetid/innbilt) og litt lite krav/kontroll. Iom at det feks blir nevnt at de ikke kan jogge med henne fordi hun hopper opp å lekebiter, at hun tilbyr adferder og er litt urolig inne. Og mentaltrening kan jo være et stressmoment det også, feks om man trener hunder til å tilby adferder selv og ikke holder noen kontroll og struktur rundt det så kan det spinne ut av kontroll å skape stress, overdreven iver og/eller frustrasjon fordi hunden ikke forstår hva som kreves. Ellers så er jo en del pudler ganske kvikke i toppen og en del av dem jeg har møtt koker over ganske lett fordi de blir så utrolig ivrige, alt er gøy osv. og da kan man jo typisk få slike problemer som her.

Dette er det mest fornuftige jeg har lest på l e n g e her inne. En liten blomst til deg for det, det er så spot on, enkelt og konsist. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er veldig puddel, hoppende og dansende, blir fort ivirg og koker over i topplokket.

Vi klikketrener innimellom og det er først og fremst da hun tilbyr adferder. Men de adferdene hun tilbyr ute er ikke klikket inn.

Hvis vi er inne og hun vil oppnå noe (ser at vi har ekstra gode godbiter), så kjører hun hele spekteret, der "favoritten" er å gå baklengs eller å ligge stille med intens blikkontakt. Etter de enkle øvelsene har jeg ikke klart å lære henne noen vanskeligere, da hun henger seg veldig opp i det hun allerede kan.

Det er kun når vi klikketrener at hun tilbyr de "rare" tingene, eller når hun skjønner at vi trener ut fra settingen.

Dersom det er oppskjæring av biff på benken, tilbyr hun konsekvent å ligge et stykke unna, slik hun alltid gjør under matlaging og under måltider.

Selv om hun kan "sitt", tilbyr hun 30 % av tiden et "ligg" istedenfor. Siden det ikke spiller noen rolle for meg/oss, hvorvidt hun sitter eller ligger, så har vi ikke gjort noe med det.

Jeg tror hun får for lite mentaltrening. Og tenker at innsikten om for lite krav/kontroll nok peker mot noe.

Hun er smart på konkrete øvelser, mens andre er det vanskelig å strukturere. Hun er vanskelig å få ut av øvingsmodus også, har ikke fått henne til å skjønne et "værsågod" eller "fri", for når hun går inn i treningmodus kommer hun på en måte ikke ut (mangel på struktur?).

Konkret øvelse hun er kjempegod på og som har en begynnelse og en slutt (kaller det en øvelse fordi det faktisk krever mye av henne):

Jeg finner fram de beste godbitene, viser fram klosaks og blodstopppulver.

Jeg legger teppe i sofaen hun kan sitte på.

Hun kommer frivillig og setter seg pent på teppet. Godbiter.

La meg få klippe klørne. Godbiter.

Ferdig. Godbiter og kos.

Pakke bort alt, inkludert godbiter.

Utfordringen med mer tur er jo at hun slår seg vrang etter en stund og da går jo det hele i stå...

Og det hjelper å klage: I dag har vi hatt to (korte) turer uten antydning til tull.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Helinor Så bra at det har gått bedre i dag :) Det kan hende at det å bare gå tur er litt "kjedelig" og at hun blir litt rastløs/lei av å bare gå. Jeg tror jeg ville forsøkt å ta med noen form for godbiter og tatt et eller to små søk underveis, søk etter mat er en forholdsvis rolig aktivitet som sjeldent mater på ekstra stress og det å bryte opp turen kan kanskje gjøre at dere unngår at det koker over underveis. :) Evt ha med godbiter å strø noen på bakken så snart du ser at hun begynner å kave seg opp, for å avlede. Forhåpentligvis er hun da ferdig med det og har roet seg når godbitene er spist opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...