Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen dvergpinscherfolk (eller andre) her inne som vet hvorfor hodestørrelsen på dvergpinscher ser ut til å gå opp?

Flere av bildene jeg ser av dvergpinscherene som blir satt på utstilling har hoder (snutespiss til nakkeknøl) som er tydelig lengre enn halve kroppslengden (manke til halerot), noe som bidrar til å gi hunden dvergpreg. Dvergpinscher skal være en liten rase uten dvergpreg.

Jeg har ikke sett noen av disse hundene i virkeligheten, kun på bilder. Er det feil perspektiv på bilder som gir disse store hodene, eller er dette et nytt ekstremt trekk som fremavles?

Skrevet

Ser det fra tid til annen på det strihårede søskenbarnet også, men det er heldigvis ikke en trend. Men greit å vite at det skjer med DP sånn at man kan være oppmerksomme hos oss.

Skrevet

Ja det stemmer nok at hodestørrelsen har gått opp. Dvs at de har blitt lengre og bredere i snutepartiet. Hovedsakelig vil jeg tro at det skylles mer bruk av russiske linjer enn tidligere. Tradisjonelt i Norge og Sverige er det blitt tidligere brukt mye amerikanske linjer. Amerikanerne har mer eplehoder og snipete snuter.

Når det gjelder standaren hodelengde/rygglengde er jeg for så vidt enig med deg, men det er egentlig ikke noe nytt. Jeg må si jeg foretrekker det da. Etter å ha måtte avlive en lang hund pga ryggproblemer. Derimot er jeg ikke helt enig i at et større hode gir dvergpreg. Heller tvert i mot. kortere hoder, smalere snuter, rundere øyne og store ører gir dvergpreg.

Jeg vil vel heller si at et kraftigere (selvfølgelig med måte!) hode er sunnere, bedre plass til tenner og tannhygiene, sterkere underkjeve og øyne som ligger bedre i hodet.

Men som med alt annet, overdrivelse er aldri bra.

Skrevet

Det finnes da mange DP hoder i korrekt størrelse i forhold til kroppen, men som likevel er kraftige med godt utfylt snuteparti, god underkjeve og fine øyne. Jeg har selv en av dem, og hun er 9 år gammel. Så altså ikke noe nytt.

Det er ikke kraftige hoder i seg selv jeg reagerer på, men hoder som er tydelig for store i forhold til kroppen. På et par av bildene jeg har sett har det nesten sett karakteristisk ut. Som om hodet (som forøvrig har vært pent i seg selv, slik du beskriver) til en stor hund er plassert på en liten kropp. Nå er det godt mulig den effekten blir forsterket av bilder, for det er altså bilder jeg har sett dette på. For meg er dvergpreg når man tydelig kan se at dette er en miniatyr, selv på et bilde uten referanser - og når hodet ikke står i proporsjon med kroppen er det definitivt det inntrykket jeg får i alle fall.

Jeg er enig i at eplehoder og snipete snuter ikke er noe å trakte etter - og det gir også helt klart dvergpreg. Jeg ville også foretrukket et hode som var for stort, men korrekt på alle andre måter, fremfor et lite eplehode. Men aller helst ville jeg foretrukket et korrekt hode, i riktig størrelse til kroppen. Jeg håper oppdrettere har dette med hodestørrelser i bakhodet, og at det ikke utvikler seg til å bli et ekstremt trekk på dvergpinscheren.

Jeg skjønner ikke hva ryggproblemer har å gjøre med for store hoder? Lange rygger og ryggproblemer er ikke noe som er vanlig på dvergpinscher slik jeg har oppfattet det? De fleste er kvadratiske i kroppen, slik de skal være.

Skrevet

Ser at jeg var uklar på det med lange rygger.

I mange tilfeller så er det ikke hodene som er blitt så mye lengre, men kroppene som har blitt kortere var det jeg skulle frem til. Det er alt for mange lange dvergpinschere, eller dvs. Alt for mange med lange lender (noen av dem har korte brystkorger, hvilket gjør at de ikke ser så lange ut, men er dobbelt feil). Dvergschnauzer har akkurat samme standard som dvergpinscher, der ser du mye oftere stramme korte kropper.

Men dette ble litt avsporing, var bare en oppklaring på hva rygger hadde med saken å gjøre.

Du må nesten finne noen eksempler på for store hoder som gir dvergpreg, for jeg er litt usikker på hva du mener.

Skrevet

Jeg skjønner hva du mener med lend/rygg/brystkorg. Fremdeles er ikke ryggproblemer noe som er vanlig på rasen, heldigvis, med mindre noe har skjedd der de siste årene. Men har ikke inntrykk av at det står dårligere til helsemessig på rasen nå enn det gjorde? Tvert om har jeg bedre inntrykk av avlen og rasen som helhet nå.

Likevel ser jeg ikke helt den med at det er kroppen som har blitt kortere fremfor hodene som har blitt større. Hodestørrelsen skal stå til lengde nakke-halerot - så er kroppen kortere skal også hodet også være mindre/kortere.

De fleste DPer er også mer eller mindre kvadratiske allerede. Så dette bør i seg selv ikke ha noe å gjøre med størrelsen på hodet.

Jeg har ikke lyst til å legge ut bilder av andres hunder på nett. Men det er bare å kikke på fb. Har målt lengden på hodene/kroppen på et par av dem jeg har reagert på, og hodene er da vesentlig lengre enn halve manke-halerot.

Nå mener jeg ikke å påstå at dette er et problem altså, mer nysgjerrig på om det faktisk er en trend eller om bildene lurer meg. Nå kan det se ut til at det er en trend, men så lenge oppdrettere er klar over det så håper jeg det blir tatt med i beregningen og at ikke for store hoder blir et ekstremt trekk på rasen. Om annet genmateriale kan bidra til at kvaliteten på hodene generelt øker, til tross for størrelsen, så kan det nok være et helt greit ledd i avlen.

Sorry rotete melding her, sitter på mobil. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...