Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen dvergpinscherfolk (eller andre) her inne som vet hvorfor hodestørrelsen på dvergpinscher ser ut til å gå opp?

Flere av bildene jeg ser av dvergpinscherene som blir satt på utstilling har hoder (snutespiss til nakkeknøl) som er tydelig lengre enn halve kroppslengden (manke til halerot), noe som bidrar til å gi hunden dvergpreg. Dvergpinscher skal være en liten rase uten dvergpreg.

Jeg har ikke sett noen av disse hundene i virkeligheten, kun på bilder. Er det feil perspektiv på bilder som gir disse store hodene, eller er dette et nytt ekstremt trekk som fremavles?

Skrevet

Ser det fra tid til annen på det strihårede søskenbarnet også, men det er heldigvis ikke en trend. Men greit å vite at det skjer med DP sånn at man kan være oppmerksomme hos oss.

Skrevet

Ja det stemmer nok at hodestørrelsen har gått opp. Dvs at de har blitt lengre og bredere i snutepartiet. Hovedsakelig vil jeg tro at det skylles mer bruk av russiske linjer enn tidligere. Tradisjonelt i Norge og Sverige er det blitt tidligere brukt mye amerikanske linjer. Amerikanerne har mer eplehoder og snipete snuter.

Når det gjelder standaren hodelengde/rygglengde er jeg for så vidt enig med deg, men det er egentlig ikke noe nytt. Jeg må si jeg foretrekker det da. Etter å ha måtte avlive en lang hund pga ryggproblemer. Derimot er jeg ikke helt enig i at et større hode gir dvergpreg. Heller tvert i mot. kortere hoder, smalere snuter, rundere øyne og store ører gir dvergpreg.

Jeg vil vel heller si at et kraftigere (selvfølgelig med måte!) hode er sunnere, bedre plass til tenner og tannhygiene, sterkere underkjeve og øyne som ligger bedre i hodet.

Men som med alt annet, overdrivelse er aldri bra.

Skrevet

Det finnes da mange DP hoder i korrekt størrelse i forhold til kroppen, men som likevel er kraftige med godt utfylt snuteparti, god underkjeve og fine øyne. Jeg har selv en av dem, og hun er 9 år gammel. Så altså ikke noe nytt.

Det er ikke kraftige hoder i seg selv jeg reagerer på, men hoder som er tydelig for store i forhold til kroppen. På et par av bildene jeg har sett har det nesten sett karakteristisk ut. Som om hodet (som forøvrig har vært pent i seg selv, slik du beskriver) til en stor hund er plassert på en liten kropp. Nå er det godt mulig den effekten blir forsterket av bilder, for det er altså bilder jeg har sett dette på. For meg er dvergpreg når man tydelig kan se at dette er en miniatyr, selv på et bilde uten referanser - og når hodet ikke står i proporsjon med kroppen er det definitivt det inntrykket jeg får i alle fall.

Jeg er enig i at eplehoder og snipete snuter ikke er noe å trakte etter - og det gir også helt klart dvergpreg. Jeg ville også foretrukket et hode som var for stort, men korrekt på alle andre måter, fremfor et lite eplehode. Men aller helst ville jeg foretrukket et korrekt hode, i riktig størrelse til kroppen. Jeg håper oppdrettere har dette med hodestørrelser i bakhodet, og at det ikke utvikler seg til å bli et ekstremt trekk på dvergpinscheren.

Jeg skjønner ikke hva ryggproblemer har å gjøre med for store hoder? Lange rygger og ryggproblemer er ikke noe som er vanlig på dvergpinscher slik jeg har oppfattet det? De fleste er kvadratiske i kroppen, slik de skal være.

Skrevet

Ser at jeg var uklar på det med lange rygger.

I mange tilfeller så er det ikke hodene som er blitt så mye lengre, men kroppene som har blitt kortere var det jeg skulle frem til. Det er alt for mange lange dvergpinschere, eller dvs. Alt for mange med lange lender (noen av dem har korte brystkorger, hvilket gjør at de ikke ser så lange ut, men er dobbelt feil). Dvergschnauzer har akkurat samme standard som dvergpinscher, der ser du mye oftere stramme korte kropper.

Men dette ble litt avsporing, var bare en oppklaring på hva rygger hadde med saken å gjøre.

Du må nesten finne noen eksempler på for store hoder som gir dvergpreg, for jeg er litt usikker på hva du mener.

Skrevet

Jeg skjønner hva du mener med lend/rygg/brystkorg. Fremdeles er ikke ryggproblemer noe som er vanlig på rasen, heldigvis, med mindre noe har skjedd der de siste årene. Men har ikke inntrykk av at det står dårligere til helsemessig på rasen nå enn det gjorde? Tvert om har jeg bedre inntrykk av avlen og rasen som helhet nå.

Likevel ser jeg ikke helt den med at det er kroppen som har blitt kortere fremfor hodene som har blitt større. Hodestørrelsen skal stå til lengde nakke-halerot - så er kroppen kortere skal også hodet også være mindre/kortere.

De fleste DPer er også mer eller mindre kvadratiske allerede. Så dette bør i seg selv ikke ha noe å gjøre med størrelsen på hodet.

Jeg har ikke lyst til å legge ut bilder av andres hunder på nett. Men det er bare å kikke på fb. Har målt lengden på hodene/kroppen på et par av dem jeg har reagert på, og hodene er da vesentlig lengre enn halve manke-halerot.

Nå mener jeg ikke å påstå at dette er et problem altså, mer nysgjerrig på om det faktisk er en trend eller om bildene lurer meg. Nå kan det se ut til at det er en trend, men så lenge oppdrettere er klar over det så håper jeg det blir tatt med i beregningen og at ikke for store hoder blir et ekstremt trekk på rasen. Om annet genmateriale kan bidra til at kvaliteten på hodene generelt øker, til tross for størrelsen, så kan det nok være et helt greit ledd i avlen.

Sorry rotete melding her, sitter på mobil. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...