Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det heller ikke sånn at raser som kun avles med hensyn på bruksegenskaper er så himla friske de heller. Både AH og BC har en hel del sykdommer de også.

Fokus på eksteriør i seg er ikke dårlig, det er viktig for en hund å ha et funksjonelt eksteriør i tillegg til gode bruksegenskaper. En ræva bygd hund kan fungere supert til det den er laget til, men vil ikke ha samme holdbarhet som en hund med et mer funksjonelt eksteriør.

  • Like 3
  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke så lenge oppdretterne sitter på hver sin tue og avler første og andregenerasjonshunder uten å ha noe som helst annet formål å tjene penger på det.

Kjære deg, vil du være så snill å gå noen kurs og lese noen bøker? Det vil gjøre synsingen din mye mer troverdig. Det du skriver her er gjennomsyret av lite kunnskap dessverre, og det blir vanskelig

Enig. Jeg har en litt cocky hannhund - og han premieres også for det på utstilling for han stråler jo i ringen og er riktig så maskulin (og ja, han er også velbygd og bra selvsagt). Han går dog aldri

Skrevet

Nå er det heller ikke sånn at raser som kun avles med hensyn på bruksegenskaper er så himla friske de heller. Både AH og BC har en hel del sykdommer de også. 

 

Fokus på eksteriør i seg er ikke dårlig, det er viktig for en hund å ha et funksjonelt eksteriør i tillegg til gode bruksegenskaper. En ræva bygd hund kan fungere supert til det den er laget til, men vil ikke ha samme holdbarhet som en hund med et mer funksjonelt eksteriør. 

Enig. Jeg nevner f.eks. en flere jaktspringere jeg har sett de siste årene. Helt jævlige fronter (hva kalles det igjen? Buet beinstilling), men en hel haug av arbeidskapasitet. Veit ikke jeg, men sånn avl ville jeg aldri støttet. Systematisk avl på egenskaper helt blottet for forståelse for hva som er et funksjonelt eksteriør. Man finner de ekstreme varianten i "begge leire".

  • Like 1
Skrevet

Enig. Jeg nevner f.eks. en flere jaktspringere jeg har sett de siste årene. Helt jævlige fronter (hva kalles det igjen? Buet beinstilling), men en hel haug av arbeidskapasitet. Veit ikke jeg, men sånn avl ville jeg aldri støttet. Systematisk avl på egenskaper helt blottet for forståelse for hva som er et funksjonelt eksteriør. Man finner de ekstreme varianten i "begge leire".

Det er vel en del dvergvekst på jaktspanielene. Uten at det i seg selv hemmer noen funksjon.Selvsagt KAN bygning henge sammen med funksjon og slitasje. Men sjelden i den utstrekning eksteriørfokuserte folk ser ut til å tro. Hunder avlet for bruk (og da snakker jeg om bruk som krever mye fysisk over mange år. Jakt og trekk... ) er selektert over mange genrasjoner for å tåle bruk i full levetid. Det er som regel en bedre garanti for funksjon, enn om en dommer synes bikkja er pen eller ei...

Red; poenget var at det gjerne kan være et visst avvik på hva øyet mener er funksjonelt, og hva som er det i praksis...

Skrevet

Det er vel en del dvergvekst på jaktspanielene. Uten at det i seg selv hemmer noen funksjon.Selvsagt KAN bygning henge sammen med funksjon og slitasje. Men sjelden i den utstrekning eksteriørfokuserte folk ser ut til å tro. Hunder avlet for bruk (og da snakker jeg om bruk som krever mye fysisk over mange år. Jakt og trekk... ) er selektert over mange genrasjoner for å tåle bruk i full levetid. Det er som regel en bedre garanti for funksjon, enn om en dommer synes bikkja er pen eller ei...

Red; poenget var at det gjerne kan være et visst avvik på hva øyet mener er funksjonelt, og hva som er det i praksis...

Interessant egentlig, at dvergvekst og andre konstruksjonsfeil er usunt så lenge man snakker om f.eks selskapshunder, men funksjonabelt så fort det er snakk om hunder som brukes.

Bygning henger som oftest sammen med funksjon og slitasje, jeg tror ikke vi skal være i tvil om det? Hvorvidt de er selektert for å tåle bruk i full levetid eller ikke, kommer vel an på hva man definerer som "full levetid" også?

Skrevet

Interessant egentlig, at dvergvekst og andre konstruksjonsfeil er usunt så lenge man snakker om f.eks selskapshunder, men funksjonabelt så fort det er snakk om hunder som brukes.

Bygning henger som oftest sammen med funksjon og slitasje, jeg tror ikke vi skal være i tvil om det? Hvorvidt de er selektert for å tåle bruk i full levetid eller ikke, kommer vel an på hva man definerer som "full levetid" også?

Er dvergvekst i seg selv et problem for selskapshunder?

Bygning henger selvsagt sammen med funksjon. Men hva som er funksjonell bygning vurderes gjerne ulikt av utstillingsfolk, og folk som faktisk bruker bikkjene. Det synes vel ganske godt i en del oppdelte raser?

Med full levtetid, vil i hvertfall jegere flest forvente at bikkja fungerer utmerket til den er minst 11-12 år...

Skrevet

Har sett BC'er med omtrent like mye pels som en dalmatiner, og BC'er som har vært så full av pels at de har sett ut som de har veid 13kg mer enn de faktisk gjorde. Å finne en brukandes BC med pels på skrotten burde da ikke være umulig for samene? :huh:

Skrevet

Har sett BC'er med omtrent like mye pels som en dalmatiner, og BC'er som har vært så full av pels at de har sett ut som de har veid 13kg mer enn de faktisk gjorde. Å finne en brukandes BC med pels på skrotten burde da ikke være umulig for samene? :huh:

Er ikke bare mengden pels, men også strukturen, pels på bein og potene og generell kuldebestandighet, som da på lapphundtypene er fremavlet i generasjoner (var ikke mye fri kjærleik og parr deg med nabobikkja når samene hadde hundene mer, det var nøye utvelgelse. Ikke alle langpelsa bikkjer egner seg i kulda :) Har f.eks. ikke møtt så mange BCer med samme ulla som lapphunder har :)

Skrevet

Tispevalpen min har så tett og vannavstøtende underull at jeg får henne ikke våt inn til skinnet selv når jeg dusjer henne. Hun liker ikke temperaturer over 10 grader, og legger seg rett ned i snøen når det dukker opp en snøflekk. Inne kan jeg knapt ta på henne med mindre jeg er veldig kald på hendene. Disse hundene skal fungere i 30-50 blå.

Det var kanskje litt å ta i når jeg sa det var behov for en helt ny rase. Det holder sikkert med noen blandingskull i ny og ne, uten systematisk og utstrakt avl for å kreere en homogen FCI-godkjent rase. Det er ikke mange steder i verden en hund med BC'ens rastløshet, og lapphundenes pels og brune fettceller hadde trivdes, så overproduksjon ville vært kjempedumt.

Skrevet

Er dvergvekst i seg selv et problem for selskapshunder?

Bygning henger selvsagt sammen med funksjon. Men hva som er funksjonell bygning vurderes gjerne ulikt av utstillingsfolk, og folk som faktisk bruker bikkjene. Det synes vel ganske godt i en del oppdelte raser?

Med full levtetid, vil i hvertfall jegere flest forvente at bikkja fungerer utmerket til den er minst 11-12 år...

Det er mye som i seg selv ikke er et problem på selskapshunder, men ser de deformerte ut, så pleier de å være syke i diskusjoner som omhandler avl av disse, samme hvor friske de er, det var liksom poenget mitt :P

hvorfor i all verden kjøpte du rasehund når du tydeligvis er totalt imot raseavl??

Det har vært spurt om flere ganger, uten at det har blitt svart på noen gang :)

Skrevet

Det er mye som i seg selv ikke er et problem på selskapshunder, men ser de deformerte ut, så pleier de å være syke i diskusjoner som omhandler avl av disse, samme hvor friske de er, det var liksom poenget mitt :P

Ja, men sånn er det jo. Enten bikkja skal brukes til noe eller ei :D

Skrevet

hvorfor i all verden kjøpte du rasehund når du tydeligvis er totalt imot raseavl??

Jeg er ikke "tydeligvis totalt imot raseavl". Jeg er imot innavl og utstillingsavl.

Om en rase oppstod ved innavl for 200 år siden, så er det fortsatt innavl å avle "rent" på den. Om en "urrase" har vært utsatt for sterk matadoravl eller linjeavl, så er det mye innavl i å avle "rent" på den også. Innavlskoeffisienten er ubrukelig når den ikke går lenger bakover enn 5-8 generasjoner i sånne raser. Og "sånne raser" er vel egentlig de fleste av de moderne rasene.

Ellers er jeg helt for "raseavl", for å vedlikeholde og forbedre kombinasjoner av egenskaper. Jeg synes bare dagens rasedefinisjoner er kunstige og unyttige, og har feil fokus. Systemet er modent for forandring.

  • Like 1
Skrevet

Ellers er jeg helt for "raseavl", for å vedlikeholde og forbedre kombinasjoner av egenskaper. Jeg synes bare dagens rasedefinisjoner er kunstige og unyttige, og har feil fokus. Systemet er modent for forandring.

Der har du et godt poeng. Når man leser slike artikler som dette: http://www.dogworld.co.uk/product.php/136978/1/members_decide_kc_acceptance_of_crossbreeds_must_be_reviewed?fb_action_ids=10205464431183747&fb_action_types=og.comments

...så kan man jo ikke annet enn å riste på hodet. Her er det noen som ønsker å gå tilbake på avgjørelsen om å akseptere krysninger fra nøye planlagte utkrysningsprogram som er på plass for å øke genetiske mangfold og forbedre/vedlikeholde helse... For en gjeng dinosaurer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke "tydeligvis totalt imot raseavl". Jeg er imot innavl og utstillingsavl.

Om en rase oppstod ved innavl for 200 år siden, så er det fortsatt innavl å avle "rent" på den. Om en "urrase" har vært utsatt for sterk matadoravl eller linjeavl, så er det mye innavl i å avle "rent" på den også. Innavlskoeffisienten er ubrukelig når den ikke går lenger bakover enn 5-8 generasjoner i sånne raser. Og "sånne raser" er vel egentlig de fleste av de moderne rasene.

Ellers er jeg helt for "raseavl", for å vedlikeholde og forbedre kombinasjoner av egenskaper. Jeg synes bare dagens rasedefinisjoner er kunstige og unyttige, og har feil fokus. Systemet er modent for forandring.

Ja. Men å åpne for at hvem som helst kan sysle med disse innkryssningene på egen hånd? Med så mye rare idéer som bikkjefolk har, så kan du vel tenke deg det blir kaos :P

Jeg synes det er langt mer fornuftig å ta det den veien som de nordiske støverrasene gjør, og ha planlagte og veloverveide innkryssninger med klubb og avlsråd i ryggen. Nå har jo faktisk også folk med et par selskapsraser funnet ut at det er en god idé, og følger etter.

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...