Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei sonen! Min venninne har en hund på 5 år som ved to tilfeller har bitt henne. Men det siste sendte hun på sykehus, med dype punkteringssår over nesen og på haka...Og i handa!

Min venninne sier at det var ett smerteangrep fra hunden sin side og at det var hennes feil som tok på beinet til hunden, som han har en kraftig senestrekk i. Greia er at hun hadde ikke begynt å ta på foten hannes enda, men skulle til. Og hunden beit..

Har dere opplevd dette før? Hva ville dere gjort?

Kan nevne at far og søster er begge avlivd pga dårlig mentalitet og biting av mennesker. Og kullbror har grå stær og den arvelige øyesykdommen som kan følge med border collier/collier (husker ikke helt hva den het)

Kan min venninne bortforklare det med dårlig syn, smerter osv?

Skrevet

Så lenge det bare går ut over henne som eier så må hun vel få bestemme selv. Men hva om hun får besøk eller noen andre mennesker er i nærheten av beinet til hunden? Har hun tenkt noe på det?

Jeg ville i hvertfall tatt en grundig sjekk hos veterinær (med munnkurv) for å se om det er noen løsning på smerteproblemet. Hunden skal jo ikke gå rundt å ha det vondt heller..

Skrevet

Det kan jo godt hende at smerte er en del av det hele, og at selv om hun ikke tok i hunden så har den en forventning om at det blir vondt/ubehagelig. Men det er jo alikevell ikke en veldig grei reaksjon og selve reaksjonen kommer jo fra en annen plass så antagelig er den ikke helt rett skrudd sammen. Man skulle ha påført en hund ganske mye smerte og helst da på en truende måte, ikke bare å ta borti et ben, før en slik reaksjon er i nærheten av å være greit, etter min mening. Men det er jo opp til henne hva hun velger å synes er ok/finne seg i. Tror ihvertfall jeg hadde brukt munnkurv ved håndtering.

Guest lijenta
Skrevet

Et bitt kan ikke bortforklares. Vet eier at hunden har smerter så bør jo hunden smerete behandles. Dog så må en samtidig holde hunden i ro.

SIden det er en BC så kan jeg fortelle om BC til sønnen. Hun hadde et godt gemytt, på slutten hadde hun grå stær forvokst hjerte smerter og ja mener det var en ting til vann i kroppen og skra. Hun fikk noe smertestillende men blid som ei sol hele tiden. Ville fortsatt leke med slyngelen min som hun også gjorde men hun måtte ha pauser som vi respekterte. Slyngelen var denne vorsteh som da var blitt ca 5 måneder Dette var på mandag og på fredag orket hun ikke mer.

Skrevet

Hunder kan bite ved store smerter, men i dette tilfellet hørtes det ut som noe mer. En grundig sjekk hos veterinær må nok til ,fremst for å sjekke ut smertene, synet osv så hun kan få behandlet hunden. Men jeg vil si at dette er en risikohund hvis hunden allerede har bitt såpass kraftig, for hunder bør ha veldig stor biteterskel mot eieren selv ved smerter. Hva skjer hvis noen tråkker på foten ved et uhell? Det kan jo også være barn involvert som kan påføre hunden ubehag, og denne hunden har bitt FØR man var borti den. Skummelt egentlig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Om hun vil ha en hund som tygger på henne så får hun jo bare ha det. Så lenge det ikke går utover andre og det er fare for at den biter folk i hytt og gevær.

Skrevet

Jeg tenker at hvis hun ønsker å beholde den så bør den kanskje gå med munnkurv ute, sånn i verste fall at noen skumper borti den eller den tror at noen har tenkt til å ta på den.

Syns det høres helt forferdelig ut å bli bitt i ansiktet av sin egen hund..

Skrevet

Jeg hadde avlivet den hunden rett og slett fordi jeg ikke er komfortabel med å ha en hund jeg ikke stoler på. (Og jeg hadde ikke hatt samvittighet til å omplassere den i tilfelle det skjer noe hos ny eier.)

Om hun velger å beholde hunden har hun i alle fall et veldig stort ansvar for å sikre at hunden plutselig ikke biter noen andre.

Skrevet

En hund som har så vondt at den biter sånn i tilfellet noen kommer til å ta på det vonde, har det kanskje best i hundehimmelen!

  • Like 5
Skrevet

Han ble sendt til veterinær og det ble konstatert kraftig senestrekk. Ingen brudd. Om de brukte munnkurv der vet jeg ikke. Han er hjemme nå med eier og går på smertestillende. Også skal han til fysioterapi og adferdspesialist, dog jeg tror det ligger mer bak. Ved 6 mnd alderen glefset han etter hun når hun skulle si nei til han. Greia er at hun er forferdelig glad i hunden sin og vil kanskje ikke innse at det kan ligge mer bak det her.

Skrevet

Greit at hunder biter når de har smerter, men; Jeg har opplevd noen ganger at mine hunder har hatt smerter, akutte og sterke. Og de har ikke vært i nærheten av å ville bite. En gang har en av hundene mine knurra til meg pga smerter, og hunden "feilkobla" og oppfatta meg som "kilde" til smertene. Men roa seg etter kort tid siden hun innså at hun "kobla feil".

Så for meg forteller dette ikke bare at hunden har smerter, men også mye om det underliggende gemyttet til hunden.

Skrevet

Jeg selv har sett og opplevd forskjellige hunder med forskjellige skader inne hos veterinæren som har måtte blitt manipulert litt, og det er kun en som har vist truende adferd. Og den gikk ikke så langt som å bite. Ingen av mine hunder har noensinne gjort det. Lorrie hadde så vondt at hun klarte ikke gå eller bruke nakken og jeg måtte bære hun opp til 2.etg. Hun prøvde seg aldri på noe form for utagering.

Jeg må finne en måte å si det til venninna mi på, at han kan være en tikkende bombe. Det jeg er mest bekymra for er at han skal prøve det samme igjen over en liten ting neste gang. For hun er helt klart en smule redd han, om ikke mer redd nå enn tidligere.

Vanskelig situasjon for alle det her. Jeg vet hva jeg ville gjort :(

Guest Belgerpia
Skrevet

Men det er bare hun som kan ta den avgjørelsen, og hva vi måtte mene om hunder som biter eieren er uvesentlig. Om HUN har lyst til å ha hunden og synes det er ok at han tygger henne i filler så må hun da få lov til det. Så lenge hunden ikke tygger på andre og er en fare for omgivelsene.

Vi kan alle mene at det er ei drittbikkje, og om han forsøkte å bite henne seks måneder gammel fordi hun skulle korrigere den så handler det jo mer om oppdragelse enn noe annet.

Før eller siden så kommer hun til å skjønne at det ikke er liv laga, før hun ser det selv er det lite man kan gjøre.

Skrevet

Det er ikke bare greit å snakke om noen som ikke er her. Syns du skulle invitere henne inn på sonen, så tar vi det derfra. Om ikke venninnen din ønsker råd fra oss, er det ikke vår sak å blande oss.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...