Gå til innhold
Hundesonen.no

Når har det gått for langt? sykehjemsplass.


Hundebasillen
 Share

Recommended Posts

Hei! Litt sårt tema, men føler ikke at noen vet hvordan dette er for meg og hvor mye energi og tid som går og hvor alene jeg er rundt dette.

Jeg har en bestefar som er veldig syk. Han bruker sonde for å få mat i seg pga svelgeproblematikk. Han har liggesår på halebein og kroniske smerter etter en stomioperasjon. Han er lei av smerter og har hatt lungebettenelse 3 ganger på rad.

Han er veldig frisk og klar i hodet og en veldig smart mann. Problemet mitt er at jeg er en dumsnill person som bestandig setter andre foran meg selv, og nå begynner det å tære på meg.

Jeg har bestandig vært til stede og hjulpet til. Jeg er her hver dag, hjelper med sonden og holder med selskap. Det er blitt en selvfølge at jeg skal ta vare på min bestefar, da jeg sa opp min jobb for å hjelpe til hjemme.

Jeg er nå på randen til å ikke klare mer. Jeg blir veldig sliten psykisk og er stort sett alene om dette. Å høre på en eldre person klage over livet og smerter gjør noe med en person. Jeg er bare i 20 årene og føler at livet mitt er satt på vent til døden intreffer.

Jeg føler at det barnebarn-bestefar forholdet er endret å jeg er blitt mer en pleier.

Det jeg lurer på er hva kan jeg gjøre/si for at han skal kunne få sykehjemsplass? Eventuelt hvordan jeg kan få dette fram uten at det blir feil?

Håper dere har noen råd/ innspill da jeg kjenner at det trenger jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han hjemmesykepleie? Dersom han ikke har det, må han ha det. Dersom han har det, må de komme oftere. Snakk med dem og si det som det er at du ikke lenger kan bistå han med de gjøremålene du har stått for til nå. Kommunen skal gi han et tilbud som gir han den hjelpen han trenger. Det er de som avgjør om det er hjemmesykepleie eller sykehjemsplass.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med fastlegen din om ikke annet, den kan hjelpe deg å få ballen til å rulle så han får mer hjelp og du får mer "fri". Det må søkes til kommunen for å få hjemmesykepleie og sykehjemsplass. Men fastlegen din kan hjelpe deg med å få tak i de rette instanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han burde absolutt hatt en sykehjemsplass, ikke minst for å få regelmessig stell av liggesår. Og du skal iallefall ikke ha dårlig samvittighet for å ikke greie mer. Du skulle hatt anledning til å være bare pårørende for lenge siden. Hvis han har tilbud fra kommunen må du forlange at det trappes opp. Få en samtale med leder for hjemmebaserte tjenester så fort som råd er.

Vi hadde det på samme måte for noen år siden. Vi har spart kommunen for mangfoldige tusener av kroner ved å ta den pleien som de skulle hatt ansvaret for. Til slutt satte vi foten ned og forlangte plass på et hjem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier det jo selv, du er alt for snill og du strekker deg så langt at det går utover eget liv og egen helse. Ta kontakt med hjemmesykepleien og fastlegen hans, og få i gang en søknadsprosess snarest (det tar tid, vi har akkurat vært gjennom det). Lykke til! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring til kommunens helse-og velferdskontor og si fra om at du ikke lenger kan ta vare på bestefaren din og at han er i akutt behov for omsorgsplass i kommunen. De har da PLIKT til å skaffe han en plas - om nødvendig midlertidig inntil videre. Mange kommuner har slike akuttplasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så heldig han er som har deg! Sannsynligvis betyr du veldig mye for han i hverdagen, selv om han ikke sier det til deg. Du kommer til å være glad for at du har stilt opp - men jeg er helt enig i kommentarene over. Du må også ta vare på deg selv!

Har han ikke hjemmesykepleie, så må han få det. Har han det, så bør han kanskje få mer? Sykehjemsplass kan være vanskelig å få (mye billigere at folk bor hjemme, enn at de bor på sykehjem), men prøv i alle fall. Følg han gjerne til fastlegen, så kan dere sammen forklare situasjonen. Siden han er mentalt oppegående, kan du sikkert få han med på at han trenger mer medisinsk hjelp?

Hjemmehjelp (vaskehjelp) er også lurt ofte, da betaler man etter inntekt, så privat innleie kan vøre billigere, men mer usikkert. Og man må søke kommunens helseavdeling om å få hjemmehjelp..

Er det noen andre i familien som bor i nærheten, som du kan snakke med og be om avlastning? Naboer som kjenner han godt? Sjekk også den lokale frivillighetssentralen og eventuelt Røde Kors som jeg tror kan ha besøksordninger eller bidra med aktiviteter - gå tur eller lignende om han er i form til det.

Jeg beundrer deg for at du stiller opp, flott gjort!

Lykke til, håper dette løser seg for dere begge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sagt opp jobben din for å være sykepleier ? Du må få hjemmesykepleien inn i bildet så snart som råd er. Jeg skjønner ikke at ikke sykehuset har sørget for at tjenestebehovet fra det offentlige er dekket når han har vært ferdigbehandlet derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar og forståelsen! Han har bare hjemmehjelp 2 ganger om dagen, da han mener han ikke trenger mer siden jeg er her, noe jeg er sterkt uenig i , men vil ikke si at jeg ikke vil mer.

Han må ha sonden 5 ganger om dagen pluss noe som heter calogen i sprøyter 3 gang om dagen. Han klarer med maten selv men calogen slurver han med.

Jeg har vært i denne situasjonen siden august i fjor, da var det pga bestemoren min som hadde demens som bodde hjemme. Da hjalp jeg til med avlastning osv. Nå gikk hun bort i desember, men da ble bestefaren min pleietrengende. Men nå er jeg så lei av å gå glipp av livet og ikke kunne være noe sosial eller få trent med hundene at jeg helst vil kunne være ett barnebarn og ikke pleier.

Jeg vet ikke om jeg kan ringe til hjemmehjelpen å bare nevne hvordan ting er? Jeg vil ikke overkjøre min bestefar, men noe må jeg gjøre så jeg kan begynne å jobbe igjen.

Men oppi alt dette så har vi våre stunder der vi er som bestevenner og jeg er veldig glad i bestefaren min, men det tærer selfølgelig på meg at situasjonen er som den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du faktisk bare, selv om han kanskje mener akkurat nå at situasjonen er bra. Selvfølgelig syns han det, han får jo henge med deg hver dag! :) MEN, du sier du ikke vil miste det gode forholdet til bestefaren din... jeg tipper at det vil skje hvis du ikke ringer inn mer hjelp og fortsetter å kjøre deg selv mer og mer ned. Når skal du eventuelt sette ned foten, om ikke nå?

Edit: Her er det jo snakk om å skaffe han den hjelpen han trenger, ikke å gjøre noe negativt mot ham. Du kan jo fremdeles komme masse på besøk, men ikke som ansvarsperson!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ut fra det du har skrevet så virker det som ansvaret blir for mye, men at du er utrolig glad i bestefaren din.

Nå kjenner jeg ikke helsetilstanden og hva som er forsvarlig ovenfor dere begge, men kommer med et forslag. Du må få en tid du er der og en tid du kan ta fri. For en eldre er det gjerne på kveld og natt som er vanskeligst og den trenger noen der.

Jeg syntes du skal få inn hjemmesykepleien til sår stell og sjekking av sonde næringen og hvis han trenger det vanlig morgen stell.. Så kan du heller gjøre reint og kanskje handle og være der noe. Men sett opp tider du skal være der som på en jobb og tider du skal gjøre annet. Det er nemlig ikke alltid det er plass på sykehjem med en gang og der må vente om han er kvalifisert til plass også. Så du må tenke begge deler.

Lykke til og håper det kommer til en god løsning for dere begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Må da være mulig å få hjemmesykepleie oftere?

Mine nærmeste naboer er et ektepar på 90 år. De har hjemmesykepleie 1 gang i timen - hele døgnet.

den gangen jeg jobbet der så var det unntakstilstander som gjorde at dem fikk besøk mer enn fire ganger + natt ved behov

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han allerede har hjemmesykepleie, så ser forhåpentligvis de at behovet for mer er der. Derfor må du ta en prat med bestefaren din og hjemmesykepleien for å klargjøre at du ikke ønsker å ta av deg de oppgavene du nå utfører. Vanligvis er maks bistand 4 besøk per dag + evt natt.

Jeg skjønner at det er et vanskelig tema å ta opp, men du vil få det veldig mye bedre når du slipper å bære alt dette ansvaret selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det finnes ikke noe max tak for bistand fra hjemmesykepleien. Man skal få etter behov, om behovet er så stort at man heller trenger døgnkontinuerlig tilsyn eller bistand, så er det ofte andre løsninger som er mer aktuelle. Det mange ikke er klar over er at det vedtaket en har om helsehjelp gjelder også utenfor hjemkommunen eller hjemstedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...