Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2016


Synnikken
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Monab88 skrev:

I morgen fyller min 2016 valp 4 måneder, og i dag tidlig døde hennes kullsøster av DCM på morgentur i skogen:bye: Vi visste at hun ikke ville bli gammel, men det er et forferdelig sjokk likevel :( Sanna skal bli ekstra skjemt bort i dag.

Ååå, så forferdelig trist... :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 660
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter tre valper i går kveld, endte vi med keisersnitt. Nr 4 hadde fått hodet inn i neste horn av livmoren, og lå dermed på tvers og blokket for åpningen. Alle små klarte seg, og vi sitter nå igjen me

Da ble det endelig valp på meg også!! Min første! Ikke belger, men pyreneisk gjeterhund med korthåret hode, fra kennel Petit Norvégien. Gleder meg helt vanvittig til å hente han hjem 

Nå hååper jeg at jeg kan melde meg inn i denne valpegjengen for alvor! 5 valper endte vi opp med i natt, 3 hanner og 2 tisper (+ 2 døde tisper til )  Det blir ikke bestemt hvem av tispene je

Posted Images

På 6.6.2016 at 0:20 PM, Monab88 skrev:

I morgen fyller min 2016 valp 4 måneder, og i dag tidlig døde hennes kullsøster av DCM på morgentur i skogen:bye: Vi visste at hun ikke ville bli gammel, men det er et forferdelig sjokk likevel :( Sanna skal bli ekstra skjemt bort i dag.

 

så trist :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Rora skrev:

Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Jeg forstår deg så godt:hug:! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Rora skrev: Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Jeg forstår deg så godt:hug:! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

Oj, det er da merkelig å bli sur for det, og forbli sur! Merker jeg blir veldig nysgjerrig på hvilken oppdretter dette er?.?

Ellers så synes jeg det står respekt av slike avgjørelser. Mye bedre å finne ut slikt tidlig. Veldig leit at det ikke fungerte for deg Rora, men neste gang, om noen år, skal du se at det brått føles helt riktig å kjøpe valp :) Eller ikke, men det er helt greit det og :)

Blæ.. må slutte å gå inn i denne tråden. Så valpesyk!!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
7 minutter siden, Kjerstii skrev:

Jeg skal ha 2016-valp! Ei lita frøken av rasen engelsk springer spaniel skal flytte hit om noen dager! :D 

Næmmen, grattis! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Sunday, June 12, 2016 at 9:56 PM, Monikawt skrev:

Sonen vil ikke laste opp bilder for meg :cry: 

Nei, den er vrang..Og jeg gidder ikke laste opp bilde til noen andre sider. Ellers skulle dere fått hilse på Puff. Som er ganske søt, og 8 uker i morgen :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, den er vrang..Og jeg gidder ikke laste opp bilde til noen andre sider. Ellers skulle dere fått hilse på Puff. Som er ganske søt, og 8 uker i morgen :D

Når jeg gjorde det, så får du gjøre det også :D jeg vil se valp! Er det dachs eller langbeint?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om ting går bra, så kommer det en husky til hit etter sommeren. Jeg syns egentlig valper er mer styr enn kos, men nå begynner jeg å glede meg litt :) Tror jeg :lol: Jeg gleder meg ihvertfall til å få formet den til å bli en fin turkompis og til den begynner å bli gammel nok til å bli med på trening!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.6.2016 at 10:43 PM, Christine skrev:

Næmmen, grattis! :D 

Takk! :D 

4 timer siden, MarieR skrev:

Så gøy! :D det krever også bilde syns jeg! Hvor skal du ha fra? :D

Ja, jeg gleder meg helt enormt og det skal bli spennende med ny rase. 
Skal ha fra Kennel Hollivera's i Sverige. Jeg henter henne på torsdag så skal få lagt ut noen bilder da :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...