Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2016


Synnikken
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Monab88 skrev:

I morgen fyller min 2016 valp 4 måneder, og i dag tidlig døde hennes kullsøster av DCM på morgentur i skogen:bye: Vi visste at hun ikke ville bli gammel, men det er et forferdelig sjokk likevel :( Sanna skal bli ekstra skjemt bort i dag.

Ååå, så forferdelig trist... :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 660
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter tre valper i går kveld, endte vi med keisersnitt. Nr 4 hadde fått hodet inn i neste horn av livmoren, og lå dermed på tvers og blokket for åpningen. Alle små klarte seg, og vi sitter nå igjen me

Da ble det endelig valp på meg også!! Min første! Ikke belger, men pyreneisk gjeterhund med korthåret hode, fra kennel Petit Norvégien. Gleder meg helt vanvittig til å hente han hjem 

Nå hååper jeg at jeg kan melde meg inn i denne valpegjengen for alvor! 5 valper endte vi opp med i natt, 3 hanner og 2 tisper (+ 2 døde tisper til )  Det blir ikke bestemt hvem av tispene je

Posted Images

På 6.6.2016 at 0:20 PM, Monab88 skrev:

I morgen fyller min 2016 valp 4 måneder, og i dag tidlig døde hennes kullsøster av DCM på morgentur i skogen:bye: Vi visste at hun ikke ville bli gammel, men det er et forferdelig sjokk likevel :( Sanna skal bli ekstra skjemt bort i dag.

 

så trist :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Rora skrev:

Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Jeg forstår deg så godt:hug:! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Rora skrev: Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Jeg forstår deg så godt:hug:! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

Oj, det er da merkelig å bli sur for det, og forbli sur! Merker jeg blir veldig nysgjerrig på hvilken oppdretter dette er?.?

Ellers så synes jeg det står respekt av slike avgjørelser. Mye bedre å finne ut slikt tidlig. Veldig leit at det ikke fungerte for deg Rora, men neste gang, om noen år, skal du se at det brått føles helt riktig å kjøpe valp :) Eller ikke, men det er helt greit det og :)

Blæ.. må slutte å gå inn i denne tråden. Så valpesyk!!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
7 minutter siden, Kjerstii skrev:

Jeg skal ha 2016-valp! Ei lita frøken av rasen engelsk springer spaniel skal flytte hit om noen dager! :D 

Næmmen, grattis! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Sunday, June 12, 2016 at 9:56 PM, Monikawt skrev:

Sonen vil ikke laste opp bilder for meg :cry: 

Nei, den er vrang..Og jeg gidder ikke laste opp bilde til noen andre sider. Ellers skulle dere fått hilse på Puff. Som er ganske søt, og 8 uker i morgen :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, den er vrang..Og jeg gidder ikke laste opp bilde til noen andre sider. Ellers skulle dere fått hilse på Puff. Som er ganske søt, og 8 uker i morgen :D

Når jeg gjorde det, så får du gjøre det også :D jeg vil se valp! Er det dachs eller langbeint?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om ting går bra, så kommer det en husky til hit etter sommeren. Jeg syns egentlig valper er mer styr enn kos, men nå begynner jeg å glede meg litt :) Tror jeg :lol: Jeg gleder meg ihvertfall til å få formet den til å bli en fin turkompis og til den begynner å bli gammel nok til å bli med på trening!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.6.2016 at 10:43 PM, Christine skrev:

Næmmen, grattis! :D 

Takk! :D 

4 timer siden, MarieR skrev:

Så gøy! :D det krever også bilde syns jeg! Hvor skal du ha fra? :D

Ja, jeg gleder meg helt enormt og det skal bli spennende med ny rase. 
Skal ha fra Kennel Hollivera's i Sverige. Jeg henter henne på torsdag så skal få lagt ut noen bilder da :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...