Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2016


Synnikken
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Monab88 skrev:

I morgen fyller min 2016 valp 4 måneder, og i dag tidlig døde hennes kullsøster av DCM på morgentur i skogen:bye: Vi visste at hun ikke ville bli gammel, men det er et forferdelig sjokk likevel :( Sanna skal bli ekstra skjemt bort i dag.

Ååå, så forferdelig trist... :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 660
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter tre valper i går kveld, endte vi med keisersnitt. Nr 4 hadde fått hodet inn i neste horn av livmoren, og lå dermed på tvers og blokket for åpningen. Alle små klarte seg, og vi sitter nå igjen me

Da ble det endelig valp på meg også!! Min første! Ikke belger, men pyreneisk gjeterhund med korthåret hode, fra kennel Petit Norvégien. Gleder meg helt vanvittig til å hente han hjem 

Nå hååper jeg at jeg kan melde meg inn i denne valpegjengen for alvor! 5 valper endte vi opp med i natt, 3 hanner og 2 tisper (+ 2 døde tisper til )  Det blir ikke bestemt hvem av tispene je

Posted Images

På 6.6.2016 at 0:20 PM, Monab88 skrev:

I morgen fyller min 2016 valp 4 måneder, og i dag tidlig døde hennes kullsøster av DCM på morgentur i skogen:bye: Vi visste at hun ikke ville bli gammel, men det er et forferdelig sjokk likevel :( Sanna skal bli ekstra skjemt bort i dag.

 

så trist :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Rora skrev:

Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Jeg forstår deg så godt:hug:! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Rora skrev: Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Jeg forstår deg så godt:hug:! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

Oj, det er da merkelig å bli sur for det, og forbli sur! Merker jeg blir veldig nysgjerrig på hvilken oppdretter dette er?.?

Ellers så synes jeg det står respekt av slike avgjørelser. Mye bedre å finne ut slikt tidlig. Veldig leit at det ikke fungerte for deg Rora, men neste gang, om noen år, skal du se at det brått føles helt riktig å kjøpe valp :) Eller ikke, men det er helt greit det og :)

Blæ.. må slutte å gå inn i denne tråden. Så valpesyk!!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
7 minutter siden, Kjerstii skrev:

Jeg skal ha 2016-valp! Ei lita frøken av rasen engelsk springer spaniel skal flytte hit om noen dager! :D 

Næmmen, grattis! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Sunday, June 12, 2016 at 9:56 PM, Monikawt skrev:

Sonen vil ikke laste opp bilder for meg :cry: 

Nei, den er vrang..Og jeg gidder ikke laste opp bilde til noen andre sider. Ellers skulle dere fått hilse på Puff. Som er ganske søt, og 8 uker i morgen :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, den er vrang..Og jeg gidder ikke laste opp bilde til noen andre sider. Ellers skulle dere fått hilse på Puff. Som er ganske søt, og 8 uker i morgen :D

Når jeg gjorde det, så får du gjøre det også :D jeg vil se valp! Er det dachs eller langbeint?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om ting går bra, så kommer det en husky til hit etter sommeren. Jeg syns egentlig valper er mer styr enn kos, men nå begynner jeg å glede meg litt :) Tror jeg :lol: Jeg gleder meg ihvertfall til å få formet den til å bli en fin turkompis og til den begynner å bli gammel nok til å bli med på trening!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.6.2016 at 10:43 PM, Christine skrev:

Næmmen, grattis! :D 

Takk! :D 

4 timer siden, MarieR skrev:

Så gøy! :D det krever også bilde syns jeg! Hvor skal du ha fra? :D

Ja, jeg gleder meg helt enormt og det skal bli spennende med ny rase. 
Skal ha fra Kennel Hollivera's i Sverige. Jeg henter henne på torsdag så skal få lagt ut noen bilder da :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...