Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå blir min HG tispe på 34 kg 6 år i år. Hun begynte med agility for ca 2 år siden. Ikke hard trening.

Hva tid er det vanlig å pensjonere en stor hund fra agility? Hun har aldri hatt problemer med beina eller ryggen, men vil jo heller ikke at hun skal få det på sine eldre dager ;) Kan hun holde på i et par år til?

Skrevet

Ja, er hun frisk og rask så burde hun fint holde i mange år til tenker jeg :) Uten at jeg er noe veterinær eller har noe som helst kunnskap når det kommer til sånt. Men er hun frisk burde hun kunne holde på til hun ikke er det mere tenker jeg, eller til hun ikke gidder mere :) 6 år er ingen alder :D

Skrevet

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke uvanlig at hunder i kl stor pensjoneres mellom 8 og 12 år (mitt inntrykk).

Nå er jo disse stort sett noen kg lettere, men uansett tenker jeg at det viktigste man gjør for hunden er forebygging.

Holde hunden slank og i god muskelkondisjon (variert fysisk trening), være flink til oppvarming og nedgåing, massasje og evnt gi kosttilskudd som hjelper til å holde leddene smidige.

I tillegg går jeg med mine til massør/fysioterapi forebyggende ca 1 g pr år for å få sjekket gjennom kroppen av en profesjonell. En investering for fremtiden :)

Labradoren min ble pensjonert fra konk når hun var 9-10 år.

  • Like 1
Skrevet

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

Det er ikke uvanlig at hunder i kl stor pensjoneres mellom 8 og 12 år (mitt inntrykk).

Nå er jo disse stort sett noen kg lettere, men uansett tenker jeg at det viktigste man gjør for hunden er forebygging.

Holde hunden slank og i god muskelkondisjon (variert fysisk trening), være flink til oppvarming og nedgåing, massasje og evnt gi kosttilskudd som hjelper til å holde leddene smidige.

I tillegg går jeg med mine til massør/fysioterapi forebyggende ca 1 g pr år for å få sjekket gjennom kroppen av en profesjonell. En investering for fremtiden :)

Labradoren min ble pensjonert fra konk når hun var 9-10 år.

Ser dere skriver dette med å sjekke musulaturen, det må vi nok gjøre etterhvert ja :)

I mitt hode er hun rundt 8-9 år når hun ikke får trene mer agility.

Holder henne slank, hun løper mye i ulendt terreng. Likevel, hun er en stor og tung tispe.

Skrevet

Pensjonere fra konkurranse og fra trening er to forskjellige ting :) Jeg kjenner en hund på 12 år, den trener fortsatt litt innimellom. Pinner på bakken og tunneler er agility det også, men man kan jo ikke konkurrere på den måten ;) Viper-dobermann begynte såvidt i januar, 5 år gammel, så hun er vel et stykke i fra å pensjoneres enda. Så lenge hunden er frisk og rask og koser seg jeg ingen problemer med å holde på, heller et kortere lykkelig liv, enn et langt rastløst ett.

  • Like 1
Skrevet

Pensjonere fra konkurranse og fra trening er to forskjellige ting :) Jeg kjenner en hund på 12 år, den trener fortsatt litt innimellom. Pinner på bakken og tunneler er agility det også, men man kan jo ikke konkurrere på den måten ;) Viper-dobermann begynte såvidt i januar, 5 år gammel, så hun er vel et stykke i fra å pensjoneres enda. Så lenge hunden er frisk og rask og koser seg jeg ingen problemer med å holde på, heller et kortere lykkelig liv, enn et langt rastløst ett.

Nå vil ikke min hund få et kjedelig liv om den pensjoneres fra agility, da dette bare er en liten del av det vi holder på med ;) Så da foretrekker jeg at hun får være smertefri og leve litt lenger :D

  • Like 1
Skrevet

Leter vel også etter litt unskyldninger til å anskaffe hund nr to. haha

Sannheten kommer for en dag :aww:

Det er vell veldig individuelt, dette med pensjonsalder, både for hund og ambisjoner. Jeg tenker at jeg vet den dagen hunden min må pensjoneres, om det er av alderdom eller helse, det får tiden vise :)

  • Like 1
Skrevet

Sannheten kommer for en dag :aww:

Det er vell veldig individuelt, dette med pensjonsalder, både for hund og ambisjoner. Jeg tenker at jeg vet den dagen hunden min må pensjoneres, om det er av alderdom eller helse, det får tiden vise :)

Samme tenker jeg :) Man merker det selv når hunden ikke "trenger" å gå mer. Det kan også variere veldig etter rase, ikke nødvendigvis bare på størrelse. Sannsynligheten for at Elvis pensjoneres om noen år er større enn hvis jeg hadde hatt en ivrig rase som elsket å jobbe. Elvis jobber når han vil og jo eldre han blir, jo vanskeligere er det å motivere han...

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Leter vel også etter litt unskyldninger til å anskaffe hund nr to. haha

Det finnes da mange unskyldninger for det

Skrevet

Min er 6 år, 28kg, og synes agility er shitkult! Hun er langt fra ferdig i konkurranseringen, hun skal gå holde på så lenge hun synes det er like gøy- og at kroppen hennes ikke sier nei. :) Men en fin unnskyldning til ny hund er at det tar 2 år og trene opp en ny agilityhund til konkurranse. ;)

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Min hund i stor fyller 8 år om et par uker, og han er også langt fra ferdig i konkurranseringen. Så lenge helsa er på plass og han holder seg skadefri blir vi å fortsette så lenge vi kan. Han syns agility er utrolig kult, og da vil jeg ikke pensjonere han bare fordi han når et visst tall.

Skrevet

Forebygging er kjempeviktig. Jeg er skikkelig irritert på meg selv nå for at jeg ikke har vært flinkere til å vedlikeholde hunden med f.eks. massasje. Kanskje hadde det ikke vært nødvendig å slutte med agility da, og ikke minst hadde det spart hunden for å gå med plager over tid.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg måtte pensjonere min da hun var 6 år med forkalkninger og kraftige låsninger fra nakke ned til hoftene. Hun har bestandig synes at trening er gøy og vi har gjort mye forskjellig fra redning, lydighet og agility på slutten. Jeg hadde heller ikke gitt henne noe massasje Desverre. Jeg nektet å innse det selv hvor skadet hun var. Selv om hun gjemte seg under stue bordet og nektet å komme frem når vi skulle dra, hun måtte få hjelp til å komme seg opp i bilen og til slutt fikk jeg trenings nekt av instrøktørene før jeg hadde sjekket henne grundig. For hun har bestandig hatt stor fart i agilitybanen og agility var gøy. Vi kom aldri tilbake igjen fikk dårlige odds første gang når vi var hos kiropraktor men hun svarte godt på behandlingen og lever nå lykkelig med turer og hun har løpt på ski ca.14 mil nå i vinter og det har gått kjempe fint. Jeg går også litt spor med henne for å aktivisere henne litt mentalt og bruker hinder som vi ser ute. Hun er nå en noenlunde frisk hund på 10 år. Jeg har også fått en hund til på 2 år hun blir ikke brukt i agility p.g.a redd for belastning men i lydighet og bruks. Jeg skulle selvfølgelig tatt hinte når eldste mann begynte å gjemme seg når vi skulle dra på trening men man vil så gjerne. Jeg fikk en hund til p.g.a jeg savnet trenings miljøet også og har ikke angret en dag på det

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...