Gå til innhold
Hundesonen.no

Sverige: Tvingas betala efter hund skällde på häst


bardmand
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Har virkelig ikke eiere av hest noe som helst ansvar selv? Samme gjelder forøvrig om hester skader folk eller andre dyr. Det er jo aldri hest eller hesteeier sitt ansvar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hesteeiere er tydeligvis fritatt for alt av ansvar, uansett hva som skjer og hvem som har skylden. :P

Mens hundeeiere er erstatningsansvarlig for alt mellom himmel og jord, inkludert at bikkja bjeffer på sin egen tomt. :huh:

Hvis hesten er så nervesvak at den ikke kan bevege seg i det offentlige rom uten å bli skremt av helt hverdagslige ting, så får man ha den på en bane da...En ting er om bikkja hadde JAGET hesten uti en grødt, da kunne jeg ha gått med på erstatningskrav, men en hest må da tåle å høre hundebjeff? Det kunne jo like så godt ha vært en blafrende presenning i hagen, oppstart av gressklipper ved siden av hesten, skyting med luftgevær, person med skummel paraply, person med barnevogn osv.

Håper saken blir tatt videre til "høyesterett", det kan jo ikke være mulig at den skal ramme på den måten. :icon_confused:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er ganske absurde regler rundt hest i trafikken ihvertfall , som går til hesten/eierens fordel samme hvem sin skyld det er egentlig. Så det kunne antagelig ha skjedd i Norge også, om noen hadde valgt å ta saken. Men de fleste tar nok skylden selv i slike tilfeller hvor det ikke tydelig er hundeeiers eller andres skyld (løs hund e.l.).

Hester kan være uberegnelige, og de må stort sett få lov å ut på tur om de skal ha det bra. En hund som plutselig kommer ned mot gjerdet kan få selv stødige hester til å skvette og er marginene små for å havne i grøften så er det fort gjort uten at hesten er noe nervevrak. Spm er jo selvsagt om det er greit å legge all skyld på andre uansett, har man hester i den prisklassen så burde man vell heller ha livsforsikring på hesten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hester kan være uberegnelige, og de må stort sett få lov å ut på tur om de skal ha det bra. En hund som plutselig kommer ned mot gjerdet kan få selv stødige hester til å skvette og er marginene små for å havne i grøften så er det fort gjort uten at hesten er noe nervevrak. Spm er jo selvsagt om det er greit å legge all skyld på andre uansett, har man hester i den prisklassen så burde man vell heller ha livsforsikring på hesten.

Men dette må jo være hesteeiers ansvar? Hvis jeg har en miljøsvak hund kan jeg jo ikke drive og saksøke damen med paraply som skremte hunden min slik at den hoppet ut i veien og ble påkjørt? Hester blir jo skremt av alt mellom himmel og jord, og når man velger å ha et 500 kgs fluktdyr, så må man vel ta ansvaret for det selv? Man skal selvfølgelig ta hensyn, og det gjør jeg alltid når jeg passerer hester enten til fots eller i bil, men hele verden kan da ikke tilrettelegges sånn at hester kan ferdes ute uten å bli skremt? Det kunne jo like så godt ha vært en flyvende plastpose - alle som har holdt på med hest vet jo at sånne er livsfarlige og at det eneste fornuftige er å bråsnu og løpe minst et par km før man snur for å se at faren er over. Det kommer alltid til å være hunder som står og bjeffer i en eller annen hage, og hvis ikke hesten tåler det så må man ri/kjøre et annet sted. Jeg synes det er helt latterlig at man skal være erstatningsansvarlig for at hunden bjeffer på eiers egen inngjerdede eiendom.

En hest som sparker noen fordi den er redd blir ikke avlivet, mens en hund som biter fordi den er redd blir avlivet pronto. En hest som sparker til en parkert bil gir ikke erstatningsansvar, mens en hund som skraper opp en bil gir erstatningsansvar.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig, samtidig så ser jeg store forskjeller på heste og hundehold. En hund er for det første mye mer kontrollerbar, i bånd og dør gjerne ikke av å hoppe ned i grøften en tur. De har også generelt et helt annet reaksjonsmønster og siden de er med i byen, hjem til folk, på bussen osv så gir jo det et litt annet ansvar. Jeg synes det er helt på sin plass at et litt strenfe regler rundt det å ta hensyn til hest som er ute å går, men synes selvsagt også det er urimelig å måtte betale noe som helst forsåvidt, og ihvertfall slike beløp som her, for en hund som bjeffer i en hage eller lignende. Blir man sparket av en hest så har man mest sannsynlig satt seg i situasjonen selv, imotsetning til mange som blir bitt av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er ikke uenig, samtidig så ser jeg store forskjeller på heste og hundehold. En hund er for det første mye mer kontrollerbar, i bånd og dør gjerne ikke av å hoppe ned i grøften en tur. De har også generelt et helt annet reaksjonsmønster og siden de er med i byen, hjem til folk, på bussen osv så gir jo det et litt annet ansvar. Jeg synes det er helt på sin plass at et litt strenfe regler rundt det å ta hensyn til hest som er ute å går, men synes selvsagt også det er urimelig å måtte betale noe som helst forsåvidt, og ihvertfall slike beløp som her, for en hund som bjeffer i en hage eller lignende. Blir man sparket av en hest så har man mest sannsynlig satt seg i situasjonen selv, imotsetning til mange som blir bitt av hund.

Så fordi man ikke an ha kontroll på hesten, så har man ikke ansvar for den selv? Det er jo helt idiotisk. Det er nå ganske mange som setter seg i situasjoner de blir bitt av usikre hunder også (uten at jeg med det sier at det er greit at de biter - som det tydligvis er når hester sparker fordi de er redde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi man ikke an ha kontroll på hesten, så har man ikke ansvar for den selv? Det er jo helt idiotisk. Det er nå ganske mange som setter seg i situasjoner de blir bitt av usikre hunder også (uten at jeg med det sier at det er greit at de biter - som det tydligvis er når hester sparker fordi de er redde).

det kommer vell helt an på situasjonen. Men oftest så er hester på et veldig begrenset område bak lås og slå eller gjerder. Det er ytterst sjeldent med hester som går til angrep uten at man har gjort noe for det eller selv oppsøkt hesten. Man blir også opplyst om farene ved det og befinner seg evt i stallen på egen risiko, som med det meste ellers her i livet. Om en hest på tur alene sparker noen så blir det litt annerledes, det samme om man er ute å tur og hesten sparker en forbipasserende e.l. Synes jeg. Har man ikke kontroll på hesten sånn at utenforstående blir sparket så har man selvsagt ansvar, men akkurat det vet jeg ikke om jeg har hørt om en gang. Om noen er frivillig i stallen og er klar over risikoen, eller på eget initiativ går inn i en hesteboks til en hest de ikke kjenner og uten tillatelse eller inn på hestejorder så ja, da er man selv ansvarlig for egen helse og risiko.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt det som en selvfølge at jeg dekket utgiftene for skader hesten min påfører andre dersom jeg tok den med ut på tur, og dekket utgifter dersom den hadde greid å skade seg selv også - hadde noen oppsøkt hesten på beite eller i stallen hadde saken vært en annen (samme med utmarksbeite). Merkelig sak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

det kommer vell helt an på situasjonen. Men oftest så er hester på et veldig begrenset område bak lås og slå eller gjerder. Det er ytterst sjeldent med hester som går til angrep uten at man har gjort noe for det eller selv oppsøkt hesten. Man blir også opplyst om farene ved det og befinner seg evt i stallen på egen risiko, som med det meste ellers her i livet. Om en hest på tur alene sparker noen så blir det litt annerledes, det samme om man er ute å tur og hesten sparker en forbipasserende e.l. Synes jeg. Har man ikke kontroll på hesten sånn at utenforstående blir sparket så har man selvsagt ansvar, men akkurat det vet jeg ikke om jeg har hørt om en gang. Om noen er frivillig i stallen og er klar over risikoen, eller på eget initiativ går inn i en hesteboks til en hest de ikke kjenner og uten tillatelse eller inn på hestejorder så ja, da er man selv ansvarlig for egen helse og risiko.

Men hvis en hund står i bånd eller bak ett gjerde i egen hage og noen går inn i hagen og blir bitt, så er det fortsatt hundeeier sitt ansvar (hunden risikerer til og med å bli avlivet). Hva er forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis en hund står i bånd eller bak ett gjerde i egen hage og noen går inn i hagen og blir bitt, så er det fortsatt hundeeier sitt ansvar (hunden risikerer til og med å bli avlivet). Hva er forskjellen?

Fordi du sammenligner to vidt forskjellige arter. Hesten er et fluktdyr, hunden er et rovdyr. To forskjellige tankesett med ulike instinkter med følgende forskjellige utfall.

Edit: Og bare for å tilføye tidligere spekulasjoner behøver ikke denne hesten å ha vært miljøsvak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

700.000kr i bot. Altså, en hundeeier som har hunden sin forsvarlig inngjerdet får plutselig ødelagt sitt økonomiske liv fordi noen rir forbi med en hest og hunden varsler. Har ikke ord. Hvis det hadde vært meg, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En ting er hund som bjeffer fra den hører hesten komme, en helt annen ting er hund som kommer ulende mellom busker og kratt og kaster seg i gjerdet og brøler idet hesten passerer. Første scenario ville antagelig ikke plaget hesten, nummer to er ofte nok til at 500 kilo fluktdyr blir livredd. Hvilket er forståelig.

Jeg rir og jeg rir i boligfelt innimellom, selv om hesten er en sindig fyr som ikke får noja så lett så er skrekken min å oppleve akkurat scenario 2.

Og man kan være flink som **** med hest og allikevel slite i sånne settinger. Man sitter ikke på ank når man rir. Er man selv spent så blir hesten det, derfor - når 500 kilo bråskvetter og fyker frem eller kaster seg unna - så er det ikke gitt at man umiddelbart har kontroll. Og igjen - selv den mest stoiske hest kan skvette.

Hesten i saken her ble kjørt, skvatt og kasta seg unna og havna i grøfta. Med rytter ville det kanskje gått greit, men det var mer utstyr involvert.

Jeg synes nok allikevel at det var en drøy pris å måtte betale. Man burde ha forsikring på en hest de mener er verdt då mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

En ting er hund som bjeffer fra den hører hesten komme, en helt annen ting er hund som kommer ulende mellom busker og kratt og kaster seg i gjerdet og brøler idet hesten passerer. Første scenario ville antagelig ikke plaget hesten, nummer to er ofte nok til at 500 kilo fluktdyr blir livredd. Hvilket er forståelig.

Jeg rir og jeg rir i boligfelt innimellom, selv om hesten er en sindig fyr som ikke får noja så lett så er skrekken min å oppleve akkurat scenario 2.

Og man kan være flink som **** med hest og allikevel slite i sånne settinger. Man sitter ikke på ank når man rir. Er man selv spent så blir hesten det, derfor - når 500 kilo bråskvetter og fyker frem eller kaster seg unna - så er det ikke gitt at man umiddelbart har kontroll. Og igjen - selv den mest stoiske hest kan skvette.

Hesten i saken her ble kjørt, skvatt og kasta seg unna og havna i grøfta. Med rytter ville det kanskje gått greit, men det var mer utstyr involvert.

Jeg synes nok allikevel at det var en drøy pris å måtte betale. Man burde ha forsikring på en hest de mener er verdt då mye.

At ett sånt uhell kan skje er jo ikke så vanskelig å forstå, men skyldfordelinga er helt på jordet. Uansett hvordan hunden har bjeffet, så var den forsvarlig innegjerda i sin egen hage. Den lagde litt bråk. Den skadet ingen. Hesten skadet seg selv fordi den fikk panikk. Hesteeier må da selv ta ansvar for sitt dyr som alle andre i samfunnet. Det finnes situasjoner hvor det er forståelig at hunder biter også. Det er forsatt hundeeier sitt ansvar. Om en hund blir så skremt av noen som skyter opp raketter rett ved siden av den at den sliter seg og løper ut i veien i frykt og treffer en bil, så må ikke de som skyter opp rakettene betale erstattning for hunden. Det er hundeeieren som må betale erstattning på skader på bilen... Hvor er logikken i forskjellen på de to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

At ett sånt uhell kan skje er jo ikke så vanskelig å forstå, men skyldfordelinga er helt på jordet. Uansett hvordan hunden har bjeffet, så var den forsvarlig innegjerda i sin egen hage. Den lagde litt bråk. Den skadet ingen. Hesten skadet seg selv fordi den fikk panikk. Hesteeier må da selv ta ansvar for sitt dyr som alle andre i samfunnet. Det finnes situasjoner hvor det er forståelig at hunder biter også. Det er forsatt hundeeier sitt ansvar. Om en hund blir så skremt av noen som skyter opp raketter rett ved siden av den at den sliter seg og løper ut i veien i frykt og treffer en bil, så må ikke de som skyter opp rakettene betale erstattning for hunden. Det er hundeeieren som må betale erstattning på skader på bilen... Hvor er logikken i forskjellen på de to?

Jeg er ikke uenig i det, mitt svar kom som følge av at det her ble dratt frem nervesvakhet og manglende kontroll. Mitt poeng var at det ikke nødvendigvis var sånn.

Synes dommen er rar. Hesten burde være forsikret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om en bygningsarbeider plutselig hadde satt i gang en maskin bak et hushjørne idet hesten kom forbi? Eller noen startet en parkert bil med dårlig eksosanlegg?

Du vet aldri hva hesten hadde reagert på. Er ikke uvanlig at enkelte ser spøkelser der de vil. Jeg kjenner til en hest som hadde hatt lite mot å gå forbi/komme til de situasjonene du skriver, men en helt alminnelig stor stein i grøfta - hoy, den er skummel den! Eller et ordinært tre for den saks skyld.

Har man en hest som er spesielt skvetten burde man holde seg unna evnt tre varsomt hvor skremmende situasjoner kan oppstå, men man vet jo ikke hvordan akkurat denne hesten har vært tidligere? Uhell kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet aldri hva hesten hadde reagert på. Er ikke uvanlig at enkelte ser spøkelser der de vil. Jeg kjenner til en hest som hadde hatt lite mot å gå forbi/komme til de situasjonene du skriver, men en helt alminnelig stor stein i grøfta - hoy, den er skummel den! Eller et ordinært tre for den saks skyld.

Har man en hest som er spesielt skvetten burde man holde seg unna evnt tre varsomt hvor skremmende situasjoner kan oppstå, men man vet jo ikke hvordan akkurat denne hesten har vært tidligere? Uhell kan skje.

Og akkurat derfor kan jo ikke andre enn hestens eier være ansvarlig for å betale for skadene som måtte oppstå når et 500 kgs fluktdyr finner ut at noe er dritskummelt sånn at det må kaste seg ut i en grøft for så å knekke beina. Andre mennesker kan jo ikke ta økonomisk ansvar for at noen av oss holder hest... Da får man forsikre seg og hesten så godt man kan, og selv ta ansvaret når det skjer slike "uhell".

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og akkurat derfor kan jo ikke andre enn hestens eier være ansvarlig for å betale for skadene som måtte oppstå når et 500 kgs fluktdyr finner ut at noe er dritskummelt sånn at det må kaste seg ut i en grøft for så å knekke beina. Andre mennesker kan jo ikke ta økonomisk ansvar for at noen av oss holder hest... Da får man forsikre seg og hesten så godt man kan, og selv ta ansvaret når det skjer slike "uhell".

Jeg er meget enig i at denne hesten burde vært forsikret! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...