Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua som førstegangshund?


labrador
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har snart planer om og kjøpe meg hund, og har sett mye på rasen Chihuahua, men er rasen egnset til førstegangseiere?

Jeg vet godt dette er en hund og at den skal bli behadlet som en hund :).

Men jeg har mye negativt om rasen som gjør meg skeptisk.

Jeg kommer til og trene lydighet med den og agility for morro. Og den kommer til og få 1-2 timers tur hver dag :).

Til deres som har erfaring med rasen eller eventuelt eier rasen selv, hvordan er hunden? :). Og passer den til førstegangshundeeier?

Vil høre deres positive og negetive erfaringer om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt rasen som førstegangshund, og hatt mange individer av rasen (vært oppdretter av rasen selv).

Hva har du hørt om rasen som er negativt?

Det jeg vil råde deg til, er å være veldig nøye på hvor du kjøper valp. At det er en seriøs oppdretter, som helsesjekker hundene sine og oppfyller kravene generelt fra raseklubben.

Det er dessverre endel useriøse som avler på rasen.

Jeg synes det er veldig forskjeller fra individ til individ innenfor rasen. Jeg har hatt alt fra veldig rolig og helt stille, til smånervøs og forsiktig, til superenergisk og bjeffete, med jaktinstinkter i massevis.

Så gjør forarbeid, og besøk oppdretter, og finn en hund som passer for deg.

Vil kanskje ikke si at det er rasen som egner seg aller best til lydighet. Men for min del var ikke det så viktig. Bare hverdagslydighet for vår del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min Chi er stri, har mye temperament, egne meninger, mye lyd, og høyt ressursforsvar.

Samtidig er han verdens søteste lille vesen, sprek, elsker å gå tur, og utrolig god til å ta seg fram på de utroligste steder.

Helseproblemer er det mye av, gjør grundig forarbeide, og vær nøye med valg av oppdretter.

Lydighetskurs er supert, og ikke la mini slippe unna med alt mulig av dårlig oppførsel bare fordi den er liten og søt :)

Min Chi har alltid måttet prøve selv å komme seg over hindringer når vi er ute i terrenget. Han får ikke hjelp før han virkelig har prøvd, og jeg ser at det faktisk ikke går. Det er veldig viktig å ikke la de sitte på armen, men la de bruke beina, og gå selv.

Både fordi at de, som du jo nevner, er en hund, og også for å trygge dem på at verden ikke er så skummel, slik at de ikke trenger å sitte på matmors arm.

Det finnes mange nervøse Chihuahua'er der ute, og jeg tror nok mange av dem sitter mye på armen, bare går en kjapp runde i nabolaget,og ikke får bygget selvtillit, eller utforsket livet på fire bein i tilstrekkelig grad til at det blir en trygg hund av det.

Størrelsen er praktisk, men i starten er det fort å tråkke på dem. Det blir fort en vane.

Jeg synes nesten det største minuset med en så liten hund er at man alltid må passe ekstra på ift lek med andre hunder som er større, og dette med at de tåler lite kulde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen. Takk for svar.

Det nagative jeg har hørt om rasen er den er kjent for og være aggresiv og kan bite. Og at de kan være vanskelig og få stueren. Men dette er noe har blitt fortalt. Jeg visste ikke at det var så mye helseproblemer på rasen. Det skal jeg sjekke grundig opp, og kommer til og bruke lang tid på valg av oppdretter.

Men jeg har lyst på langhåret, og kommer til og stille den ut på utstilling.

Men, er det det hele tatt noen opptrettere som i det hele tatt seler til nybegynnere?

Jeg kommer til og la hunden prøve sel først i bratte terreng i skogen når vi er ute og går tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis lydighetsbiten frister veldig kan Papillon være et alternativ, kanskje? De er knakende raske i hodet, og er generelt kjent for å ha god helse (selvsagt med unntak).

Når det gjelder det du faktisk spør om så tror jeg absolutt en chihuahua kan være bra som førstegangshund, hvis du kjøper fra en oppdretter med flere intensjoner enn å tjene penger på en populær minihund. En oppdretter som sosialiserer hundene sine, er kritisk i valg av avlsdyr og gir hundene sine aktive liv. Samt helsetester, så klart.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen. Takk for svar.

Det nagative jeg har hørt om rasen er den er kjent for og være aggresiv og kan bite. Og at de kan være vanskelig og få stueren. Men dette er noe har blitt fortalt. Jeg visste ikke at det var så mye helseproblemer på rasen. Det skal jeg sjekke grundig opp, og kommer til og bruke lang tid på valg av oppdretter.

Men jeg har lyst på langhåret, og kommer til og stille den ut på utstilling.

Men, er det det hele tatt noen opptrettere som i det hele tatt seler til nybegynnere?

Jeg kommer til og la hunden prøve sel først i bratte terreng i skogen når vi er ute og går tur.

Det finnes absolutt oppdrettere som selger til nybegynnere, samt oppdrettere som helsetester og som tar hensyn til helsetestene i sine valg.

Dette med gemytt og renslighetstrening tror jeg har mye med oppdragelse å gjøre, men det er uansett lurt å møte foreldredyrene (ihvertfall moren) og gjerne gå en tur med denne (sammen oppdretter) for å se hvordan hunden er utenfor sitt eget hjem, kanskje også møte hunden på utstilling eller lignende så den er borte fra hjemmemiljø.

En venninne av meg har tatt med seg sine chihuahuaer på skikkelig fjelltur, de gikk opp til Tvillingen (en av de Syv Søstre) og de klarte seg hele veien selv, bortsett fra på slutten på vei ned, rett og slett fordi de var blitt så sårbeinte at de hadde fått skader på potene om de fikk gå lenger (men det har med fjellet å gjøre, ikke hundene).

Ofte klarer de mindre hundene seg bedre i slikt bratt terreng enn større syntes jeg, ettersom de er så utrolig spretne. Selv har jeg gått Besseggen med min første hund, en phalene (papillon med hengeører) og hun var den mest aktive og den som ladet seg raskest etterpå sammenlignet med fuglehundene til familien.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er nok ikke noe problem å finne en oppdretter som selger Chi som førstegangshund.

Dette med helse er så viktig, så jeg synes at det er et veldig godt forslag å se nærmere på Papillon/Phalene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Papillon synes jeg var et godt forslag skal absolutt se nærmere på rasen.

Jeg veldig ung, 18 år gammel gutt. Og vil ha en liten hund som førstegangshund, og synes Chi er fine hunder, og har brukt tid på og lese om rasen.

Jeg kommer også til og gå på kurs med hunden :). Er Papillion bedre og trene lydighet med enn Chihuahua?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Papillion bedre og trene lydighet med enn Chihuahua?

Jeg vet ikke om det går an å si absolutt, men jeg har i alle fall erfart at papillons er utrolig lærevillige og kvikke hunder som absolutt egner seg til å trene lydighet. Min papillon har en helt utrolig utholdenhet. Hun blir "aldri" sliten, og kan holde det gående lenge. Størrelsen gjør det, etter min personlige mening, litt knotete å trene lydighet. De er små og man må bøye seg mye. Det er en av grunnene til at jeg ikke trener lydighet med min (pluss maneg andre personlige grunner som ikke har med hunden å gjøre). Men kapasiteten er det ikke noe å si på. Ia her inne har trent litt lydighet med sin phalene - kanskje hun vet litt mer om hvordan det er i praksis.

En papillon kalles også "kontinental dvergspaniel" og har mange egenskaper som sammenfaller med en arbeidende spaniel (selvsagt ikke direkte). Men hvem som egner seg best i lydighet papillon vs. chihuahua kan like gjerne være individavhengig som raseavhengig. Min ukvalifiserte gjetning er at det er lettere med papillon/phalene...

Bare spør om du lurer på noe om papillon/phalene i alle fall :) Chihuahua kan jeg for lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting å tenke på når en vurderer en aktivitet opp mot en rase, er hvordan det praktisk blir å gjennomføre. Chihuahuaer er virkelig veldig små, sjøl de store er små, så det kan blir ganske mye styr med belønning etc. :) En papillon i "normal" størrelse er det i alle fall litt kortere ned til. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahua blir ofte for små til agility, ihvertfall om man ønsker å konkurrere og hunden derfor må hoppe hindre på en viss høyde. Jeg kan tenkte meg at de kanskje også sliter litt med vippen da den er litt tung å få ned. Lydighet og chihuahua vet jeg ingenting om dessverre. Førstegangshund fungerer de nok helt fint til om du gjør godt forarbeid før du kjøper en :)

Selv har jeg papillon som jeg fikk da jeg var 13 år gammel. Vi trener agility og lydighet og har opprykk til klasse 2 i lydighet og hopp agility. Min papillon er veldig lettlært, og hun egner seg helt klart til både agility og lydighet :) Papillon ble ofte kalt for mini border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det går an å si absolutt, men jeg har i alle fall erfart at papillons er utrolig lærevillige og kvikke hunder som absolutt egner seg til å trene lydighet. Min papillon har en helt utrolig utholdenhet. Hun blir "aldri" sliten, og kan holde det gående lenge. Størrelsen gjør det, etter min personlige mening, litt knotete å trene lydighet. De er små og man må bøye seg mye. Det er en av grunnene til at jeg ikke trener lydighet med min (pluss maneg andre personlige grunner som ikke har med hunden å gjøre). Men kapasiteten er det ikke noe å si på. Ia her inne har trent litt lydighet med sin phalene - kanskje hun vet litt mer om hvordan det er i praksis.

En papillon kalles også "kontinental dvergspaniel" og har mange egenskaper som sammenfaller med en arbeidende spaniel (selvsagt ikke direkte). Men hvem som egner seg best i lydighet papillon vs. chihuahua kan like gjerne være individavhengig som raseavhengig. Min ukvalifiserte gjetning er at det er lettere med papillon/phalene...

Bare spør om du lurer på noe om papillon/phalene i alle fall :) Chihuahua kan jeg for lite om.

Hei igjen. Lurer på om det er mye pelsstell på rasen? Er det mye helseproblemer på raen, papillion. ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen. Lurer på om det er mye pelsstell på rasen? Er det mye helseproblemer på raen, papillion. ? :)

En papillon med korrekt pels er det ikke mye stell med. Når jeg sier korrekt så mener jeg uten underull. De skal ha en silkeaktig pels som er lett og glatt - den skal aldri minne om en pomeranian f.eks. Jeg grer min papillon ca. en gang i uken. Det tar omlag 5 minutter, og da er det primært bak ørene og i brystet at hun kan få noen små knuter. Ellers får de gjerne mye pels bak, som jeg synes det er greit å stusse litt innimellom. Potene kan også stusses så de ser litt "ryddigere" ut. Alt i alt vil jeg si det er lite, men noe, stell med en papillon. jeg vil si at du trenger en liten karde, en fin kam og en effileringssaks - da har du dekket det som er viktig.

Når det gjelder helse så er det en rase som er kjent for å leve lenge. Det som forekommer av sykdommer (som jeg er kjent med) er:

- Patellaluxasjon (løse kneskåler). Sørg for at foreldrene er testet FRI for dette.

- Luftveisplager. Kjøp ikke papillon fra foreldre som sliter med pusteanfall eller luftopptak. Mange skjuler dessverre dette..

- Periodontitt (tannsykdom). Kjøp valp etter foreldre med friske, fine tenner! En hund med tannplager fra og med tre-fire års alder vil man ikke kjøpe valp etter.

Sjekk også at foreldrene er øyenlyst fri, eventuelt også gentestet for arvelig PRA (øyensykdom).

Nå lister jeg opp det jeg kjenner til av plager som forekommer på rasen, men jevnt over er de friske hunder som faktisk er rimelige å forsikre nettopp på grunn av god helsestatistikk :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! min chihuahua (nå 4 år) var min første egen hund. vi hadde tidligere hatt familiehunder i rasen shnauzer og shih tzu. Jeg valgte Chi pga at det er en stor hund i liten kropp. Dette passer meg som student veldig bra!

Min chi har en utrolig fin personlighet og et utrolig bra gemytt! Jeg har gått i mot strømmen av chi eiere og kjøpte faktisk min chi fra en oppdretter i Sverige. Hun har ikke papirer (grunnet faren er blue merle), men ellers veldig rasetypisk.

Vi driver med agility og hun er utrolig flink på hverdags lydighet. Vi har ikke gått videre i lydighet grunnet at det ikke er helt min interesse. Hun er utrolig bestemt og kan være til tider veldig diva (noe jeg bare synes er morsomt). Hun er veldig omtenksom ovenfor mine foreldres hunder og hun har de hundene akkurat der hun vil ha de :P

Jeg er veldig glad for at jeg valgte chihuahua som min første hund. Størrelsen passer meg utrolig bra med hvor jeg er i livet akkurat nå og med tanke på at jeg beveger meg mye rundt omkring passer det at hun er så tilpasningsdyktig! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange flotte svar her :).

Nå står det mellom Chihuahua eller Papillion. Veldig fine hunder begge to. Skal absolutt bruke mye tid på og lese mye oom rasene.

Skal ikke ha hund før om 1-2 år. Så har god tid på åg finne en god og seriøs oppdretter, og lese mye om rasene. Jeg kommer til og lese mye om sykdommer, stell etc.

Tusen takk for så mange gode svar folkens, det hjelper veldig :).

Hvis det blir Chihuahua så blir det langhåret :).

Ha en fortsatt fin dag folkens! :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! min chihuahua (nå 4 år) var min første egen hund. vi hadde tidligere hatt familiehunder i rasen shnauzer og shih tzu. Jeg valgte Chi pga at det er en stor hund i liten kropp. Dette passer meg som student veldig bra!

Min chi har en utrolig fin personlighet og et utrolig bra gemytt! Jeg har gått i mot strømmen av chi eiere og kjøpte faktisk min chi fra en oppdretter i Sverige. Hun har ikke papirer (grunnet faren er blue merle), men ellers veldig rasetypisk.

Vi driver med agility og hun er utrolig flink på hverdags lydighet. Vi har ikke gått videre i lydighet grunnet at det ikke er helt min interesse. Hun er utrolig bestemt og kan være til tider veldig diva (noe jeg bare synes er morsomt). Hun er veldig omtenksom ovenfor mine foreldres hunder og hun har de hundene akkurat der hun vil ha de :P

Jeg er veldig glad for at jeg valgte chihuahua som min første hund. Størrelsen passer meg utrolig bra med hvor jeg er i livet akkurat nå og med tanke på at jeg beveger meg mye rundt omkring passer det at hun er så tilpasningsdyktig! :wub:

Veldig ot, men en blue merle chihuahua er vel ikke renraset? Så da er det vel isåfall ikke fargen som gjorde at de ikke er registrert?
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min største bekymring med chihuahua som førstegangshund ville egentlig kun være størrelsen. I gemytt er det jo mange hunder som er lik chihuahua, sånn sett.

Jeg har en whippetvalp nå, hun er vel straks 6 kg og jeg føler det er et helt annet ansvar med en så liten hund enn de større hundene jeg har hatt tidligere. Selvfølgelig, en valp av større rase må man også passe på og ta hensyn til, men med en så knøttliten hund så er det straks "flere farer" i hverdagen føler jeg.

Jeg gjorde mye feil med den første hunden jeg hadde, og har heldigvis lært av dem. Eksempelvis sette grenser med andre hunder i lek/på tur, hilsesituasjoner, sosialisering osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min største bekymring med chihuahua som førstegangshund ville egentlig kun være størrelsen. I gemytt er det jo mange hunder som er lik chihuahua, sånn sett.

Jeg har en whippetvalp nå, hun er vel straks 6 kg og jeg føler det er et helt annet ansvar med en så liten hund enn de større hundene jeg har hatt tidligere. Selvfølgelig, en valp av større rase må man også passe på og ta hensyn til, men med en så knøttliten hund så er det straks "flere farer" i hverdagen føler jeg.

Jeg gjorde mye feil med den første hunden jeg hadde, og har heldigvis lært av dem. Eksempelvis sette grenser med andre hunder i lek/på tur, hilsesituasjoner, sosialisering osv.

Jeg har en hund med voksenvekt på 2,8 kg og har aldri tenkt særlig over det i det hele tatt. :) Så det kommer nok mye an på hva man er vant til fra før. Dessuten har jeg bestemt meg fra starten av for ikke å være redd for henne siden hun er liten. Det har i alle fall funket for meg. Så akkurat den biten synes jeg personlig er litt overdreven.

Men igjen - kommer nok an på ens erfaringer og forventninger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig ot, men en blue merle chihuahua er vel ikke renraset? Så da er det vel isåfall ikke fargen som gjorde at de ikke er registrert?

Nå har ikke jeg sagt grunnen til at hun ikke er registrert, men at hun ikke har papirer - ellers er hun helt rasetypisk. Jeg kan likevel skrive om min opplevelse om å ha chihuahua som førstegangshund, selv om min hund ikke har papirer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg sagt grunnen til at hun ikke er registrert, men at hun ikke har papirer - ellers er hun helt rasetypisk. Jeg kan likevel skrive om min opplevelse om å ha chihuahua som førstegangshund, selv om min hund ikke har papirer :)

Selvsagt kan du det. Jeg var forsåvidt mest nysgjerrig på det med farge, for bm er vel ikke mulig på ren chi.

Uansett, chi er sikkert super førstegangshund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blue merle kan ha en del helseproblemer også. Så vær obs på det om du kjøper chi. Samme med lavendelfargen.

Foreksempel blue alopecia http://www.nchk.no/index.php/health/94-blue-alopecia-ba-colour-dilution-alopecia-cda

Vil jo på det sterkeste anbefale å kjøpe en registrert chihuahua, hvor foreldredyra oppfyller kravene til Norsk Chihuahuaklubb.

http://www.nchk.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...