Bekymret eier med hund med tidligere dempet seperasjonsangst

[Egor 5]

Hei hundesonen!

Jeg trenger råd fordi jeg er bekymret for hunden min. Vil den igjen klare å være alene hjemme uten at det skal gå år og dag med trening igjen?

Hunden er nå ti år. Han fikk plutselig seperasjonsangst etter sin første flytting da han var seks år. Lang historie kort: Det endte med valget om en ny flytting og en helt ny inntrening med blanke ark. Trente han da som om han var en liten valp på det nye stedet. Da ble det full suksess. Dette har kostet skjorta og mer til, siden jeg sluttet i studiene pluss arbeidet mitt for å få dette til. Dette tærte selvfølgelig på alle mine ressurser. Etter å sakte arbeidet meg oppover igjen fikk jeg igjen råd til å bo litt mer anstendig igjen.

Jeg tok i forbindelse med siste flyttingen ut avspasering slik at hunden fikk tid til å bli vant til ny leilighet. Lykken ble kortvarig, for jeg ser at hunden er superdesperat bare jeg går ut døra. Korte bjeff. Hører desperasjonen hans i stemmen. Høres ut som han tror jeg har glemt han inne eller noe. Han har ikke fått muligheten til å blitt redd, for jeg prøver å legge opp til mestring for alle penga. Jeg er kommet "så langt" at jeg kan lukke døra og stå der noen sekunder uten bjeffing.

Jeg har hundepass, og han har ikke vært alene utenom de veldig korte øktene hvor jeg går ut døra og inn igjen. Hundepasset varer bare til neste uke. Selv med hundepass slapper han ikke helt av. Fra neste uker er det ingen nåde lengre, da MÅÅ han være alene. Jeg trener kort-korte øker når jeg er hjemme. Passer på at han er rolig. Følger oppskriften. Veterinæren som jeg har brukt i en lengre tid ble informert før flyttingen, for jeg tenkte å bruke litt hjelp denne gangen med angstdempende for å "sikre" en bedre progresjon i treningen. Når jeg da tok kontakt med veterinæren, er det omtrent bare lykkeønskninger å få. Så nå forstår jeg at vi står alene om dette. Igjen.

Problemet er at går det galt nå, da kan jeg ikke gjøre om igjen det jeg gjorde sist gang. Jeg kan heller ikke ofre mer av økonomien, synes jeg. En slik runde til klarer jeg bare ikke.

Gode råd eller støtte fra de som har opplevd lignende er meget hjertelig velkommen.

[Elisabeth00 4905]

Ville substituert med clomicalm eller liknende medikament slik at treningen går lettere Men husk at hunden bør gå på medikamentet en stund før treningen begynner. Hunden skal ikke bli sløvet og slikt - og det kan de bli i starten. Så start på dette så snart som mulig, slik at hunden er normal i formen når den er alene hjemme.

Det virker som du har grei kontroll på treningen, du vet jo hva som må til i forhold til tidligere steder.

Og så vil jeg bare si at det du gjør en utrolig jobb for hunden din! Mange ville gitt opp for lenge siden. Har selv hund med separasjonsangst, og det er noe dritt. Lykke til med treningen, håper det løser seg raskt og at medisinen vil gjøre at hunden kommer raskere over kneika.

[Anemone 2122]

Jeg har opplevd det samme som deg med min hund, så jeg forstår veldig godt hvordan du har det

Første stedet jeg bodde klarte jeg (etter ca 1 års trening) å få henne komfortabel med å være alene hele arbeidsdager. Men etter det har jeg flyttet et par ganger, og for å gjøre en lang historie kort har jeg aldri fått til det igjen Jeg har gjennomført ny alenetrening hver gang, så klart, og det som har fungert best her er å

- gå en god tur før hun skal være alene

- roe ned hjemme etter turen - jeg drikker kaffe uten å gi hunden oppmerksomhet, hunden ligger i senga si

- ha på radio når hun er alene

- gi kong med frossen VoH i det jeg går

- ikke være lenger borte enn hun takler

Dette har fungert såpass bra at hun kan være alene i 4-5 timer 2-3 dager i uken, men hvis det blir for lenge i strekk, eller for ofte skjærer det seg igjen. Redningen her er derfor fast dagmamma/hundepasser.

Dette er vel ikke til så mye hjelp for deg. Jeg ville bare si at du ikke er alene om problemet, og at jeg vet hvor kjipt det er Hvis du har muligheten til det, tror jeg rett og slett jeg ville annonsert etter en hundepasser, og så trent alenetrening på kvelder og i helger.

Red: Og så synes jeg du skal slå i bordet ovenfor veterinæren, og prve å virkelig få h*n til å forstå omfanget av problemet.

[KristinR 1944]

Jeg ville uten tvil ha forsøkt Clomicalm. Kan ikke tro at veterinæren vil nekte deg det. Det må kun brukes kombinert med trening.
I perioden der du bruker det ville jeg trent slik du har gjort frem til nå. I treningsperioden ville jeg unngått å hatt han alene hele dager. Har du mulighet til å kombinere trening med ligging i bilen slik at dagene ikke blir så lange?

[Egor 5]

Takker for svar!

Hunden kan dessverre ikke bruke det preparatet dere foreslår grunnet kontraindikasjon. Han har på nyttårsaften fått angstdempende medisin som han har fungert bra med. Da har han ikke fått så mye at han ble sløv eller på noen måte annerledes i væremåten sin. Jeg tenkte at det samme kunne blitt brukt til seperasjonsangst også? Bør jeg bytte veterinær?

Hva burde en betale i lønn til en hundepasser i hundens eget hjem?

[Elisabeth00 4905]

Jeg ville vært skeptisk til mye angsstempende, da man kan risikere at hunden utenpå virker rolig, men inni har like mye angst. Nå vet jeg ikke hvilken medisin hunden din har prøvd, og det er heller ikke sikkert den vil ha denne reaksjonen.

Hvilken medisin er det hunden har brukt tidligere?

Hva er grunnen til at den ikke kan bruke clomicalm? Ble bare nysgjerrig nå, du behøver ikke å svare om du ikke ønsker.

[Malamuten 10940]

Jeg skjønner ikke helt hva du spør om egentlig? Du er snart ferdig med hundepasseren og har ikke mulighet til å være hjemme med hunden å lurer på om det kommer til å gå bra? Isåfall, det tviler jeg på, og det er ikke noe du bør gjennomføre. Det er ikke rett ovenfor hunden. Det er helt forståelig at du ikke har mulighet til å ofre alt du har for å være hjemme med hunden 24/7, men det finnes ingen unnskyldning for å dra fra en redd hund, da må du dessverre se på andre alternativer, enten det er hundepass videre, omplassering eller andre ting. Har du bil? Isåfall kan du jo ta med hunden i bilen? Mange hunder som sliter med å være hjemme alene er roligere der. Ellers så skader det vell ikke å prøve hjelpemidler, bare vær litt forsiktig med hvilke man bruker. For noen kan være sløvende feks, men uten å ta vekk frykten/angsten og i verste fall gjøre det hele verre fordi hunden i tillegg opplever å miste kontrollen litt. Hundepasser hjemme hadde jeg nok droppet, det koster nok mer enn det smaker om du skal ha et menneske sittende der hele dagen. De fleste hundepassere har jo flere hunder og slik får de en lønn de kan leve av, men med en "privat" en så må jo du stå for hele lønna alene.

[Egor 5]

Hei Malamuten!

Du forstår ikke hva jeg spør om, men jeg håper i det minste at folk tolker såpass ut fra mitt hovedinnlegg at jeg IKKE plutselig mister empatien for hunden eller mister forståelsen av situasjonen.

Angående hundepass hjemme er det vel jeg som avgjør om hva som smaker mindre enn noe koster. Å si fra seg en jobb som jeg sitter på koster mye mer. Å avlive hunden koster meg personlig utrolig mye mer.

Jeg har vært veldig heldig og fikk ordnet en time hos ny veterinær, og da tar jeg det derfra. Slik jeg forstår det, er denne veterinæren mer dyktig på områder slik som dette problemet. Sammen med folk jeg har rundt meg må vi bare ordne dette på beste vis. Og gjerne en innleid hundepasser som koster hva det enn det koster.

[Kristiin 1693]

Hva med hundebarnehage?

[Malamuten 10940]

Hei Malamuten!

Du forstår ikke hva jeg spør om, men jeg håper i det minste at folk tolker såpass ut fra mitt hovedinnlegg at jeg IKKE plutselig mister empatien for hunden eller mister forståelsen av situasjonen.

Angående hundepass hjemme er det vel jeg som avgjør om hva som smaker mindre enn noe koster. Å si fra seg en jobb som jeg sitter på koster mye mer. Å avlive hunden koster meg personlig utrolig mye mer.

Jeg har vært veldig heldig og fikk ordnet en time hos ny veterinær, og da tar jeg det derfra. Slik jeg forstår det, er denne veterinæren mer dyktig på områder slik som dette problemet. Sammen med folk jeg har rundt meg må vi bare ordne dette på beste vis. Og gjerne en innleid hundepasser som koster hva det enn det koster.

Neida, jeg regna med at du ikke mente det, derfor jeg sa at jeg ikke trodde jeg forsto helt hva du mente, men hva er egentlig spm ditt? Som jeg ser du skriver så er det at hundepassern er ferdig snart og du har ikke mulighet til å gjøre som du gjorde sist, men du sier ikke så mye om hva annet du tenker eller hva du faktisk har mulighet til. Ikke ser jeg egentlig et konkret spm oppe i det hele heller å da er det litt vanskelig å svare.

Du har fått det til en gang, det er sikkert mulig å få hunden trygg igjen, men med kortere og sjeldnere økter, som jeg antar at det raskt blir når man er opptatt med jobb osv istedet for å være hjemme hele dagen selv så kan det raskt ta en del lengre tid enn sist, men det må man nesten bare vente å se, det kan jo også hende det har blitt bedre med erfaring og går seg raskere til enn sist, eller verre fordi det ble enda en omstilling og tar lengre tid, men det er egentlig umulig å si før man har prøvd.

Ettersom du ikke har mulighet til å være hjemme selv så antar jeg at du heller ikke har mulighet til å betale et annet menneske full lønn hver dag, noe du antagelig må om den personen skal låse seg til deg og den ene hunden, de mister jo da all annen mulighet for inntekt(det jeg mener med at det koster mer enn det smaker). Det betyr ikke at det ikke går å ha hundepass, men det er nok atskillig mye rimeligere å sette hunden bort til noen som driver hundepass isteden for å ha noen hjemme hos deg. Det trenger ikke være kennel, det begynner å bli mange som passer et par hunder privat hjemme hos seg selv, eller bedrifter som tar med seg et vist antall hunder og er i skauen hele dagen. Mange muligheter.

[Egor 5]

Selv om jeg ikke hadde helt klare spørsmål som en konkret kan svare på, har jeg allerede gjennom denne tråden fått flere gode ting utav den. Blant annet tips om å betale hundepass hjemme, bruke en hundebarnehage, fått med meg en sympatiklem fra noen andre som også har jobbet med seperasjonsangst (gull verdt:)), tatt siste steget for et veterinærskifte og min egen tankeprosess mens jeg har skrevet her inne. Hundeforum er ikke så dumt, det! Tusen takk!

[Orca 1368]

Hei, vet ikke om jeg har noe å komme med, men vil ønske deg lykke til!! Jeg har og en gammel hund med separasjonsangst som har blusset opp igjen. Hun hadde angst som 6 mnd da vi fikk henne, og etter mye ødeleggelser og styr klarte hun etterhvert å være alene hjemme, men kun i huset hjemme hos foreldrene mine (jeg var 13 da jeg fikk henne). Har slitt masse med det, angsten har vært grunnen til at jeg ikke kunne ta henne med da jeg flyttet hjemmefra, så 2 og et halvt år var jeg uten hund. Brukte ett semester hvor jeg ikke hadde noe obligatorisk oppmøte til å trene på angsten, det gikk nesten, men tok kjempelang tid og ved et tilbakefall ga jeg opp.

Nå i høst flyttet jeg igjen og tok hunden med og trente med Clomicalm. Det hjalp veldig, og jeg var heldig som bodde med folk som hjalp meg ut om jeg måtte på noe viktig og kunne hente hunden ut av rommet mitt når passe tid hadde gått... Gikk fint, men føler jeg har hatt et par tilbakefall og er enda ikke helt trygg på at det går bra.

Til høsten skal jeg flytte igjen og er livredd for hvordan det skal gå men har sannsynligvis hundepass og planlegger å skaffe meg en bil for å ta henne med dersom det er krise... Hun har blitt flinkere til å ligge i bil, noe hun ikke kunne før. Der er det hvertfall ingen å plage og ingenting å ødelegge... Satser på en ny runde med clomicalm.

Forstår virkelig problemet ditt. Separasjonsangst er noe dritt. Uten den hadde min vært verdens enkleste hund, selvom hun har en del andre issues, men de er bare bagateller i forhold til sep.angsten. Vil bare ønske deg lykke til!!!