Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til en som liker fjell og jogging


Recommended Posts

Skrevet

Jojo, men for meg var det ikke bare viktig at det var en jaktlabrador :-P det skulle være en bra en til mitt bruk og mine mål. Da kommer mam fort inn på litt populære/kjente linjer, og der er det kanskje ikke så lett å få fatt på en valp. Men i fremtiden tenker jeg det er aktuelt å prøve å lete på nytt, hehe

Ja, hvis man skal ha av de mest kjente og største oppdretterne så kan det bli vanskelig, men det er mange av de små og kanskje ikke like kjente /nyere som avler på mye av de samme linjene :) Men dette er jo mitt inntrykk da, og jeg har ikke møtt noen av oppdretterne, men det er jo mange av de mer ukjente/mindre oppdretterne som avler på hunder fra de populære. Send PM hvis du vil ha tips :)

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg vil slenge inn et forslag! Norsk buhund! Jeg opplever dem som gode, spreke allaroundere. De jeg kjenner er snille med andre hunder, liker seg ute og er aktive, men er rolige inne. Jaktinstinktet

Ta en lett variant av labrador da vel. -skrur seg av etter trening -hundevennlig -barnevennlig -utholden -vannavstøtende pels -avlet til å holde seg rundt eier -har ikke jage småvilt-instink

Akkurat det løpegreiene er ofte mer individ enn rase kanskje? Ikke trekking, men løping. Forrige puli skjønte ingenting hvis folk løp, da løp hun rundt deg og bjeffet. Nico ELSKER alt sånt. F

Posted Images

Guest Bølla
Skrevet

Basert på dine ønsker tenker jeg på en spisshund, men på grunn av ditt utgangspunkt vil jeg likevel fraråde de fleste av dem. Muligheten for mye bjeffing er absolutt til stede om en hund skal stå på en veranda i over 8 timer hver dag, og de fleste hunder trenger mer enn 5 ukers sommerferie på å lære seg å være alene så lenge. Det fortjener de også.

Jeg synes også at flatcoat eller labrador er et godt alternativ, og jeg ville nok kanskje ikke sett på den letteste typen, men en normal hund av normal størrelse (30-35 kg), det står som regel opplyst hva som er normalvekt. Jeg har veldig god trekkhjelp av to hannhunder som veier over 100 kg til sammen.

Skrevet

Jeg synes buhund og lundehund er gode valg (og det er nesten litt sånn synes jeg, at dersom man kunne tenke seg en av disse rasene bør man velge det, for de trenger flere gode, interesserte raseentusiaster). Men egentlig er jeg også enig med @Gråtass - mine border collier hadde elsket det livet du skisserer her. Du har jo sånn sett et luksusvalg, det er mange raser som hadde trivdes hos deg :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes også at flatcoat eller labrador er et godt alternativ, og jeg ville nok kanskje ikke sett på den letteste typen, men en normal hund av normal størrelse (30-35 kg)

Hvorfor det? Den gule på bildet veier 27kg, mener du det er feil utgangspunkt for trådstarter med en lettere, mer agil hund?

Guest Bølla
Skrevet

Hvorfor det? Den gule på bildet veier 27kg, mener du det er feil utgangspunkt for trådstarter med en lettere, mer agil hund?

Du baserer deg på dine erfaringer, jeg baserer meg på mine, dette handler nesten bare om smak. De fleste jaktlabradorer jeg møter veier langt fra 27 kg, jeg vil heller tippe at den normale tispevekten går under 20 kg. Som trekkhund er det en fordel med litt drakraft. Men som de andre vil jeg tro at flere raser kan få et utmerket hundeliv. Ønsker TS seg en god trekkhund ville jeg ha foretrukket vorsteh.

Skrevet

Snittvekt på tisper er 25 kg.

Nettopp, du skrev svaret ditt på smak, jeg baserer svaret på det behovet TS skisserer med høy aktivitet. Det handler mer om hva slags type hund vi anbefaler og ikke hvilken linje du liker best innenfor labrador. TS skal ikke ha trekkhund.

Guest Bølla
Skrevet

Snittvekt på tisper er 25 kg.

Nettopp, du skrev svaret ditt på smak, jeg baserer svaret på det behovet TS skisserer med høy aktivitet. Det handler mer om hva slags type hund vi anbefaler og ikke hvilken linje du liker best innenfor labrador. TS skal ikke ha trekkhund.

Hva er det med tonen egentlig?

For meg er labrador svært aktive hunder og det er det samme om det er en jaktutgave eller en annen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...