Gå til innhold
Hundesonen.no

Svensk vinnerutstilling 2015


Caroline
 Share

Recommended Posts

Istedenfor påskeutstilling i Leto satset vi alle kluter på "lilla Stockholm", som i år også var svensk vinner, ettersom de har nordisk i desember. Dessverre fikk vi dommerendring, så jeg hadde null forhåpninger ettersom jeg aldri hadde hørt om dommeren før. Det var 36 påmeldte, så det er jo rimelig mange fler enn man ser på normale utstillinger her til lands.

Jeg skulle egentlig reise med en annen sonis, men det kom noe i veien. Jeg tenkte egentlig bare å reise aleine, men med to hunder i samme klasse kunne det bli litt vrient, så jeg fikk med samboeren, og vi stappa bilen full med rubbel og bit av hunder og dro avgårde. Det tok vel litt tid før han skjønte at det faktisk innebar at han måtte inn i ringen med en hund, men med litt tilvenning av tanken skulle det ordne seg. Han er jo IPO-mann, og har aldri vist hund tidligere.

Vel framme fikk jeg kjøpt katalog, og som forventet var det en drøss juniortisper. Jeg tenkte som så at excellent fikk jeg være fornøyd med, for jeg fikk jo uansett et problem hvis alle tre fikk CK. Skulle aldri tenkt det, for lille Moira på 9 mnd. og 2 uker vant hele klassen hun, med CK og tittel og det hele! Jaja, så fant jeg en person jeg er FB-venn med som jeg vet har litt peiling. Hun takket ja til å stille henne dersom jeg fikk CK på de to andre (og i championklasse er det alltid en risk for det), så da var det klart.

Så kom championklassen da. Tonks og jeg gikk foran mannen og Tibra. Han fikk jo selvsagt utdelt den enkleste. Han fikk en fem-minutters på morgenen med do's og dont's, så han fikk stilt opp, jeg stilte Tonks foran dommeren, og så bytta vi så jeg stilte Tibra foran dommeren også. Funka som jeg hadde tenkt, og så bytta vi bare tilbake før vi skulle plasseres. Veldig stolt var mannen da han ble vist til førsteplassen, og jeg ble veldig fornøyd plassert som nr. 2.

Da var det bare å få servert Moira til ny handler (takk og lov at hun er tillitsfull), og inn i beste tispe. Så løp vi litt, og mannen ble igjen vist til førsteplassen og visste ikke helt hva som skjedde (ganske underholdende, dere skulle vært der :P ). Og jeg var superhappy da Tonks ble plassert nr. 2! Ikke nok med det, på tredje kom nemlig lille Moira! Hva er sjansen for det, liksom. 1-2-3 beste tispe (hattrick, som noen så fint kalte det), Cacib og tittel til Tibra, Cert og res.Cacib til Tonks og res.Cert til Moira (pluss tittel). Kunne ikke gått bedre om jeg hadde sendt inn bestilling. Trenger kanskje ikke si at tuten hjem gikk rimelig mye fortere enn turen bort. Ja, Tibra endte forøvrig som BIM. Helt greit faktisk, siden vi hadde så lang vei hjem, og jeg ble ikke sjokkert over å bli slått av akkurat den hannen.

Nå svever vi litt på rosa skyer, og i morgen er hundene ferdige med utstillingslivet for noen måneder (pelsen forsvinner straks), og blir heltids brukshunder til ny pels kommer :)

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye :). Ikke "så verst" å dra med seg hat-trick liksom :).

Jeg vurderte å melde på der, jeg også, men jeg var litt usikker på dommeren mht svarte briarder, og det viste seg vel å holde stikk når jeg så resultatene i dag :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...