Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene på håndtering, redd hund.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Hadde vært interessant å se hva andre tenker, både om hvordan og hvorfor. Jeg slites litt imellom å synes det er fornuftig å ikke pushe valpen noe spesielt, bare la den få hyggelige opplevelser med folk uten at det er håndtering inne i bildet (typisk bare få ut å spise godbiter fra folk og/eller være rundt folk enten det er på tur sammen med, på besøk eller i vanskelige miljø hvor det er masse folk selv om de ikke er sammen med oss), og å tenke at det hadde vært greit å pushe det litt. Men jeg blir usikker på om jeg tenker det fordi det er fornuftig eller fordi jeg er utålmodig..

Hun har jo liksom ikke noe problem sånn egentlig i å hilse på folk, hun vil gjerne selv bort å snuse på og er stort sett høflig og grei når hun gjør det, bare nysgjerrig. Hun vil derimot ikke at de skal ta kontakt, at de ser på henne og slikt er greit, men hun liker ikke at de tar etter henne eller på annen måte utstråler at de "vil henne noe". Og jeg føler kanskje at jeg ikke får trent så mye på det som egentlig er problemet uten å pushe litt på akkurat det, samtidig som jeg tenker at ting kan bli verre om det blir veldig negativt og at det da er bedre og bare bygge opp et generelt inntrykk om at folk er hyggelige og en positiv greie. Å leke drakamp osv med andre gjør hun gjerne. Tror ikke hun har noe problem med å bli pushet litt på det fordi selv om det er en usikkerhet her så føler jeg at det også til en viss grad er litt tullegreie hun har fått for seg. Samtidig så ser jeg at hun er ikke kjempetøff inni selv om hun later som utenpå, så jeg tror jeg isåfall skal trø ganske varsomt. Men noen tanker og ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får de som hun er og henter godbiter av ta på henne? Altså, ikke lov av deg men hunden :)

Nei. Hun bryr seg lite om det ropes, viftes med hender osv osv så lenge det ikke er rettet mot henne og hun er som et frimerke på alle hun har fått en godis av, helt til de prøver å ta på henne eller noe slikt. Med en gang de slutter så er hun gjerne tilbake og tigger godis, men de får altså ikke lov å ta på henne. Noen få har fått lov, men det er folk vi har møtt litt og da helst mens hun står å spiser av den andre hånden og er litt opptatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten

Jeg ville ikke ha pushet det så mye, spesielt ikke med en slik type rase...for det er en hollender, ikke sant?

Jeg har en sånn hund selv, riktignok "bare" en italiensk mynde, som jeg fikk 3,5 mnd. gammel. Jeg har hatt han i snart 3 måneder. Han har vokst opp langt inni skogen og ikke sett annet enn en skokk med hunder av ulike raser. Han var redd biler, barnevogner, barn og menn bl.a. Alt er forsvunnet bortsett fra redselen for menn. Han har ikke hatt negative opplevelser med menn, men han har ikke sett noen før fylte 14 uker og det er altfor sent for en reservert rase...

Jeg pusher han ikke til hilsing og han er samtidig litt nysgjerrig når han ikke tror de ser han (har ryggen til eller allerede har gått forbi oss på stien f.eks). Når han er løs går han i en bue rundt og forbi, men virker ikke redd. Tidligere ble han redd og løp motsatt vei. Ved å IKKE pushe han og la han få hilse på eget initiativ har han blitt veldig mye bedre! :-) Han utsettes for folk siden de er overalt, men jeg tvinger han ikke til å forholde seg til dem hvis han ikke vil det selv. Jeg er veldig opplevd av å oppføre meg som normalt, men tvinger han altså ikke til hilsing. Dette har gjort han mye tryggere i hverdagen :-) Han koser seg nå på tur med opptil 15 barn i alderen 3-6 år når han er med meg på jobb i barnehagen.

Hvor gammel er valpen? Har hun vært sånn hele tiden eller har det kommet i det siste? Spøkelsesalder?

Red. La til en setning om trygghet rundt barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt/har samme problemet med min hund. Hun er nå 2,5 år og blitt endel bedre.

Fra jeg merket det første gangen da hun var yngre passet jeg på å skjerme henne fra det som var ubehagelig, altså at vi gikk forbi og sammen med mennesker, men ingen skulle ta kontakt med henne. Om hun gikk bort til mennesker skulle de heller ikke klappe henne.

Denne metoden funket veldig fint og nå om noen spør om de kan klappe, så sier jeg bare at vi må se om hunden vil først også lar jeg henne gå bort uten å måtte "sitte fast."

Nå den siste tiden har vi også begynt å gå til dyrlegen en gang i uken fordi hun synes det er ekkelt å være der og bli håndtert. Nå er det vel 3.uken vi har vært der tenker jeg og det er allerede mye bedre. Merker også at hun blir mye tryggere jo eldre hun blir :) (hos vet. når jeg tar henne opp på bordet blir hun jo pushet, men ellers får hun bestemme selv)

Håper det var greit forklart. Skriver fra tlf. Så får ikke sett alt jeg skriver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@May-Iren Nordnes Jeg er ikke uenig i den tankegangen, så jeg tror på ingen måte det skader og bare få positive opplevelser rundt folk slik vi har holdt på med frem til nå, men samtidig så føler jeg ikke at vi egentlig får trent noe som helst på selve problemet, og det blir jeg litt usikker på. Spesielt siden det er den rasen det er (hollender ja), for det blir garantert ikke noe lettere å pushe på dette med alderen.

Valpen er rett over 5 mnd og har vært hos meg i litt over 1 mnd. Hun var ikke sånn hos oppdretter, men var slik etter vi tok den med oss vekk fra kjente folk og omgivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@May-Iren Nordnes Jeg er ikke uenig i den tankegangen, så jeg tror på ingen måte det skader og bare få positive opplevelser rundt folk slik vi har holdt på med frem til nå, men samtidig så føler jeg ikke at vi egentlig får trent noe som helst på selve problemet, og det blir jeg litt usikker på. Spesielt siden det er den rasen det er (hollender ja), for det blir garantert ikke noe lettere å pushe på dette med alderen.

Valpen er rett over 5 mnd og har vært hos meg i litt over 1 mnd. Hun var ikke sånn hos oppdretter, men var slik etter vi tok den med oss vekk fra kjente folk og omgivelser.

Skjønner :) Ta det gradvis og observere nøye hvordan hun reagerer? Jeg tenker at det hvertfall er viktig at hun ikke pushes for mye om gangen, for da kan du fort få et problem du ikke vil ha...

Lykke til, uansett! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du tenker riktig. Vi hadde med en hund på runderingskurset som var usikker på mennesker, og der hadde vi fokus på at hun skulle bli trygg på å finne figurantene. Hun likte best at vi sto oppreist, så i begynnelsen sto vi oppreist med hånden med godis bak oss, etter hvert som hun ble tryggere så kunne vi sitte/ligge og hun syntes ikke det var så skummelt. Nå tok vi ikke på henne eller noe, bare ga henne godis, men eieren hadde henne med på kurset med den hensikt i å gjøre henne tryggere på nye mennesker :) Vi begynte også med en og en figurant hun ble kjent med, og til slutt kunne hun finne ukjent figurant hun ikke hadde sett før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette er en kombinasjon av sen levering, litt arvelig og tannfelling og tenker at det er beste er å ikke pushe noe som helst. Så lenge hun leker fint med folk som f.eks i rundering så la hun få vokse på seg litt selvtillit i lek med folk. Hun vil nok aldri bli supersosial likevel. Så mitt råd er å la henne bestemme tempoet selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke pushet. Hun er bare valpen enda..

Sambo sin første Puli var redd alt og alle det første året eller noe.

Han dro henne med absolutt overalt ( gjerne på puben ) og ingen fikk lov å presse seg på henne, men hun fikk ta kontakt hvis hun ønsket.

Etterhvert lot hun seg berøre av noen få utvalgte.

Når jeg ble kjent med henne var hun av typen som gikk rundt og tagg kos av alle...

Det tok lang tid, men det var verdt det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke pushet. Hun er bare valpen enda..

Sambo sin første Puli var redd alt og alle det første året eller noe.

Han dro henne med absolutt overalt ( gjerne på puben ) og ingen fikk lov å presse seg på henne, men hun fikk ta kontakt hvis hun ønsket.

Etterhvert lot hun seg berøre av noen få utvalgte.

Når jeg ble kjent med henne var hun av typen som gikk rundt og tagg kos av alle...

Det tok lang tid, men det var verdt det.

Man kan jo håpe :) Hun er jo i utgangskpunktet ikke asosial i den forstand at hun selv er veldig nysgjerrig på mennesker, hun har heller ikke noe problem med håndtering i seg selv, men det er en eller annen barriere akkurat når det kommer til å bli håndtert av folk hun ikke kjenner så godt(selv om hun gjerne sitter på fanget dems eller hopper på dem for en godbit) og det jeg ser i hunden gjør at jeg tror det er litt en tullegreie som hun har fått for seg og derfor tenker at det er en barriere som man gjerne skulle fått vekk så raskt som mulig før det eskalerer til å bli noe mer enn bare tull. Men det er jo ikke så godt å vite alltid, jeg vil ihvertfall ikke at det blir feil fordi jeg stresser med det og pusher for mye...

Jeg vil sterkt anbefale det som kalles Canis-rundering på henne og ikke gjemme folka før hun har en god og trygg lek med figgen.

Rundering er null stress, hun kunne ikke brydd seg mindre om folk bare de ikke vil ta på henne. |

Jeg tror du tenker riktig. Vi hadde med en hund på runderingskurset som var usikker på mennesker, og der hadde vi fokus på at hun skulle bli trygg på å finne figurantene. Hun likte best at vi sto oppreist, så i begynnelsen sto vi oppreist med hånden med godis bak oss, etter hvert som hun ble tryggere så kunne vi sitte/ligge og hun syntes ikke det var så skummelt. Nå tok vi ikke på henne eller noe, bare ga henne godis, men eieren hadde henne med på kurset med den hensikt i å gjøre henne tryggere på nye mennesker :) Vi begynte også med en og en figurant hun ble kjent med, og til slutt kunne hun finne ukjent figurant hun ikke hadde sett før :)

Ja, det hadde nok vært helt fint for min også ifht å finne figuranter, men det hjelper jo ikke på håndteringsbiten..

Jeg tenker at dette er en kombinasjon av sen levering, litt arvelig og tannfelling og tenker at det er beste er å ikke pushe noe som helst. Så lenge hun leker fint med folk som f.eks i rundering så la hun få vokse på seg litt selvtillit i lek med folk. Hun vil nok aldri bli supersosial likevel. Så mitt råd er å la henne bestemme tempoet selv.

Hun trenger ikke å bli supersosial, men hun må liksom tåle å bli håndtert uten å få panikk eller glefse. Man må jo til vet innimellom og hun må tåle en tannvisning eller at man sjekker for chip e.l. på stevner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha pusha. Da bare vegrer hun seg og det blir noe negativt utav det. Jeg tror at hun trenger mange positive opplevelser med folk som ikke presser.
Jeg har en gang tatt over en 4 år gammel LIVREDD hund. Berøring var ikke aktuelt - da fikk hun panikk. Så vi valgte å ikke berøre henne, ikke presse henne. Satte oss alltid med ryggen til henne med godbiter på gulvet ved siden av oss. Hun kom da krypende frem fra bordet hun lå under, henta godbitene og spratt tilbake til under bordet. Og slik holdt vi nå på. Etterhvert turte hun å begynne å snuse på oss, og etter noen uker kunne vi sitte med ansiktet mot henne når vi kom med godbiter. Etter to måneder turte hun å komme og hente godbitene uten å vise tegn til panikk, og etter 4 mnd fikk vi lov å ta på henne når hun kom. Etter 9 måneder godtok hun ungene våre (som ikke fikk lov å oppsøke henne overhodet, av hensyn til hunden. Hun viste aldri tegn til aggresjon, så vi var ikke redd mtp ungenes sikkerhet).
Etter 4 år i huset vårt løp hun til døra når det ringte på, logrende. Hun var ekstremvarianten - men vi kom i mål ved å hele tiden spille ballen over til henne under trygge omgivelser, og bygge selvsikkerhet og trygghet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har jobbet med hunder som har vært usikker på håndtering har jeg laget øvelser ut av det som hunden har/får forventninger til. For eksempel starter med å lære inn håndtarget og det å gå i mellom bena. Lærer det inn godt på eier før en tar det ut på "fremmede". da får hunden en oppgave og forventninger til at det skjer noe positivt med fremmede fremfor at det blir en "greie" som fort kan forverre seg om feil person trår over grensene hennes. Når det fungere kan du lære inn på samme måte stryke over hodet eller ryggen som en øvelse. Om man går frem på denne måten er det bare fantasien som setter en stopper og en kan klare å snu mistenksomhet til forventning

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når jeg har jobbet med hunder som har vært usikker på håndtering har jeg laget øvelser ut av det som hunden har/får forventninger til. For eksempel starter med å lære inn håndtarget og det å gå i mellom bena. Lærer det inn godt på eier før en tar det ut på "fremmede". da får hunden en oppgave og forventninger til at det skjer noe positivt med fremmede fremfor at det blir en "greie" som fort kan forverre seg om feil person trår over grensene hennes. Når det fungere kan du lære inn på samme måte stryke over hodet eller ryggen som en øvelse. Om man går frem på denne måten er det bare fantasien som setter en stopper og en kan klare å snu mistenksomhet til forventning

Jeg skulle til å foreslå akkurat det samme. Nesten som å lære en hund tannvisning, bare at det isteden er å bli tatt på på alle mulige forskjellige måter. Lære det som en arti øvelse som innebærer å bli tatt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har jobbet med hunder som har vært usikker på håndtering har jeg laget øvelser ut av det som hunden har/får forventninger til. For eksempel starter med å lære inn håndtarget og det å gå i mellom bena. Lærer det inn godt på eier før en tar det ut på "fremmede". da får hunden en oppgave og forventninger til at det skjer noe positivt med fremmede fremfor at det blir en "greie" som fort kan forverre seg om feil person trår over grensene hennes. Når det fungere kan du lære inn på samme måte stryke over hodet eller ryggen som en øvelse. Om man går frem på denne måten er det bare fantasien som setter en stopper og en kan klare å snu mistenksomhet til forventning

Det var lurt :) og ganske sikkert veldig passende til valpis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel min rase temmelig annerleds enn din :D Men med min mellomste hjalp det bare med alder og en haug erfaringer med å være i situasjoner der ingen var direkte PÅ ham. Sporkurs og LC og alt positivt og kult der det var masse folk men at ingen ville noe direkte med ham. Som voksen var det null problem med dommer på utstilling og vetsjekk etc. Som valp og unghund gikk det ikke å ta på for andre enn meg. Da trakk han seg unna og rømte i værste fall. Men folk var et eneste i hele verden han trakk seg for så han var ikke nervøs,bare sky. Går det å si det sånn?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville pusha. Jeg antar at hollendere er litt som belgere? Får de tenke for mye på egenhånd, så går det som regel litt dårlig for dem :P Men jeg ville gjort det kort, enten tannvisning ala LP eller tannsjekk ala utstilling, der jeg står eller sitter ved hunden, støtter den, en "fremmed" kommer og tar en kjapp sjekk og så rett i belønning så fort tannsjekk er utført. Om hunden er veldig redd, vil tannsjekk kanskje være bare å ta på leppa eller stryke over munnen, om den ikke er så redd, så løfter man litt på leppa. Men jeg ville vært nøye på hvem som fikk ta denne "tannsjekken", usikre folk eller dillete folk får ikke lov til å trene på sånt med mine hunder, nøling og fisling gjør sånn type usikkerhet mye verre for hunden. Minst en av partene bør synes at håndteringsbiten er grei, liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye erfaring med håndteringen trening av hunder som er usikre, men har noe ala den samme tankegangen som kennel XO . Og har drevet med en del forebyggende trening - har jo kooiker ??

Jeg ville ha shapet, håndtarget og fanget masse håndteringstrening. Dette har jeg gjort selv, for å få en hund som har positive forventninger/synes det er gøy/godtar -alt etter situasjon mtp utstilling og generell håndtering. Som sagt over, det er bare fantasien som setter grenser.

Håndtarget er kanskje den aller letteste å lære inn og overføre til fremmede. Den er morsom og det er ikke like mye "press". En annen håndtarget enn flat hånd er å ha hånden over hodet til hunden, og den skal presse oversiden av snuten opp i hånden (blir til slutt tannvisning).

Stryk henne på ryggen/kroppen og klikk/belønn for det (om hun utfører adferden slik du vil). Å bli tatt på skal være noe positivt. Rett og slett bare for å assosiere håndtering som noe positivt. (Denne er rettet mot bare deg i starten, siden jeg antar hun er trygg på deg, og "øvelsen" er nok ikke like god for overføring, som andre øvelser der hunden gjør noe - men kan fungere/øke sjansen for videre håndtering noe. Men ikke press valpen med fremmede, om ikke hun tar initiativ til klapp. Valpen skal være forholdsvis trygg hele veien.)

Vi har overført noe av det til fremmede (det andre har gått bra, så ikke jobbet intensivt med det). Sånn som tannvisning, og det går utrolig fort å overføre - hvertfall om du klikkertrener i tillegg. Og som du sier, så leker hun bra med fremmede, så det er ikke belønningen det står på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Uansett hvilken metode man velger, så må man tenke at når man belaster, så må man også avlaste. Jeg ser alt for mange som glemmer den fasen og som skaper nye konflikter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvilken metode man velger, så må man tenke at når man belaster, så må man også avlaste. Jeg ser alt for mange som glemmer den fasen og som skaper nye konflikter..

Hvordan da tenker du?

Jeg ville pusha. Jeg antar at hollendere er litt som belgere? Får de tenke for mye på egenhånd, så går det som regel litt dårlig for dem :P Men jeg ville gjort det kort, enten tannvisning ala LP eller tannsjekk ala utstilling, der jeg står eller sitter ved hunden, støtter den, en "fremmed" kommer og tar en kjapp sjekk og så rett i belønning så fort tannsjekk er utført. Om hunden er veldig redd, vil tannsjekk kanskje være bare å ta på leppa eller stryke over munnen, om den ikke er så redd, så løfter man litt på leppa. Men jeg ville vært nøye på hvem som fikk ta denne "tannsjekken", usikre folk eller dillete folk får ikke lov til å trene på sånt med mine hunder, nøling og fisling gjør sånn type usikkerhet mye verre for hunden. Minst en av partene bør synes at håndteringsbiten er grei, liksom :P

Det er mye det samme ja. Ja, jeg må tenke litt på det, jeg er egentlig ganske sikker på at jeg ikke vil la problemet være urørt og fortsette med å bare spise pølse av hendene til folk, men jeg tror ikke jeg skal tvinge det igjennom (enda ihvertfall), men finne på et eller annet positivt som er mer rettet mot akkurat det som er utfordringen. Og være selektiv i hvem hun får trene med i starten, absolutt. Tannsjekk kan nok være del 2 når jeg kan få det til uten at det blir en så stor konflikt til å begynne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For en hund som syns det er ubehagelig å bli berørt, så er det en belastning uansett hvor mye forventninger hunden har som blir positivt tillært. Det er derfor viktig at man gjør dette i svært kort tid, så skaper en distanse. Det er samme måte som jeg trener om hunden har motsatt problem, oversosial. Den lærer at eier representerer det som er viktig og alt annet må jeg akseptere. Selvbeherskelse enten den vil fremover eller bakover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...