Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruksraser/linjer og sporvilje


RDJ
 Share

Recommended Posts

Hadde en samtale her om dagen som var rimelig interessant. Dog hadde verken jeg eller samtalepartneren særlig greie på saken, så vi ble ikke så mye klokere:-)

Når det kommer til typiske allsidige bruksraser som malinois, schæfer o.l., finnes det linjer som er bedre enn andre til sporarbeid? Sliter litt med å formulere meg ordentlig her men. Er "sporvilje", i denne sammenhengen ment som evne og vilje til å følge et spor, noe som kan styrkes gjennom fokus i avlen? Vinklet på en annen måte: dersom man kjøper hund etter f.eks ringsportlinjer, altså en hund som i generasjoner har blitt avlet for en sport uten sporarbeid, kan man anta at denne har dårligere anlegg for (avansert) sporarbeid enn en hund etter f.eks IPO- linjer?

Eller er det slik at bare driftene er på plass så er det opp til fører å kanalisere disse på riktig måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en samtale her om dagen som var rimelig interessant. Dog hadde verken jeg eller samtalepartneren særlig greie på saken, så vi ble ikke så mye klokere:-)

Når det kommer til typiske allsidige bruksraser som malinois, schæfer o.l., finnes det linjer som er bedre enn andre til sporarbeid? Sliter litt med å formulere meg ordentlig her men. Er "sporvilje", i denne sammenhengen ment som evne og vilje til å følge et spor, noe som kan styrkes gjennom fokus i avlen? Vinklet på en annen måte: dersom man kjøper hund etter f.eks ringsportlinjer, altså en hund som i generasjoner har blitt avlet for en sport uten sporarbeid, kan man anta at denne har dårligere anlegg for (avansert) sporarbeid enn en hund etter f.eks IPO- linjer?

Eller er det slik at bare driftene er på plass så er det opp til fører å kanalisere disse på riktig måte?

Det finnes nok både linjer og individer som er bedre på sporarbeid enn andre. Man må jo selvsagt selv lære hunden hva den skal, men det er nok de som har et bedre utgangspunkt. Men som med det meste annet innen avl og oppdrett så er det jo ikke så enkelt som å finne linjer som burde gi et godt utgangspunkt, man må nok se an hver enkelt av valpene og velge den som lover best, det varierer jo som regel innad i kullet også med det meste.

Det sagt så har jo sch og malle osv mer enn nok drifter og alle kan jo å spore så alle kan gå spor om man legger ned arbeidet som trengs,men man kan jo få et bedre/lettere utgangspunkt om man velger rett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er jo alt etter fokusen i avlen. Men mye ligger på evnen til å konsentrere seg over tid, uten å stresse seg opp.

Logisk nok så vil jo hunder med den evnen være lettere å forme til en god sporhund og dermed også jevnt over gå i gjennomsnitt gode prøver tiltross for forjellig underlag, vær og føre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søkslyst, søksevne og konsentrasjon er nok i en viss grad arvelig ja, så om man kjøper hund fra linjer som er selektert etter sporarbeid, vil man ha gode muligheter for å få en god sporhund. Samtidig har ringsporthunder så mye drift at de sannsynligvis også vil være gode sporhunder, uten at de nødvendigvis er selektert for spor i avl.

Alle hunder som har en fungerende nese kan i utgangspunktet gå spor, men å gå lange spor på variert underlag med mange gjenstander, vinkler, overkrysninger osv er krevende, og krever stor søkslyst, god søksevne og god konsentrasjon. Selv om man selvfølgelig kan trene søkslyst og konsentrasjonsøvelser, vil en hund som har disse evnene fra naturens side være lettere å få fram, og sannsynligvis også alltid være en bedre sporhund enn en som i utgangspunktet har dårlig søkslyst og konsentrasjonsevne. Det er også ønskelig at hunden har jaktlyst, noe du vil finne hos en ringsporthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar.

Spørsmålet kom opp da vi diskuterte sporpremierte wachtelhunder. I Tyskland finnes flere ulike sporprøver for rasen, men alle retter seg mot ettersøk. Altså ingen gjenstander osv. i sporet. En av de mer krevende variantene her er et 1000 meter langt 40-timers spor lagt med kløvsko. Naturligvis med et antall vinkler osv. Bestått prøve gir en ofisiell tittel. Poenget her var at det virket ganske tilfeldig hvor disse titlene dukket opp. Vi kunne i Dogbase finne kull med 5 generasjoner uten noen tittel fra sporprøver, men hvor 2-3 hunder fra kullet går til 1.premie. Slik sett virker det som at hundene har evnen uansett, og at det er førerens interesse som gjør at de eventuelt går slike prøver.

To ankepunkter her: Wachtelhundens arbeidsområde som (kort)drivende hund krever sannsynligvis mye av de samme egenskapene som av en god sporhund. Videre krever nok mange utgaver av bruksspor en helt annen konsentrasjon/arbeidsmåte enn de sporprøvene som gås med rasen.

Derfor dukket spørsmålet opp om hva man egentlig skulle sett etter dersom man var interessert i en rase for bruksspor, og om det f.eks fantes linjer med mer utpreget søks/sporinteresse enn andre innenfor de enkelte rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar.

Spørsmålet kom opp da vi diskuterte sporpremierte wachtelhunder. I Tyskland finnes flere ulike sporprøver for rasen, men alle retter seg mot ettersøk. Altså ingen gjenstander osv. i sporet. En av de mer krevende variantene her er et 1000 meter langt 40-timers spor lagt med kløvsko. Naturligvis med et antall vinkler osv. Bestått prøve gir en ofisiell tittel. Poenget her var at det virket ganske tilfeldig hvor disse titlene dukket opp. Vi kunne i Dogbase finne kull med 5 generasjoner uten noen tittel fra sporprøver, men hvor 2-3 hunder fra kullet går til 1.premie. Slik sett virker det som at hundene har evnen uansett, og at det er førerens interesse som gjør at de eventuelt går slike prøver.

To ankepunkter her: Wachtelhundens arbeidsområde som (kort)drivende hund krever sannsynligvis mye av de samme egenskapene som av en god sporhund. Videre krever nok mange utgaver av bruksspor en helt annen konsentrasjon/arbeidsmåte enn de sporprøvene som gås med rasen.

Derfor dukket spørsmålet opp om hva man egentlig skulle sett etter dersom man var interessert i en rase for bruksspor, og om det f.eks fantes linjer med mer utpreget søks/sporinteresse enn andre innenfor de enkelte rasene.

Som du sier: sporarbeid i line er en treningssak, og krever svært lite medfødte egenskaper for å greie selve sporarbeidet. Som du nevner: i motsetning til å drive.

Hos brukshunder vil det dog være en fordel med bra arbeidslyst og stå-på vilje. Hos en jakthund er jo arbeidet i seg selv en belønning. Mens hunder som læres til en ikke medfødt oppgave, må nødvendigvis gidde å opprettholde motivasjonen for å jobbe mot en tillært belønning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...