Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruksraser/linjer og sporvilje


RDJ
 Share

Recommended Posts

Hadde en samtale her om dagen som var rimelig interessant. Dog hadde verken jeg eller samtalepartneren særlig greie på saken, så vi ble ikke så mye klokere:-)

Når det kommer til typiske allsidige bruksraser som malinois, schæfer o.l., finnes det linjer som er bedre enn andre til sporarbeid? Sliter litt med å formulere meg ordentlig her men. Er "sporvilje", i denne sammenhengen ment som evne og vilje til å følge et spor, noe som kan styrkes gjennom fokus i avlen? Vinklet på en annen måte: dersom man kjøper hund etter f.eks ringsportlinjer, altså en hund som i generasjoner har blitt avlet for en sport uten sporarbeid, kan man anta at denne har dårligere anlegg for (avansert) sporarbeid enn en hund etter f.eks IPO- linjer?

Eller er det slik at bare driftene er på plass så er det opp til fører å kanalisere disse på riktig måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en samtale her om dagen som var rimelig interessant. Dog hadde verken jeg eller samtalepartneren særlig greie på saken, så vi ble ikke så mye klokere:-)

Når det kommer til typiske allsidige bruksraser som malinois, schæfer o.l., finnes det linjer som er bedre enn andre til sporarbeid? Sliter litt med å formulere meg ordentlig her men. Er "sporvilje", i denne sammenhengen ment som evne og vilje til å følge et spor, noe som kan styrkes gjennom fokus i avlen? Vinklet på en annen måte: dersom man kjøper hund etter f.eks ringsportlinjer, altså en hund som i generasjoner har blitt avlet for en sport uten sporarbeid, kan man anta at denne har dårligere anlegg for (avansert) sporarbeid enn en hund etter f.eks IPO- linjer?

Eller er det slik at bare driftene er på plass så er det opp til fører å kanalisere disse på riktig måte?

Det finnes nok både linjer og individer som er bedre på sporarbeid enn andre. Man må jo selvsagt selv lære hunden hva den skal, men det er nok de som har et bedre utgangspunkt. Men som med det meste annet innen avl og oppdrett så er det jo ikke så enkelt som å finne linjer som burde gi et godt utgangspunkt, man må nok se an hver enkelt av valpene og velge den som lover best, det varierer jo som regel innad i kullet også med det meste.

Det sagt så har jo sch og malle osv mer enn nok drifter og alle kan jo å spore så alle kan gå spor om man legger ned arbeidet som trengs,men man kan jo få et bedre/lettere utgangspunkt om man velger rett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er jo alt etter fokusen i avlen. Men mye ligger på evnen til å konsentrere seg over tid, uten å stresse seg opp.

Logisk nok så vil jo hunder med den evnen være lettere å forme til en god sporhund og dermed også jevnt over gå i gjennomsnitt gode prøver tiltross for forjellig underlag, vær og føre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søkslyst, søksevne og konsentrasjon er nok i en viss grad arvelig ja, så om man kjøper hund fra linjer som er selektert etter sporarbeid, vil man ha gode muligheter for å få en god sporhund. Samtidig har ringsporthunder så mye drift at de sannsynligvis også vil være gode sporhunder, uten at de nødvendigvis er selektert for spor i avl.

Alle hunder som har en fungerende nese kan i utgangspunktet gå spor, men å gå lange spor på variert underlag med mange gjenstander, vinkler, overkrysninger osv er krevende, og krever stor søkslyst, god søksevne og god konsentrasjon. Selv om man selvfølgelig kan trene søkslyst og konsentrasjonsøvelser, vil en hund som har disse evnene fra naturens side være lettere å få fram, og sannsynligvis også alltid være en bedre sporhund enn en som i utgangspunktet har dårlig søkslyst og konsentrasjonsevne. Det er også ønskelig at hunden har jaktlyst, noe du vil finne hos en ringsporthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar.

Spørsmålet kom opp da vi diskuterte sporpremierte wachtelhunder. I Tyskland finnes flere ulike sporprøver for rasen, men alle retter seg mot ettersøk. Altså ingen gjenstander osv. i sporet. En av de mer krevende variantene her er et 1000 meter langt 40-timers spor lagt med kløvsko. Naturligvis med et antall vinkler osv. Bestått prøve gir en ofisiell tittel. Poenget her var at det virket ganske tilfeldig hvor disse titlene dukket opp. Vi kunne i Dogbase finne kull med 5 generasjoner uten noen tittel fra sporprøver, men hvor 2-3 hunder fra kullet går til 1.premie. Slik sett virker det som at hundene har evnen uansett, og at det er førerens interesse som gjør at de eventuelt går slike prøver.

To ankepunkter her: Wachtelhundens arbeidsområde som (kort)drivende hund krever sannsynligvis mye av de samme egenskapene som av en god sporhund. Videre krever nok mange utgaver av bruksspor en helt annen konsentrasjon/arbeidsmåte enn de sporprøvene som gås med rasen.

Derfor dukket spørsmålet opp om hva man egentlig skulle sett etter dersom man var interessert i en rase for bruksspor, og om det f.eks fantes linjer med mer utpreget søks/sporinteresse enn andre innenfor de enkelte rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar.

Spørsmålet kom opp da vi diskuterte sporpremierte wachtelhunder. I Tyskland finnes flere ulike sporprøver for rasen, men alle retter seg mot ettersøk. Altså ingen gjenstander osv. i sporet. En av de mer krevende variantene her er et 1000 meter langt 40-timers spor lagt med kløvsko. Naturligvis med et antall vinkler osv. Bestått prøve gir en ofisiell tittel. Poenget her var at det virket ganske tilfeldig hvor disse titlene dukket opp. Vi kunne i Dogbase finne kull med 5 generasjoner uten noen tittel fra sporprøver, men hvor 2-3 hunder fra kullet går til 1.premie. Slik sett virker det som at hundene har evnen uansett, og at det er førerens interesse som gjør at de eventuelt går slike prøver.

To ankepunkter her: Wachtelhundens arbeidsområde som (kort)drivende hund krever sannsynligvis mye av de samme egenskapene som av en god sporhund. Videre krever nok mange utgaver av bruksspor en helt annen konsentrasjon/arbeidsmåte enn de sporprøvene som gås med rasen.

Derfor dukket spørsmålet opp om hva man egentlig skulle sett etter dersom man var interessert i en rase for bruksspor, og om det f.eks fantes linjer med mer utpreget søks/sporinteresse enn andre innenfor de enkelte rasene.

Som du sier: sporarbeid i line er en treningssak, og krever svært lite medfødte egenskaper for å greie selve sporarbeidet. Som du nevner: i motsetning til å drive.

Hos brukshunder vil det dog være en fordel med bra arbeidslyst og stå-på vilje. Hos en jakthund er jo arbeidet i seg selv en belønning. Mens hunder som læres til en ikke medfødt oppgave, må nødvendigvis gidde å opprettholde motivasjonen for å jobbe mot en tillært belønning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...