Gå til innhold
Hundesonen.no

VET ikke hunden at den piper?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg har to hunder, en tispe og en hannhund, av rasen shetland sheepdog.

Tispen er fire år, og en real pappadalt. Hun blir helt gal av glede når han kommer hjem, og klenger stadig på han.

I blant hender det at han kommer hjem etter å ha vært borte f.eks. en hel arbeidsdag, er inne noen minutter, før han så går ut igjen for å gjøre noe i garasjen. Det er her "problemet" ligger. Hunden mener åpenbart at dette går overhodet ikke an, å komme hjem etter å ha vært borte så lenge, for så å bare forsvinne ut igjen uten å ha vært sammen med henne en god stund først.

Så da begynner det; hun sutrer og PIPER. Den infernalske pipingen går meg på nervene! Hun legger seg i sofaen på et sted der hun ser yttergangen og utgangsdøra, sånn at hun har oversikten over hvor han ("papppa") forsvant ut, og evt kommer inn igjen. Så ligger hun der og piper, en sånn syltynn, høyfrekvent piping som gjør meg gal. ARGH!

Jeg prøver å få henne til å holde kjeft, enten ved å regelrett be (rope) henne ti stille, eller si skarpt "hysj" eller bråsnu meg og se strengt på henne når hun har kommet med et pip. Da ser hun litt flat ut og ser på meg, bretter ørene bakover og er stille et øyeblikk...helt til jeg snur meg vekk igjen. Da piper hun igjen - og igjen. Det virker rett og slett som den bikkja ikke VET at hun selv piper!?! Hun starter opp igjen så fort jeg snur meg vekk. PIIIIIIIIP! Det virker ikke som hun selv vet at hun lager den lyden, men samtidig synes jeg det virker helt umulig. En hund må da være klar over lydene den lager?

Er det flere som har pipende hunder?

Og PS!

Hvordan i alle dager er det mulig å få en hund til å kutte ut pipingen? Tilsnakk funker ikke. Jeg får fnatt av den pipingen.

PS2!

Nå hører jeg at hun har sluttet, ENDELIG, med pipingen for øyeblikket. Så hun gir seg til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen gjør nok det, andre ikke, valpen her piper noen ganger i forskjellige situasjoner, men valpen selv er helt uanfektet av det hele så jeg tror de lydene er ganske ubevisst. For min del ikke noe problem siden det ikke skjer i tide og utide, men med en hund som piper som din og det er uønsket tror jeg jeg ville avbrutt på en litt mildere måte enn det du beskriver at du gjør, du må sikkert gjenta deg selv et par ganger, men målet tenker jeg først og fremst ikke er å "skremme" hunden til å ti stille første gangen, men å gjøre den oppmerksom på seg selv og dermed kanskje også bli lettere og avbryte senere. Jeg ville nok bare sagt "shhh" eller laget en kontaktlyd eller noe annet som avbryter uten å bli så negativt også gjøre det hver gang den begynner igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meesha er helt lik! Han høres ut som om han blir mishandlet, det er ingenting i hele verden som er verre enn at "pappa" kommer bare for å gå igjen... Jeg ber han holde kjeft, og det funker sånn passe, pipingen reduseres i alle fall. Herming var lurt, det skal jeg prøve neste gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert :P Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lurt på det om det rett og slett er ubevisst. Jeg har også en piper, som er veldig lettlært/lett å avlære i alle andre situasjoner, bortsett fra pipingen. Det er ingenting som får han til å være stille når han først setter i gang, og hvis man virkelig kjefter på han ser han bare heeelt uforstående ut. Og begynner å pipe igjen. Han har dog roet seg noe med alderen og etter kastrering, så det er ikke fullt så ille her som det var før...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Kjefting har aldri fungert i forhold til noe som helst her i huset.

Jeg hermer også etter lyder jeg ikke setter pris på. Det gir alltid en viss forskrekkelse, overraskelse, og oppmerksomheten til hunden, og jeg gjør det hver gang hunden gjør det. Synes det er sjelden den irriterende lyden fortsetter da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med piperen her har jeg blitt kvitt mye av lyden ved å faktisk "kaste han ut" hver gang han pipe... Ut på gangen/annet rom, lukke døra i to sekunder og så inn igjen. Det tok noen repetisjoner før han skjønte det, nå tar han hintet etter en tur på gangen :-) Jeg hadde hvertfall lempet hunden ned fra oversiktsplassen på sofaen... Kanskje hun har dannet seg et mønster på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 stk som surver.... De veit nok ikke selv at de gjør det, prøver som regel å overse det når det begynner (Trym gjør det når han venter på ting, f.eks mat eller når vi stopper opp på tur, Vigdis gjør det når det måtte passe henne :P ) men noen ganger får jeg nok og roper hold kjeft til de, funker ikke det heller :P Så som regel skrur jeg bare av hjernen og lar de holde på, for de holder ikke på sånn fryktelig lenge.

Og nå skjønner jeg hvordan foreldre orker å ha hylende og survende unger, de skrur vel sikkert av hjernen de og :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert :P Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende :P

Hvem av de er det som piper? Leja?

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen...

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem av de er det som piper? Leja? 

 

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen... 

 

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Selvsagt Leja :P Hun er jo prinsessa!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi er slik om vi sitter i bilen mens mamma eller pappa skal i butikken eller noe sånt. Da begynner hun å pipe, og om jeg hysjer på henne ser hun uforstående på meg. Tror ikke hun er klar over at hun piper, nei. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må sies at pipingen her er kortvarig altså. Og ei heller spesielt merkbar. Men den ER der. :P

Det må også sies at dronning krøllebølle også KAN pipe, men da gjerne i kombinasjon med dasking med labben og stirre-konkurranse. Mer bevisst føler jeg. Mini er oftest sånn som tråden beskriver - ubevisst på hva hun gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med piperen her har jeg blitt kvitt mye av lyden ved å faktisk "kaste han ut" hver gang han pipe... Ut på gangen/annet rom, lukke døra i to sekunder og så inn igjen. Det tok noen repetisjoner før han skjønte det, nå tar han hintet etter en tur på gangen :-) Jeg hadde hvertfall lempet hunden ned fra oversiktsplassen på sofaen... Kanskje hun har dannet seg et mønster på en måte...

Hun piper fra alle plasser :/ Hun går noen ganger til ytterdøra (det er vindu i en smal stripe midt på i hele dørens høyde) så står hun der og kikker ut og speider etter "pappa" - mens hun piper. Stenger jeg døra til gangen så hun ikke kommer til ytterdøra og får stå der og pipe, ja, da står hun foran gangdøra (som også har glass helt ned...) og speider derfra - og piper.

Sofaen er bare et behagelig sted å ligge når hun har innstilt seg på "at dette tar tid, jeg kan like gjerne legge meg godt til rette og pipe". MEN jeg tar til meg det du sier, det var et godt poeng, og tror jeg innså det selv istad da jeg postet innlegget. Hvorfor i all verden har jeg bare latt henne ligge i sofaen og pipe, egentlig? Skal hun på død og liv pipe, så gjør det stående, lengst vekk fra meg...Så hun blir kommandert rett ned fra sofaen neste gang hun starter sutringa si!

Tipset til @Mud om å herme har aldri falt meg inn, men funker det, så er det jo topp! Takk. Skal prøve det ut.

Må legge til i hundens favør at hun aldri piper om morgenen, når "pappa" går på jobb. Det vet hun, kjenner rutinen og vet at dette er noe han har gjort hver morgen hele hennes liv. Det som utløser pipinga, virker å være at hun føler at "yippi, nå er han endelig hjemme etter å ha vært borte så lenge... men hva!???! GÅR han igjen ALLEREDE!??" Da blir det grining.

PS! Etter-redigert:

Jeg må også understreke det at jeg roper til hunden at hun skal kutte ut pipingen, har vært nærmest...i desperasjon som jeg har prøvd til slutt, nå i det siste. Jeg har prøvd å få henne til å slutte på alle mulige tilsnakkingsmåter, høyt og lavt og enkelt "hysj", men pipinga, den bare fortsetter. Jeg er ganske sikker, spesielt etter å ha lest svarene i tråden, på at mange hunder rett og slett ikke er bevisste på at de driver og piper.

Takk for alle svar i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...