Gå til innhold
Hundesonen.no

VET ikke hunden at den piper?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg har to hunder, en tispe og en hannhund, av rasen shetland sheepdog.

Tispen er fire år, og en real pappadalt. Hun blir helt gal av glede når han kommer hjem, og klenger stadig på han.

I blant hender det at han kommer hjem etter å ha vært borte f.eks. en hel arbeidsdag, er inne noen minutter, før han så går ut igjen for å gjøre noe i garasjen. Det er her "problemet" ligger. Hunden mener åpenbart at dette går overhodet ikke an, å komme hjem etter å ha vært borte så lenge, for så å bare forsvinne ut igjen uten å ha vært sammen med henne en god stund først.

Så da begynner det; hun sutrer og PIPER. Den infernalske pipingen går meg på nervene! Hun legger seg i sofaen på et sted der hun ser yttergangen og utgangsdøra, sånn at hun har oversikten over hvor han ("papppa") forsvant ut, og evt kommer inn igjen. Så ligger hun der og piper, en sånn syltynn, høyfrekvent piping som gjør meg gal. ARGH!

Jeg prøver å få henne til å holde kjeft, enten ved å regelrett be (rope) henne ti stille, eller si skarpt "hysj" eller bråsnu meg og se strengt på henne når hun har kommet med et pip. Da ser hun litt flat ut og ser på meg, bretter ørene bakover og er stille et øyeblikk...helt til jeg snur meg vekk igjen. Da piper hun igjen - og igjen. Det virker rett og slett som den bikkja ikke VET at hun selv piper!?! Hun starter opp igjen så fort jeg snur meg vekk. PIIIIIIIIP! Det virker ikke som hun selv vet at hun lager den lyden, men samtidig synes jeg det virker helt umulig. En hund må da være klar over lydene den lager?

Er det flere som har pipende hunder?

Og PS!

Hvordan i alle dager er det mulig å få en hund til å kutte ut pipingen? Tilsnakk funker ikke. Jeg får fnatt av den pipingen.

PS2!

Nå hører jeg at hun har sluttet, ENDELIG, med pipingen for øyeblikket. Så hun gir seg til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen gjør nok det, andre ikke, valpen her piper noen ganger i forskjellige situasjoner, men valpen selv er helt uanfektet av det hele så jeg tror de lydene er ganske ubevisst. For min del ikke noe problem siden det ikke skjer i tide og utide, men med en hund som piper som din og det er uønsket tror jeg jeg ville avbrutt på en litt mildere måte enn det du beskriver at du gjør, du må sikkert gjenta deg selv et par ganger, men målet tenker jeg først og fremst ikke er å "skremme" hunden til å ti stille første gangen, men å gjøre den oppmerksom på seg selv og dermed kanskje også bli lettere og avbryte senere. Jeg ville nok bare sagt "shhh" eller laget en kontaktlyd eller noe annet som avbryter uten å bli så negativt også gjøre det hver gang den begynner igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meesha er helt lik! Han høres ut som om han blir mishandlet, det er ingenting i hele verden som er verre enn at "pappa" kommer bare for å gå igjen... Jeg ber han holde kjeft, og det funker sånn passe, pipingen reduseres i alle fall. Herming var lurt, det skal jeg prøve neste gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert :P Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lurt på det om det rett og slett er ubevisst. Jeg har også en piper, som er veldig lettlært/lett å avlære i alle andre situasjoner, bortsett fra pipingen. Det er ingenting som får han til å være stille når han først setter i gang, og hvis man virkelig kjefter på han ser han bare heeelt uforstående ut. Og begynner å pipe igjen. Han har dog roet seg noe med alderen og etter kastrering, så det er ikke fullt så ille her som det var før...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Kjefting har aldri fungert i forhold til noe som helst her i huset.

Jeg hermer også etter lyder jeg ikke setter pris på. Det gir alltid en viss forskrekkelse, overraskelse, og oppmerksomheten til hunden, og jeg gjør det hver gang hunden gjør det. Synes det er sjelden den irriterende lyden fortsetter da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med piperen her har jeg blitt kvitt mye av lyden ved å faktisk "kaste han ut" hver gang han pipe... Ut på gangen/annet rom, lukke døra i to sekunder og så inn igjen. Det tok noen repetisjoner før han skjønte det, nå tar han hintet etter en tur på gangen :-) Jeg hadde hvertfall lempet hunden ned fra oversiktsplassen på sofaen... Kanskje hun har dannet seg et mønster på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 stk som surver.... De veit nok ikke selv at de gjør det, prøver som regel å overse det når det begynner (Trym gjør det når han venter på ting, f.eks mat eller når vi stopper opp på tur, Vigdis gjør det når det måtte passe henne :P ) men noen ganger får jeg nok og roper hold kjeft til de, funker ikke det heller :P Så som regel skrur jeg bare av hjernen og lar de holde på, for de holder ikke på sånn fryktelig lenge.

Og nå skjønner jeg hvordan foreldre orker å ha hylende og survende unger, de skrur vel sikkert av hjernen de og :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert :P Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende :P

Hvem av de er det som piper? Leja?

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen...

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem av de er det som piper? Leja? 

 

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen... 

 

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Selvsagt Leja :P Hun er jo prinsessa!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må sies at pipingen her er kortvarig altså. Og ei heller spesielt merkbar. Men den ER der. :P

Det må også sies at dronning krøllebølle også KAN pipe, men da gjerne i kombinasjon med dasking med labben og stirre-konkurranse. Mer bevisst føler jeg. Mini er oftest sånn som tråden beskriver - ubevisst på hva hun gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med piperen her har jeg blitt kvitt mye av lyden ved å faktisk "kaste han ut" hver gang han pipe... Ut på gangen/annet rom, lukke døra i to sekunder og så inn igjen. Det tok noen repetisjoner før han skjønte det, nå tar han hintet etter en tur på gangen :-) Jeg hadde hvertfall lempet hunden ned fra oversiktsplassen på sofaen... Kanskje hun har dannet seg et mønster på en måte...

Hun piper fra alle plasser :/ Hun går noen ganger til ytterdøra (det er vindu i en smal stripe midt på i hele dørens høyde) så står hun der og kikker ut og speider etter "pappa" - mens hun piper. Stenger jeg døra til gangen så hun ikke kommer til ytterdøra og får stå der og pipe, ja, da står hun foran gangdøra (som også har glass helt ned...) og speider derfra - og piper.

Sofaen er bare et behagelig sted å ligge når hun har innstilt seg på "at dette tar tid, jeg kan like gjerne legge meg godt til rette og pipe". MEN jeg tar til meg det du sier, det var et godt poeng, og tror jeg innså det selv istad da jeg postet innlegget. Hvorfor i all verden har jeg bare latt henne ligge i sofaen og pipe, egentlig? Skal hun på død og liv pipe, så gjør det stående, lengst vekk fra meg...Så hun blir kommandert rett ned fra sofaen neste gang hun starter sutringa si!

Tipset til @Mud om å herme har aldri falt meg inn, men funker det, så er det jo topp! Takk. Skal prøve det ut.

Må legge til i hundens favør at hun aldri piper om morgenen, når "pappa" går på jobb. Det vet hun, kjenner rutinen og vet at dette er noe han har gjort hver morgen hele hennes liv. Det som utløser pipinga, virker å være at hun føler at "yippi, nå er han endelig hjemme etter å ha vært borte så lenge... men hva!???! GÅR han igjen ALLEREDE!??" Da blir det grining.

PS! Etter-redigert:

Jeg må også understreke det at jeg roper til hunden at hun skal kutte ut pipingen, har vært nærmest...i desperasjon som jeg har prøvd til slutt, nå i det siste. Jeg har prøvd å få henne til å slutte på alle mulige tilsnakkingsmåter, høyt og lavt og enkelt "hysj", men pipinga, den bare fortsetter. Jeg er ganske sikker, spesielt etter å ha lest svarene i tråden, på at mange hunder rett og slett ikke er bevisste på at de driver og piper.

Takk for alle svar i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...