Gå til innhold
Hundesonen.no

Å stole på en hund


Eloise
 Share

Recommended Posts

Ingen småbarn er uten tilsyn om det er en hund der eller ikke, så det er ikke aktuelt å la barna (hehe, nå barnebarna) være alene med hunden, samme hvor snille de er mot hverandre. Jesper på åtte månder får kose med Tinka, men når han græbber tak i pelsen, blir hånden hans varsomt fjernet. Øyne, inni ører og rompe er også områder hånden blir ført bort fra. Tinka kan flytte seg når hun vil, men velter seg som regel over på ryggen, så jeg går ut fra at hun setter pris på babyklåing. Fremmede småunger går hun unna, men jenter fra en seks syv år og oppover er bestevenninnene hennes. Alle sammen.

Ellers har jeg vel lært meg å stole litt mer på hunden enn jeg egentlig har lyst til, for å ikke kvele den med mistro og misforstått beskyttelsestrang. Nei, gaupa og ulven har ikke phalener som hovednæring, så hun kan få løpe løs i skogen. Jo, hun setter seg faktisk ved din side foran lyskrysset, selv om bilen kjører i veibanen, så hun trenger ikke å kobles på. Ikke jumper hun ut i veien rett foran bilen, heller.

For øvrig er heg enig med @Mud . Jeg kan stole på at alt spiselig er vekk på et øyeblikk om det ligger slik at hun får tak i det og ingen ser henne. Altså, godteskålen kan stå i fred mens jeg er på do, men ikke hvis jeg går ut av leiligheten. Det er visst regler jeg ikke helt har forstått der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stoler rimelig mye på bikkja mi rundt barn, men aldri aldri uten tilsyn. Han har smerter i kroppen her og der og presser du hardt på rett plass vil man få en reaksjon. (Dog kun vet og kiro som har klart det til nå, men jeg leker ikke med skjebnen, selvom det til nå kun har vært knurr og snu på hodet) At et barn velter over ham = ingen problem. De får kanskje en slikk i ansiktet.
"nevøen" min er greit trygg på hunder, og fryktelig glad i dem, men er ikke helt gammel nok til å forstå alt enda, så han kan være litt hardhent. Vi passer på og jeg skjermer om jeg syns det blir for mye eller foreldrene ikke er aktive nok med å forhindre hardhendthet. (Spesielt pappaen stoler jeg IKKE på der, virker ikke som han helt ser grensene på hva som er ok behandling av hund eller ikke av et barn. Han er generelt relativt hardhendt med dyr selv, i både kos, klapp og oppdragelse. Har opplevd at han lot sitt barn leke med min hund, som lå bundet på hyttetur mens jeg enda sov.* bundet pga dør som Rocky fikk opp av seg selv* Han selv satt på mobilen og spilte spill og fulgte med, med et halvt øye på situasjonen. Uten å bryte inn når kidden ble vel innpåsliten på hunden. Jeg våkner ekstremt lett, så fulgte med litt først for å se om han faktisk brøyt inn eller ikke før jeg sto opp og tok med meg bikkja ut av situasjonen, da jeg anså far som for slepphendt til å klare å sove videre med god samvittighet)

Min hund har bl.a fått hunderedde unger trygge på hunder igjen, så jeg er veldig fornøyd med ham. Men vi har trent fra dag 1 på at all håndtering skal godtas. Alt fra å kladde på labbene, til fingrer i ørene til litt røff draing i hale og ører. Røff behandling har også blitt assosiert med lek og godtbiter. Han sier i fra på en veldig pen måte når han mener at noe er over streken, og oppsøker ALLTID meg/andre folk for å få fred, om noe blir for mye, istedenfor å uttagere mot barnet/hunden/valpen. Så der er jeg veldig trygg på ham.

Men, jeg vet at han kan ha matforsvar, så han får ikke spise måltid med barn eller hunder rett rundt seg. (Kattene har lært at skåla rører man ikke før bikkja er ferdigspist) Han kan få godbiter og alt sånt som er fort gjort å svelge unna, men ikke noe som er stort nok til å ha grunn til å vokte det. I 99% av tilfellene spiser han bare tingen ekstremt fort uten å tygge omtrent, men den resterende 1% så kan han finne på å glefse etter dyret som ønsker å lukte/spise maten han har. (Og det har kun skjedd at han har glefset etter kattene/andre hunder rundt matskåla si, såvidt jeg husker) Har *bank i bordet* kun glefset/knurret etter meg i matsituasjoner tidligere og da var han knappe 6 måneder gammel, og hadde stjålet fra matbosset/funnet griseøre nedgravd ute og ville ha det med seg inn.
Å gi godbiter til ham i en gruppe med flere hunder/dyr er helt uproblematisk, da vokter han ikke i det hele tatt. Han vet at det er jeg/den med godbitene som "eier" godbitene og bestemmer hvem som får, ikke ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...