Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker krohmforlanderene jeg :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kikket litt på rasen, den er jo en av de jeg vet eksisterer men glemmer litt. Virker som en alright hund det også. Men var ingenting som sa at "sånn kunne jeg tenkt meg en dag".

Jeg har kun møtt ett individ av denne rasen, men den hunden satte preg på meg og var en utrolig stødig og stabil hund :-) En irsk terrier, sett på den?

De større terrierene irsk, kerry blue,airdale og wheaten var sterkt under vurdering på samme tidspunkt som jeg vurderte annen rase en SH (det var før jeg kjøpte Denali, jeg hadde nemmelig store problemer med å finne en Siberian jeg ville ha). Har fortsatt ikke glemt de, og det er nok irsk som i så tilfellet er mest aktuell.

Jeg stemmer for at du låner Trym (siden han er over 40 cm høy :P ) også får jeg låne en av dine! :D

hahaha. Tja... Trym er kanskje ikke helt hva jeg ser etter i en maskotthund. Han virker som en supertrivelig sofagris da :)

Det harmonerer ikke helt med skissene dine @Snøfrost, men en finsk lapphund må da være den perfekte maskot? Rolige, trivelige, gøyale, og nydelige :)

Er enig i at finsk lapphund er både vakre og trivelige hunder. Men de er litt for like mine på noen områder, de er en polar/subpolar spisshund med annet bruksområde. Størrelsemessig er de helt fine for en maskotthund. En av rasene jeg ser på er jo større enn Siberians (om ikke alltid i høyde, så i vekt).

Finsk lapphund er jo omtrent like stor som noen av de minste SH-tispene til Snøfrost :)

Ja, en stor hannhund (hvis han ikke er over standard) er like stor som mine minste tisper. Stakkar småfrøknene mine. Håper fortsatt "valpen" skal gro en cm eller to til da. De er 10 mnd nå.

Skrevet

Dobbelpost, for jeg glemte visst noe...

@Belgerpia, @Meg og @rosinbolle

Tusen takk for mer input om parson. Tror jeg må møte litt flere invidider av rasen for jeg fortsetter å få veldig motstridene info om disse hundene. Kan det være at folk har litt ulike terskler for hva "vanskelig med andre hunder" er som utgjør noe av dette?

Eller hva hundene man møter er vant med?

Dette gjelder jo også en del andre terrier raser (at folk ikke helt blir enige om hvordan de er med andre hunder), som border og kerry blue.

Guest Belgerpia
Skrevet

Dobbelpost, for jeg glemte visst noe...

@Belgerpia, @Meg og @rosinbolle

Tusen takk for mer input om parson. Tror jeg må møte litt flere invidider av rasen for jeg fortsetter å få veldig motstridene info om disse hundene. Kan det være at folk har litt ulike terskler for hva "vanskelig med andre hunder" er som utgjør noe av dette?

Eller hva hundene man møter er vant med?

Dette gjelder jo også en del andre terrier raser (at folk ikke helt blir enige om hvordan de er med andre hunder), som border og kerry blue.

Om du ikke vil ha pelsstell så avskriv kerryen, den har mer pelsstell enn en puddel.

Når det gjelder min omgang med parson så kan det være at jeg er farget av at ting sjelden er et problem - mine hunder blir ikke antisosiale gærninger som eter alt og alle - de får bedre oppdragelse enn som så, og kanskje er jeg ikke så pedagogisk korrekt og at det er derfor de lærer å te seg - men for meg er Parson den ultimate terrier.

Skrevet

Elsker parson, de jeg har truffet er stort sett greie, men det er jo en terrier så de kan jo ha lett for å svare om noen ypper, selv om de ikke er bråkete i utgangspunktet. greie å ha løs, gøyale, masse fart og sprell og ganske pene også. En jeg kjenner utagerer i bånd på andre hanner, og en er litt stresset, men siden stresset gir seg ila halvtime hos meg så er jeg rimelig sikker på at det stresset går på noe annet enn hunden. Den må også jobbes litt med ute, men til tross for at den omtrent ikke får hverken tur eller oppdragelse hjemme så er den utrolig kul å jobbe med å tar ting med en gang så alt i alt ganske uproblematisk. Ta med en pipeball i lommen så har man kontroll :P

  • Like 1
Skrevet

Dobbelpost, for jeg glemte visst noe...

@Belgerpia, @Meg og @rosinbolle

Tusen takk for mer input om parson. Tror jeg må møte litt flere invidider av rasen for jeg fortsetter å få veldig motstridene info om disse hundene. Kan det være at folk har litt ulike terskler for hva "vanskelig med andre hunder" er som utgjør noe av dette?

Eller hva hundene man møter er vant med?

Dette gjelder jo også en del andre terrier raser (at folk ikke helt blir enige om hvordan de er med andre hunder), som border og kerry blue.

Det er åpenbart veldig forskjellige erfaringer og meninger om parson, og basert på individer i forskjellige tidsperioder. Det er en tråd om parson vs jack russel på forumet: http://hundesonen.no/forum/topic/76786-parson-russell-terrier-vs-jack-russell-terrier/

Denne kan kanskje hjelpe litt. Ellers ville jeg faktisk tatt kontakt og snakket med raserepresentanten i terrierklubben, de bør vel være de som har best oversikt over rasen slik den er per i dag.

  • Like 1
Skrevet

Har også sansen for parson, og vurderer/har vurdert en som maskothund. men har inntrykk av at en parson er mer arbeid enn 10-13 huskyer, så det har foreløpig blitt med tanken. De som kjenner rasen sier de trenger en "jobb", rasen er opprinnelig avlet som hi-hund og ikke alltid like lett ha gående løs. Jeg har ikke så mye tid til å drive med annet enn hundekjøring. kanksje litt blodspor, og utstilling. En del hundekjørere har parson da.

At de er hihunder (og faktisk den av de britiske rasene hvor flest faktisk fungerer fortsatt!) Virker ikke mot at det er lett å ha dem løs. Tvert i mot, de rene hihundene skal kunne følge eier løs hvor som helst, helt fram til hiet :)

  • Like 2
Skrevet

hahaha. Tja... Trym er kanskje ikke helt hva jeg ser etter i en maskotthund. Han virker som en supertrivelig sofagris da :)

Nei, han er kanskje ikke helt det du ser etter :teehe:

Skrevet

Tusen takk for mer inntrykk av parson :flowers:

@Belgerpia jeg er også en som ikke finner meg i tull, det gidder jeg ikke.

og ang Kerry'en så er en av grunnene til at irsk står sterkest av den størrelsen av terriere nettopp fordi Kerry'en trenger altfor mye pelsstell og jeg liker ikke showklippen til wheaten :aww:

Jeg liker jo terriere, vel fordi de er nettopp terriere. Ville jeg hatt en enkel selskapshund som sjelden fant på noe tull eller hadde noen meninger, som bare var enkel og grei som "default" så hadde jeg sett på litt andre raser ...

@Stine njee.... ikke helt ;)

  • Like 1
Skrevet

At de er hihunder (og faktisk den av de britiske rasene hvor flest faktisk fungerer fortsatt!) Virker ikke mot at det er lett å ha dem løs. Tvert i mot, de rene hihundene skal kunne følge eier løs hvor som helst, helt fram til hiet :)

Så bra! Jeg har nemlig fått høre det motsatte, og siden jeg ikke har parson selv har jeg ikke egen erfaring å komme med.

Skrevet

Hvorfor ikke buhund? :) De jeg kjenner er veldig søte, morsomme hunder med mye personlighet. Grei størrelse og god pels, kan være med på alt av turer. Ikke helt min type hund, men du var jo inne på tanken :)

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor ikke buhund? :) De jeg kjenner er veldig søte, morsomme hunder med mye personlighet. Grei størrelse og god pels, kan være med på alt av turer. Ikke helt min type hund, men du var jo inne på tanken :)

Buhund er en sterk kandidat, absolutt! Grunnen til at jeg ikke spør noe om rasen i denne tråden er fordi jeg føler jeg kjenner rasen godt nok til å ha et helhetlig inntrykk av den. Buhund vet jeg hva er. Jeg har også snakket med noen oppdrettere av rasen for noen år siden :)

  • Like 4
Skrevet

Så bra! Jeg har nemlig fått høre det motsatte, og siden jeg ikke har parson selv har jeg ikke egen erfaring å komme med.

Du kan jo bare spørre den som har mest erfaring med rasen her til lands (tror hun er tilbake som rasekontakt) Hennes er lette å ha løse, selv om de er blandt de beste hihundene ;)

Skrevet

Buhund er en sterk kandidat, absolutt! Grunnen til at jeg ikke spør noe om rasen i denne tråden er fordi jeg føler jeg kjenner rasen godt nok til å ha et helhetlig inntrykk av den. Buhund vet jeg hva er. Jeg har også snakket med noen oppdrettere av rasen for noen år siden :)

En buhund hadde sett så fint ut sammen med huskyer :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...