Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforslag ønskes: robust, stor og korthåret


Gjest
 Share

Recommended Posts

Som overskriften tilsier, så ønsker jeg raseforslag til en stor hunderase som også er korthåret.

Noen tanker rundt rasen:

  • Korthåret (cirka som boxerpels)
  • 35-55 kilo (hanner)
  • Masse fjell- og skogsturer i hele sommerhalvåret, noe roligere i vinterhalvåret (men fortsatt aktivt)
  • Robust. Sterk fysisk, rase som er kjent for god helse, være en grei kløv- og trekkhund. Trekking blir stort sett brukt ved kortere distanser
  • Trivelig temperament
  • Ikke utpreget jaktinstinkt
  • Grei trenbarhet. God hobby-kose-hund, og dersom den viser potensiale er det bonus, hvis ikke er det trening for felles hygge og aktivitet
  • Ikke pelsstell utover dusj og børst

Noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har vel ganske enkelt med at mange synes dette ser mer alert og atletisk ut enn dette:

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.

Spørs da vell hvor labradoren er for lite hund henn det da? For lite hund mtp trekkingen feks? Jeg føler at den gjennomsnittlige dalmatineren er mer springeglad og trekkglad enn den gjennomsnittlige l

Guest lijenta

Som overskriften tilsier, så ønsker jeg raseforslag til en stor hunderase som også er korthåret.

Noen tanker rundt rasen:

  • Korthåret (cirka som boxerpels)
  • 35-55 kilo (hanner)
  • Masse fjell- og skogsturer i hele sommerhalvåret, noe roligere i vinterhalvåret (men fortsatt aktivt)
  • Robust. Sterk fysisk, rase som er kjent for god helse, være en grei kløv- og trekkhund. Trekking blir stort sett brukt ved kortvarige distanser.
  • Trivelig temperament
  • Ikke utpreget jaktinstinkt
  • Grei trenbarhet. God hobby-kose-hund, og dersom den viser potensiale er det bonus, hvis ikke er det trening for felles hygge og aktivitet
  • Ikke pelsstell utover dusj og børst

Noen forslag?

Hvis disse to er veldig viktige så gå for en voksen hund. Da vet du hva du får. Dem henger nemlig i sammen altså god trekkhund har som oftest god jaktlyst også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo nesten langhåret i forhold til boxerpels :P

Ja, men mye pelsstell er det jo ikke da. De røyter begge to. Synes fortsatt labrador passer.

Kan ikke dalmatiner være noe? Hva med en dobermann (som kan ha jaktinnstinkt)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men mye pelsstell er det jo ikke da. De røyter begge to. Synes fortsatt labrador passer.

Kan ikke dalmatiner være noe? Hva med en dobermann (som kan ha jaktinnstinkt)?

Ideelt sett skal dalmatinere være lettere enn det trådstarter skisserer som minimumsvekt, men altså... endel hanner veier jo litt mer enn 35kg da :) Sånn bortsett fra det høres ikke dalmatiner helt feil ut, basert på innlegget :)

  • Korthåret (cirka som boxerpels) ja
  • 35-55 kilo (hanner) Tja
  • Masse fjell- og skogsturer i hele sommerhalvåret, noe roligere i vinterhalvåret (men fortsatt aktivt) et ypperlig dalmatinerliv
  • Robust. Sterk fysisk, rase som er kjent for god helse, være en grei kløv- og trekkhund. Trekking blir stort sett brukt ved kortvarige distanser. Fin trekkhund. Mange iallefall.
  • Trivelig temperament ja
  • Ikke utpreget jaktinstinkt nei ikke spesielt utpreget. Men kan godt løpe etter katter og andre dyr, kommer for tilbake.
  • Grei trenbarhet. God hobby-kose-hund, og dersom den viser potensiale er det bonus, hvis ikke er det trening for felles hygge og aktivitet kan brukes til det meste innenfor hobby-kos
  • Ikke pelsstell utover dusj og børst trenger ikke børstes, er omtrent selvrensende.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryker på pelsen.

Virkelig? Hva er det, annet enn at den er litt mer langhåret enn en boxer, som tilsier at mer enn vask og børst er nødvendig med en labrador?

Forøvrig står jeg ved at jeg synes labrador passer. Tror det skal godt gjøres å finne en rase som er perfekt på alle punkter. Pelsen er kanskje det jeg personlig ville firet litt på av krav når resten av rasebeskrivelsen passer. Helse derimot? Eller vennlig gemytt? Nope. Men det er nå meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke til å sitere når jeg bruker Internett Explorer, men takker for forslag og innspill.

Labrador er hyggelige potethunder, og jeg har rasen i øyekroken allerede. Jeg tenker det kommer en Labrador inn i livet mitt om en del år. Dobermann var et spennende forslag. Dalmisen likeså. Ja, du har rett @Line. Jeg er muligens redd for at det ikke blir noen flere pelsstellraser for min del :| Kan muligens vurderes hvis jeg får en flink og vennlig hundefrisør i nærheten som sverger at h*n ikke slutter på de neste 10-15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig? Hva er det, annet enn at den er litt mer langhåret enn en boxer, som tilsier at mer enn vask og børst er nødvendig med en labrador?

Forøvrig står jeg ved at jeg synes labrador passer. Tror det skal godt gjøres å finne en rase som er perfekt på alle punkter. Pelsen er kanskje det jeg personlig ville firet litt på av krav når resten av rasebeskrivelsen passer. Helse derimot? Eller vennlig gemytt? Nope. Men det er nå meg.

Enig. Ts sier bare ca som boxeren. Da tenker jeg Labrador kommer innenfor. Men schäfer er gjerne en rase som jeg syns får litt lang pels igjen, om man sammenligner det med en boxer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Virkelig? Hva er det, annet enn at den er litt mer langhåret enn en boxer, som tilsier at mer enn vask og børst er nødvendig med en labrador?

Forøvrig står jeg ved at jeg synes labrador passer. Tror det skal godt gjøres å finne en rase som er perfekt på alle punkter. Pelsen er kanskje det jeg personlig ville firet litt på av krav når resten av rasebeskrivelsen passer. Helse derimot? Eller vennlig gemytt? Nope. Men det er nå meg.

Jeg får ikke til å sitere når jeg bruker Internett Explorer, men takker for forslag og innspill.

Labrador er hyggelige potethunder, og jeg har rasen i øyekroken allerede. Jeg tenker det kommer en Labrador inn i livet mitt om en del år. Per nå trives jeg med litt mer hund. Dobermann var et spennende forslag. Dalmisen likeså. Ja, du har rett @Line. Jeg er muligens redd for at det ikke blir noen flere pelsstellraser for min del :| Kan muligens vurderes hvis jeg får en flink og vennlig hundefrisør i nærheten som sverger at h*n ikke slutter på de neste 10-15 år.

Labradorer har veldig tykk pels, det er noe helt annet enn boxer eller dalmatinerpels, og de røyter mye. Jeg synes det er bra, vi bor på den nordlige halvkule og jeg kjøper heller hund etter behov enn å kle opp en nakenhund.

@Amice

Hva tenker du på når du sier mer hund? Vil du ha vokt eller ressursforsvar? Labradorer er svært aktive, til tider slitsomme, men man må selvfølgelig velge oppdretter etter sine behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en bra Dobermann kan du få en fantastisk tur/frilufstliv/trekk/kløvhund.

Hvordan helsetilstanden er på rasen i dag, kan sikkert andre svare bedre på. Min første Dober var 96 modell, og jeg følte rasen var et ganske trygt valg da, helsemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Line Spikern på hodet! Det er jo egentlig akkurat det jeg vil ha :)

@Bølla Jeg vet at Labradoren kan være artig, arbeidsom og aktive, og en dag.... Men per nå liker jeg at det "stritter" litt mer. Jeg har ikke helt ordet. Det finnes sikkert enkelteksemplarer som fyller forventningene mine nå også, men da er det nok omplassering som er aktuelt.

Jeg er nysgjerrig å se nærmere på disse korthårshundene fordi det ser så utrolig digg ut å omtrent bare frottere dem, og så ser de god som ny ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Line Spikern på hodet! Det er jo egentlig akkurat det jeg vil ha :)

@Bølla Jeg vet at Labradoren kan være artig, arbeidsom og aktive, og en dag.... Men per nå liker jeg at det "stritter" litt mer. Jeg har ikke helt ordet. Det finnes nok enkelteksemplarer som fyller forventningene mine nå også, men da er det nok omplassering som er aktuelt.

En labrador gjør alt for å behage sin eier, så da er det nok langt fra hva du ser etter. Vet at helsen er utfordret hos både boxere og dobermanns, så det krever nok mye forarbeid om du går den veien. Hva med rottweiler da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra hva du søker vil jeg si at boerboel el rhodesian ridgeback kan være noe å se på? Boerboel er en av de friske av molosserne som jeg vet av- kort pels, glad i å trene, trekker godt,spor, kan godt ha en rolig vinter.

Ridgebacken må du nesten google litt, den kan jeg ikke så mye om, men det var den som dukket opp når jeg leste innlegget :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En labrador gjør alt for å behage sin eier, så da er det nok langt fra hva du ser etter. Vet at helsen er utfordret hos både boxere og dobermanns, så det krever nok mye forarbeid om du går den veien. Hva med rottweiler da?

Virkelig? :P De fleste labber jeg kjenner er ganske selvstendige og kommer når det passer dem selv, og selv om de er trenbare så er de lang ifra å "gjøre alt for sin eier" :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jaktlab da? De er det ofte mer fart i enn sine utstillingsavlede rasefrender. Men de er også ofte mindre, så kanskje de faller utenfor størrelseskravet?
RR er ev en mulighet eller dalmis som folk nevner. KV faller vel på lite jaktinstinkt kravet?

Hva har du lyst til å gjøre med hunden? Det har jo mye å si for hvilken rase som passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Virkelig? :P De fleste labber jeg kjenner er ganske selvstendige og kommer når det passer dem selv, og selv om de er trenbare så er de lang ifra å "gjøre alt for sin eier" :lol:

Jeg har hatt labrador i svært mange år, og ja, jeg har bare hatt førerorienterte hunder med svært stor lekelyst, lærelyst og god trenbarhet. Alle disse faktorene er viktige for å få hund som fungerer på jakt.

Mye avhenger nok av eierne også, innkalling og generell hverdagslydighet må jo trenes på, men det er vel heller ingen hemmelighet at showavl kan ha negative ringvirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann :)

Uh, jakt? Jeg har ihvertfall ikke kjent noen doberman uten ganske mye jakt.

Utifra hva du søker vil jeg si at boerboel el rhodesian ridgeback kan være noe å se på? Boerboel er en av de friske av molosserne som jeg vet av- kort pels, glad i å trene, trekker godt,spor, kan godt ha en rolig vinter.

Ridgebacken må du nesten google litt, den kan jeg ikke så mye om, men det var den som dukket opp når jeg leste innlegget :-)

Jeg tenkte på rr på starten, men utgår på jakt og trekkvilje mener jeg. Om trekkingen er viktig så ville jeg droppet det ihvertfall. Noen trekker, noen gidder ikke. Spesielt trenbar er den heller ikke nødvendigvis.

Da tror jeg dalmis passer mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...