Gå til innhold
Hundesonen.no

Besøks -og terapihunder


Poter
 Share

Recommended Posts

Er det krav til triks, faktisk :P

Jeg har tenkt litt på at hygenen burde bli besøkshund. Hun passer veldig bra til formålet. Størreslsesmessig og sosialt, samtidig som hun har en svært behagelig væremåte (glad og sosial, uten noe mas og styr) Og ikke minst fordi hun er av en hundtype som vekker masse minner hos mange eldre! Men triks og dill, næææ, da får det være :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det krav til triks, faktisk :P

Jeg har tenkt litt på at hygenen burde bli besøkshund. Hun passer veldig bra til formålet. Størreslsesmessig og sosialt, samtidig som hun har en svært behagelig væremåte (glad og sosial, uten noe mas og styr) Og ikke minst fordi hun er av en hundtype som vekker masse minner hos mange eldre! Men triks og dill, næææ, da får det være :P

Vi hadde ikke krav om triks i vår utdannelse, men det er jo en ekstra bonus om hunden har noe den kan vise frem. Den trenger ikke det, men er morsomt for brukerne å se på. Kommer vel litt an på hva man prioriterer. Er også fint at de kan legge hodet i fanget og holde det der og at de kan ligge i sengen sammen med bruker, med hodet opp mot bruker og gjerne blikkontakt. Men som sagt på vår utdannelse var det ikke krav om noen spesielle øvelser.

Hadde nok vært mange eldre som hadde satt pris på å få besøk av en hygenhund! Kanskje spesielt menn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det blir rart å stille så mye krav (annet enn at hunden oppfører seg og trives). Dette er vel en helt ubetalt tjeneste, der hovedpoenget er at brukeren skal ha utbytte av kontakt med hund, ikke et sirkus. Det er selvfølgelig flott at hunden kan vise fram triks, men det er vel ikke det som avgjør nytten av besøket.

Har man en terapihund bør kravene være større, men når det gjelder besøkshunder tenker jeg kvantitet framfor kvalitet. Heller 100 snille og rolige hunder som liker menneskelige kontakt enn 10 snille og rolige hunder som i tillegg kan triks og fem minutters sitt/dekk osv.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuvane - jeg er enig med deg og har lyst til å legge til noen "alvorsord" :D:

Det er viktig at eieren til bikkja trives med mennesker og kan omgås naturlig mennesker med div. fysiske og psykiske diagnoser, gamle og demente dersom man velger å ta med bikkja til f.eks. et sykehjem, det være seg både som pårørende og "besøks-ettellerannet." :)

Man må ikke føle det kleint å være på et sykehjem og være mest opptatt av å vise hvilke kunster bikkja kan (eller hvor flink man er som tar med bikkja til et sykehjem). Det er viktig å være der, at man trives med å snakke med folk, la bikkja omgås folk naturlig. :ahappy:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig Tuvaene og Madam mim! Atferder og triks utover det å være der, blir bare en bonus, synes jeg. Det blir som instruktøren sa til oss, kjenn etter på hva du ville syntes hadde vært godt og til hjelp. I mange tilfeller (de fleste?) vil jo det å få klappe på hunden og ha nærhet til den være det som trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går på besøkhundkurs nå, og der er det også krav til triks :P

Vi går på kurs i regi av "firbent terapi" og norsk terapihundskole, og det hunden må kunne før den får gå ut i praksis er:

Sitt og bli, dekk og bli i fem minutter, tre triks, gå fint i bånd både med eier og andre, legge hake i hånd eller fang på kommando, passering av andre hunder, ligge stille mens man blir klappet i fem minutter, stå-sitt-dekk på ustabilt underlag, kjøre heis,rygge ca halvannen meter, gå på ulikt underlag.(spesielt glatte gulv) hilse pent og ta imot godbit pent.

I tillegg skal loggføre 15 timer passivitetstrening og 15 timer miljøtrening og 15 timer praksis i institusjon før man får gå opp til eksamen.

Det er nok forskjell på røde kors sitt besøkshundkurs og det du går på. Her var det ingen triksekrav, men generelt god oppførsel og en mini mentaltest før man får starte kursstart er obligatorisk. Her er det kun to helger med kurs, men man skal også helst ta røde kors sine andre kurs. Også er man bundet til 1-2 ganger i mnd i så og så lang tid. Besøker alt fra eldre til barn, spørs hvem som vil ha besøk av røde kors :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk med terapihundskolen og det var den gangen nada krav til triks :| Generell lydighet er jo en ting, men triks var jo bare et artig bonus for de som ville. Thorvald kan enda ikke noe annet enn å sitte bamse, han får ros for å være en bra hund lell :P

Ellers ja, jeg tror det er mange som undervurderer hva som faktisk kreves av hund og eier for å bli en bra ekvipasje. Glad det var et stort fokus på utdannelsen vår. Det er ikke det at det er umulig, men en bør gå i seg selv for å finne ut hva som er den egentlige motivasjonen. Det er jo ikke alle besøk som er like lettbeinte og trivelige, mye tunge, vonde og triste besøk også. For å ikke snakke om det å se hunden oppe i det hele, for det krever mer enn man kanskje tror... Derfor er jeg skikkelig skeptisk til de kursene som var "en helg, ut å gå på besøk", som det var endel flere av før, men de fleste ser ut til å tilby grundigere kurs nå. Takk og lov, det har alle godt av!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ikke misforstå meg, jeg er ikke motstander av at folk har med seg sin hund på besøk til sin familie eller som pårørende. Men skal man bruke hund i dyreassistert aktivitet eller terapi., skal man ha med seg hunden sin i lys av sin profesjon så skal man følge helsedirektoratet sine anbefalinger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 9 år siden ble vi plutselig et besøkshjem vi. Leiligheten under oss var boende for familier med barn med kreft som skulle inn på behandling. En dag ringte det på døren min og der sto en pappa med to barn, en av dem med kreft. De hadde sett at jeg hadde hunder, og valper, og lurte på om de kunne få hilse på. Ja så klart fikk de det, inn med dem og overfalt av 9 glade valper og 3 glade voksne. Barnet med kreft var skikkelig dårlig og bare det å se det lyset som ble tent i øynene hans der han fikk leke og kose med hundene...fantastisk :wub: Han pleide grue seg så veldig for Oslo-turen, men etter dette besøket begynte han glede seg litt for han visste at han fikk møte hundene og da fokuserte han på det, ikke på den "dumme" behandlingen (tilbakemelding fra pappaen). Hundene mine tok det på strak labb, de oppførte seg så rolig og lot seg villig kose med. Til og med valpene roet seg når han kom, akkurat som de skjønte at de måtte være forsiktige. Jeg ble så stolt av dem, og så glad for å kunne gjøre noe for at barnet skulle "glemme" alt det vanskelige han gikk igjennom.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine pynta seg for dagens besøk ;)

BD19C0D3-DDF0-4D6D-A6EE-5406191CFDD4_zps

Var artig å se at han ble så glad med en gang vi kom inn på bosenteret. Med en gang vi kom innenfor dørene logret han ekstra mye og han satte strake veien til brukeren vår. Han husket bedre enn meg hvor hen bor :lol:

Han var i tulle -og tøysemodus i dag, så det ble mye latter. Herlig!

Han syntes forøvrig det var skikkelig teit å sitte og bli der i trappa å bli tatt bilde av. Derfor det noe skeptiske uttrykket!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det har vært veldig stas å ha besøk av henne. Pelsen hennes fascinerer de veldig. Flere av de eldre hadde tidligere hatt kontakt med elghunder eller polarhunder, så de syns det var ekstra stas. Resultatene har ikke kommet enda, men jeg skal få oppdateringer om det så snart noe er klart :) Edit: kan jo fortelle at de vi jobba med var ganske rammet av demens. Flere av de kjente ikke igjen sine egne barn eller ektefeller. Det som er litt morsomt er at de etterhvert kjente igjen Mayah (men ikke meg), og lærte navnet hennes veldig fort. De gikk og gledet seg til å se henne, og fortalte pårørende, sykepleiere og andre beboere om den flotte og snille hunden. Pleierne fortalte meg at de eldre viste utrolig mye mer glede når de pratet om og med Mayah, enn de vanligvis viste. Det er fantastiske tilbakemeldinger å få! :)

Så interessant å lese. Jeg har en kompis som har en lillesøster som ikke er helt frisk. Jeg vet ikke helt hva nøyaktig som er galt, men hun døde nesten da hun ble født og jeg tror hjernen var en stund uten oksygen. Hun husker alltid navnet på hunden min, men i begynnelsen husket hun ikke mitt navn eller hvem jeg var. Bare at jeg hadde en hund.

Vi går på besøkhundkurs nå, og der er det også krav til triks :P

Vi går på kurs i regi av "firbent terapi" og norsk terapihundskole, og det hunden må kunne før den får gå ut i praksis er:

Sitt og bli, dekk og bli i fem minutter, tre triks, gå fint i bånd både med eier og andre, legge hake i hånd eller fang på kommando, passering av andre hunder, ligge stille mens man blir klappet i fem minutter, stå-sitt-dekk på ustabilt underlag, kjøre heis,rygge ca halvannen meter, gå på ulikt underlag.(spesielt glatte gulv) hilse pent og ta imot godbit pent.

I tillegg skal loggføre 15 timer passivitetstrening og 15 timer miljøtrening og 15 timer praksis i institusjon før man får gå opp til eksamen.

Og der tenker jeg at Tidi har allerede strøket :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...