Gå til innhold
Hundesonen.no

Avvenning av uønsket adferd.


nettemoren
 Share

Recommended Posts

Edit: Det med å fjerne alle fristelser, eller å sette hund i bur/bånd inne er helt uaktuelt. Det holder at de er i bur i bilen, og når vi er på besøk hos andre tenker jeg.

Med den innstillingen kommer du ikke til å komme langt, et slikt problem som har vedvart såpass lenge kommer mest sannsynlig ikke til å gå over bare med å endre aktivisering. Du trenger selvsagt ikke å stenge vekk hunden, rydde vekk ting eller noe som helst slikt, men da må du følge med hele tiden så hunden alikevell ikke får mulighet til å ødelegge noe en stund. For å bryte vanen. Forslaget med bånd gjør jo at du ikke trenger å stenge vekk hunden, men alikevell begrense hundens område å bevege seg på innenfor ditt synsvidde og ute av stand til å spise på alt, for å gjøre det lettere for deg, fortrinnsvis når du ikke har mulighet til å følge med hele tiden, feks mens man lager middag, tar en dusj eller hva man nå måtte ha behov for. Denne hunden må lære seg å være rolig inne (om du vil at den skal slutte og ødelegge) og skal den være rolig (å har vært ute på tur osv) så spiller det vell ikke noen rolle om den ligger bundet ved siden av deg? Trenger jo ikke å ha 30 cm bånd heller, den kan jo ha hele båndets lengde så den kan flytte seg, bytte liggestilling, strekke på bena, bytte underlag, drikke, spise osv. Dette er jo heller ikke snakk om en varig løsning, men noe man gjør en liten periode får å bryte en vane. Bur har jeg liten tro på da det som regel ikke lærer hunden å være i ro uten buret, selv om hunden får en periode uten å ødelegge så er ikke det hele problemet i slike situasjoner. Bånd/kompostgrinder med større plass og litt mer frihetsfølelse gir gjerne litt større varig effekt. Og når du ikke er opptatt med andre ting så gjør du selvsagt denne jobben manuelt, da tar du av båndet også følger du med og ber hunden om å legge seg om den begynner å vandre rundt, sniker seg vekk eller blir urolig på noe vis. Andre alternativer er selvsagt å ikke stenge inne hunden, men å stenge ute møbler, rom eller ting som hunden har vanskelig for å ligge unna. Sett opp kompostgrinder for å holde hunden inne i samme rom som dere, sett opp grinder rundt ting hunden er ekstra interessert i å spise på osv. Og igjen, ingenting av dette er ment å være permanent, men for å komme videre så må man som regel gjøre en innsats, noen ganger koster det tid, energi, grinder og div i huset en periode, men jeg tipper at en mnd med grinder i huset er bedre enn resten av hundens liv med ødelegging, også for hunden, for det er jo gjerne en grunn til at de gjør slikt og det er jo ikke fordi de koser, men fordi de kjeder seg eller stresser og det er hunden kjent med å bli kvitt også.

.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten signerer alt det, med unntak av bånd framfor bur/grinder. En slik hund lærer seg fort å tygge over bånd, og vips har man en ny uvane som er ganske upraktisk. Ja, jeg snakker av erfaring... ;)

Forsåvidt enig i det, man må jo se an. Grinder er like fint og muligens bedre også, men bur er liksom så lite og innestengt at hunden ikke har noe annet valg enn å resignere, de får litt mer frihetsfølelse i en innhegning eller i et avgrenset rom som gjør at de gjerne lettere tar med seg den roen og evnen til å legge seg ned å slappe av videre etter at grindene er fjærnet, siden de faktisk må lære seg å legge seg ned fremfor å vandre rundt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt å slite hunden ut mentalt mye mye mer, med feks enkel lydighet, andre morsomme øvelser (typ freestyle), enkle søksøvelser (jeg pleier noen ganger å kaste en del godbiter rundt om på penen, når hunden snuser etter de da, så bruker den jo hodet.)

Også ville jeg sett litt på hundeholdet generelt, er det fritt frem for hundene i hverdagen, eller har dere god struktur og grensesetting. Og er dere konsekvente med de grensene dere har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har den andre hunden min vært mye syk, og av en merkelig grunn ser det ut til å påvirke ADHD damen helt motsatt av hva jeg hadde antatt. Til tross for mindre aktivitet, og oppmerksomhet har hun blitt mer "voksen". Ser ut til å påta seg ansvaret cairnen har hatt med å passe på litt, og også hennes rutiner med "deiging" på skinnfellen etter turgåing i stedet for å herje rundt.

Trodde først hun var syk, men er fremdeles grisevill ute på tur, og det er jo egentlig helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...