Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, altså...jeg har sittet på hest før altså for noen år siden. Men kan vel bare telle på en hånd de gangene jeg har ridd sånn egentlig. Sist gang tok araberen jeg red ut med meg. Jeg skulle sikkert blitt litt redd, men når jeg endelig fikk stoppa dyret og hadde kvelertak rundt nakke og hals på den sånn ca, så var det ikke verre enn at vi prøvde oss på et trav igjen. Denne gangen med litt forhåndsregler *ler*

I dag ble jeg med noen venninner opp i stallen hvor de har hester på fôr. Jeg skulle låne en islandshestgutt. Veldig snill og rolig fyr. Tålmodig med klønefingrene mine når jeg skulle børste, skrape hover, sale på og alt sånt. Jeg prata og dulla med han slik jeg alltid gjør med dyr. "Nei, dusten, ikke gå der!" "Hallo? kan du være så snill å stå stille??" "Åja, skulle du bæsje du? Du kunne ikke gjort det før du kom inn?" Se for deg sta hest som ikke vil rikke seg fordi FLOKKEEEEEN og jeg bare "Komme da! *smatte smatte*, jah, kooooom daaa....*slå seg på knærne og lager gøye lyder*. Så gikk det opp for meg at hesten gjerne ikke syntes sånn var like spennende som hundene gjør...

Vi kom oss endelig ut på tur, jeg litt lang i den ene enden kan du si...beina havna nedenfor magen på hesten :innocent: Det gikk sååå fint mens vi red langs veien. Dyret oppførte seg eksemplarisk der han trippa av sted med de korte beina sine bakerst i rekka på tre og holdt følge med de store så godt han kunne. Jeg kunne igrunnen gi han frie tøyler og trengte ikke tenke så mye. Han fulgte bare etter flokken sin han.

Men så...kom rampen fram. Vi var kommet til skogs og blant mange ridestier. Gira på trav? Joda, sikkert bra det. Mens jeg tenkte på den stakkars rumpa mi og mine antagelig rimelig misslykka forsøk på å prøve å henge med i en trav med den kortbeinte. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Han tok seg ikke bryet med å trave og gikk rett i galaopp. Igrunnen ikke så verst. Hvis det ikke hadde vært for at han begynte å bukke. Jeg var ikke forberedt på at det skulle komme, han hadde jo vært så snill :icon_redface: Første gangen forsvant hestens hode under magen og jeg havna sånn halvveis over nakken på han. Kom med noen salver og forskrekkede utrop. Venninnene mine snur seg med forskrekka uttrykk i ansiktet og jeg smiler litt sånn forlegent og bare "Ehm...så ikke den komme...hadde vært greit å vite om at han finner på sånt.... :icon_confused: " Han ble visst så glad for å få lov til å løpe at han måtte bukke litt i iver. Joda. Sikkert kjekt for han. Ikke like kjekt for meg. Fikk tilbud om å bytte hest om jeg syntes det var skummelt...men asså...jeg regna ikke med at han egentlig prøvde å hive meg av, ta livet av meg eller noe sånt...så jeg tenkte at dette ville vel også bli en grei erfaring?

Jeg er ikke så flink med dette med hest og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til ulydige dyr på flere hundre kilo :blink: . Det er jo ikke hunder liksom. Så jeg fant ut at gutten kunne bestemme, jeg skulle nå få henge med likevel. Mens de andre trava med sine lange, grasiøse bein, kom vi to humpende etter i varierende tempo av galopp. Han slutta å bukke etterhvert, og gikk over til å gå slik til at jeg kom borti trær og stein med beina mine eller fikk piskende kvister midt i fleisen. Han hadde apsolutt ingen forståelse for at han var ca en meter høyere enn vanlig og en halvmeter breiere...Siste galoppen løp de lange grasiøse også, og stakkars kortbeinte ble nok fortvila over at flokken hans fikk slik fart på seg, så han gav alt det han hadde. Revende likegyldig om jeg hang på eller hva som skjedde med stakkarsen på ryggen. Jeg klamra meg til sal og man og tenkte at "det vil helst gå bra". Og det gjorde det jo også. Satt igjen med litt skrekkblanda fryd. En følelse av at det var veldig gøy med farten, men samtidig følelsen av å ikke ha særlig kontroll :whistle:

Sånn alt i alt synes jeg at jeg greide meg ganske grei på den 3 timers lange rideturen på lille kortbeinte. Jeg liker dyr med litt personlighet og syntes egentlig han var en ganske kul fyr selv om han var litt ramp. Litt småsta og egne meninger. Men grei å styre hvis jeg var veldig uenig.

Dette innlegget er egentlig litt sånn uten mål og mening. Jeg ville bare fortelle om rideturen min i dag :P Og mine sinnsykt ømme rumpeballer.... :blink:

  • Like 22
Skrevet

Det minner meg litt om de første gangene gubben skulle være me meg å ri.. Det ble et sprell eller to, og jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe han slik at det skulle foregå trygt. Tilslutt spurte jeg han om han ville ha hesten min..

"Nei, han hadde da håndtert kviger.. Så detta kunne han.." :lol:

Etter det fikk han evt bare falle av for min del.. :P

Det skal sies at det ble tilslutt at han brukte min hest allikevel.. For å ri islandhest var vist som å kjøre en alt for liten moped :lol:

Trenger jeg å nevne at han selv tror han er cowboy fordi han har sett Bonanaza? :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Hestene står på Harfsfjord, så vi red til Sørmarka og koste oss der :) Morsomt å ri der da, er jo vant til å være der med hund!

Kult!! Ja Sørmarka er fin ri i :) Spesielt inni skogen borte fra stiene og :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...