Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp/unghund og små barn= stressor


diggthedog
 Share

Recommended Posts

Har en stor unghund på 10 mnd. Det har fra dag 1 vært en utfordring ift biting, jaging og stress hos hunden spesielt når barna er tilstede. Er veldig usikker på om det kun er miljømessige årsaker eller om han er en stresset type i utgangspunktet?! Det kjennes problematisk for oss... Hunden er stressa, barna er påvirka ift stadig jaging, biting osv., nå er det også oppstått episoder med forsøk med parring på barna. Når vi leker med barna mister han kontroll, hopper etter dem og biter etter de... Det er vanskelig å få han inkludert i familien pga dette, må ofte skjermes pga oppspilthet osv. Gir så mye dårlig samvittighet for føler vi ikke er de rette for han :/ Tenker hele veien at han blir jo roligere osv, men er så redd han kommer til å fortsatt være påvirket av dette i videre familieliv selv når han blir voksen. Noen som har samme erfaringer/opplevelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er 10 mnd, den er et "barn" selv, og barn hører ikke alltid etter, de gjør ikke alltid rett, de er ikke alltid forsiktige, noen ganger blir de overtrøtte osv, sånn er det bare. At hunden nå er som den er betyr ikke noe for at den kommer til å være sånn som voksen, men det er jo noe dere må trene på, det kommer sjeldent av seg selv. Ha på bånd under lek for lettere å kunne kontrollere, lær inn at hunden skal ligge på plassen sin e.l., ikke la han være med på leken eller i det minste ta timeout hver gang han blir for mye slik at han på noe vis kan lære seg hva som gjelder. Og ikke minst sørg for at hunden får nok tur og trim ute uten barna. Grenser og trening er helt nødvendig, for barna sin del og for at hunden skal bli bedre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt med på det du sier. Det som gjør en bekymret er jo at vi har vært konsekvente fra starten av, og skjermet han for overstimulering, sørga for ro og nok søvn, passe turer og time-outs. Ift tur må de fortrinnsvis tas med bare han. Blir så gira når alle er på tur sammen at vi ofte tar det i en togang . Han trenger fullt fokus, er vanskelig på tur også, veldig gira, går greit så lenge vi ikke møter noen på vår vei da... Gått på kurser, det var ikke så mye hjelp å få der opplevde vi, men skal nå videre på kurser for å gjøre det vi kan for at det skal fungere. Har hatt flere hunder før, aldri møtt denne "typen valp/unghund,det gjør oss bekymra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper ikke. :P De fleste unghunder er slik du beskriver selv med god oppdragelse. De er jo fortsatt ikke så veldig gode på selvbeherskelse osv, som barn. Men til slutt så har man igjen for den treningen man legger ned :) i mellomtiden må man bare være litt forsiktig, skjerme/stenge av der man ikke får til eller orker og følge med, bruke hjelpemidler og være litt kreativ for å gjøre hverdagen enklest mulig. Og finne frem tålmodigheten. :) og generell trening som går på selvbeherskelse, ro og lydighet, også i andre situasjoner enn de som er problematiske er ofte veldig kjekt og hjelpsomt.

Edit: Hvilken rase/blanding er det og hvor mye er dere ute?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert mange som er sånn, men flere i kullet og andre med valp samme alder sliter ikke på langt nær så mye som oss. Gir jo en del tvil ift at ting blir gjort rett fra vår side :/ Er en Ridgeback. Tur blir oftest på ca 1 time, kombinasjon av fysisk og mental trening:) Ellers har han stor lykke over søk så det gjør vi en del :)

Takker for svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er individer de også, i tillegg så kan det jo være stor forskjell på livssituasjon og omgivelser. Viss det er ca en time aktivitet utendørs om dagen så ville jeg skrudd opp litt mer, det er ikke så veldig mye, så kan dere heller kreve litt mer ro inne etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En time+ er turen bare med han. Er jo ellers på kortere turer/aktiviteter der barna e med, leik og søk i inngjerdet hage osv. Men såklart kan det å øke gjerne hjelpe:) Han er så stor og har vokst så fort så lengre tur i avstand, spes asfalt er nok ikke bra enda. Men tar det litt etter litt. Vi prøver på og venter spent på resultater :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette handler vel om en hund som er redd barn, men har noen fine refleksjoner rundt hund/barn likevel:

http://blogg.agria.se/fredriksteen/2015/03/04/en-hund-behover-faktiskt-inte-gilla-barn/

Jeg tenker litt sånn at hunden ikke trenger å få leke masse med barna, og spesielt ikke hvis den begynner å jage og stresse seg opp av det. Har lest et eller annet sted at hunder anser barn som valper fram til de er 10-12 år gamle, om det stemmer vet jeg ikke, men folk i slekta har endt med å omplassere en hund som fikk herje mye med barna. Der fikk barna ligge på gulvet og bryte og herje med valpen, som da selvsagt ble gira og hadde store forventninger til å få leke med barna. Det ble mindre greit da hunden ble større, for da både ble og opplevdes den som mer voldsom.

Jeg tenker kontrollert leking med ball/draleke hvis de skal leke, og ellers må både hund og barn lære seg å holde seg litt unna hverandre. Kos osv er selvsagt greit, mens herjing er ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om problemet ikke er det samme så kan de samme metodene hjelpe for å trene hunden til å slappe av rundt dem. Jeg synes også godt dere kan gi hunden litt mer tur. Han tåler fint mer tur enn det i denne alderen. Dere må ikke øke masse sånn plutselig, men jeg ville gradvis økt litt de neste ukene, og gitt ham en god tur på minimum et par timer to ganger i uka.

Hvor mye lek og søk får han? Får han nok aktivisering mentalt, lurer jeg egentlig på?

Vega til @Krimman er vel jevngammel, hvor mye aktivitet får hun nå?

(min ridgeback er ikke sammenlignbar da han er litt spesiell...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min RR er straks 9 mnd, og hun og de jeg går tur med av jevnaldrende RR begrenser ikke aktivitet så mye lenger på turer. Begrenser trekk og jogging på asfalt etc og ikke 6 timers fjelltur,men min blir sliten etter 1-1,5 t tur med andre hunder eller 1-2 t tur alene. Men trenger ikke det hver dag, nei! hun trenger å få springe fra seg ila uka bare ;-) Biting har hengt i lenge her, hun bruker fortsatt munn hvis hun blir overgira. Så vi trener på å hilse _roooolig_ med 4 bein i bakken og uten åpen munn...det går sakte fremover. ;-) ellers er hun rolig inne, inviterer en del til lek, men vi kombinerer lek og litt trening da. Vi har ikke unger,så det er jo en helt annen situasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder blir betydelig mer "slitne" av en tur rundt på et boligfelt,der de får tid til å lukte på mye nytt enn de blir av tilsvarende tid frislipp.

Nå bor vi et sted med få hunder som går langs veien her så de er ikke vant til mange nye lukter heller da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må også barna "oppdras" med tanke på hvordan de er rundt hunden. Jeg vet ikke alder på barna, men antar de er ikke er så små siden de leker med hunden. Jeg ville ikke latt barna leke med hunden i det hele tatt, kun kose når hunden er rolig og heller bruke godbiter og trene Sitt, dekk,kontakt osv. Da får hunden roet seg litt og konsentrert seg, og det er en fornuftig aktivitet for barn og hund. Forholdet blir bedre med trening. Blir hunden oppspilt, avbryt og fjern hunden. Husk å trene etter turen, når hunden har roet seg ned. Har ungene besøk og herjer inne, så legg hunden et annet sted i mellomtiden.

Blir hunden for oppgira og begynnter å bite/jokke, ta hunden vekk, sett den bak ei grind, bind den fast til sofaen. Vær kosekvent med hunden om at ingen oppspilt lek er lov med barna /inne.

Hunden er ung og har mye energi. La hunden få nok stimuli i hverdagen, og turer, unngå all slags herjing med barna og la barna kun gjøre rolige aktiviteter med hunden.

Det blir nok bedre etter hvert :) Lykke til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nettopp det, barna er så små at de aldri har fått lekt med hunden, men med hunden tilstede. Vi har også fokusert på at hunden får være i fred, og får time out når han blir oppgira. Likevel sees det ikke progresjon. Og vår dårlige samvittighet ligger jo mye i det også, at han så ofte må tas bort fra situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette handler vel om en hund som er redd barn, men har noen fine refleksjoner rundt hund/barn likevel:

http://blogg.agria.se/fredriksteen/2015/03/04/en-hund-behover-faktiskt-inte-gilla-barn/

Jeg tenker litt sånn at hunden ikke trenger å få leke masse med barna, og spesielt ikke hvis den begynner å jage og stresse seg opp av det. Har lest et eller annet sted at hunder anser barn som valper fram til de er 10-12 år gamle, om det stemmer vet jeg ikke, men folk i slekta har endt med å omplassere en hund som fikk herje mye med barna. Der fikk barna ligge på gulvet og bryte og herje med valpen, som da selvsagt ble gira og hadde store forventninger til å få leke med barna. Det ble mindre greit da hunden ble større, for da både ble og opplevdes den som mer voldsom.

Jeg tenker kontrollert leking med ball/draleke hvis de skal leke, og ellers må både hund og barn lære seg å holde seg litt unna hverandre. Kos osv er selvsagt greit, mens herjing er ikke.

Det stemmer med en av våre hunder. Vi har en Labrador og en Cane Corso, Labradoren godtar alt, mens Cane Corsoen skiller mye på hvilken alder barna er i. Hun "oppdrar" små barn på samme måte som hun oppdrar valper og unge hunder, dvs at hun kan finne på å jage små barn unna sine ting/ressurser, og sette grenser for hva hun synes er ok oppførsel av dem sånn sett, Hun ville ikke finne på å bite, men hun er litt av en vaktmester, og vil gjerne oppdra både valper og små barn på den måten. Det er skremmende for barn, og vi synes det er best å skille barn og hund der. Hun går fint med barn så lenge det ikke er godbiter inne i bildet, eller mat av noe slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nettopp det, barna er så små at de aldri har fått lekt med hunden, men med hunden tilstede. Vi har også fokusert på at hunden får være i fred, og får time out når han blir oppgira. Likevel sees det ikke progresjon. Og vår dårlige samvittighet ligger jo mye i det også, at han så ofte må tas bort fra situasjoner.

Slutt å ha dårlig samvittighet og tenk langsiktig. Han er en ung hanhund med masse hormoner og fluer i hodet, og er jo ikke rart men ikke ser fremskritt nå. Vær eksepsjonelt konsekvente nå fremover og TREN ro nå fremover. Gå inn for å lære han å roe seg ned i litt små stressede situasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at dere må legge vekk dårlig samvittighet, prøv å vær positiv isteden. Kan hilse å si at ung hannhund er ikke alltid en drøm nei, min er 19mnd nå, men for ett år siden føltes det som alt jeg prøvde var uten resultater og totalt nytteløst. Det var fryktelig frustrerende og jeg følte ofte at jeg var en dårlig eier som ikke greide noen ting med han.

Men, her er jeg og han har fortsatt hormoner og ganske mange fluer i hodet sitt men han er blitt så mye bedre, jeg begynner å få igjen for alt slitet og det er rett og slett deilig å ha han. Nå har ikke jeg barn i tillegg, men om dere jobber med han nå, så vil dere få igjen for det senere, det er helt sant :) Jeg leser mange gode råd, så ønsker bare lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er det ikke uvanlig at RR unghunder er litt "mye " til tider. Ikke alle er det, men det er ikke ukjent. Spesielt hannhunder er mitt meget subjektive inntrykk. Verst er det kanskje rundt 20-22 mnd. Ofte hørt man må holde ut til de er bikket to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...