Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som kan hjelpe/berolige? Veterinærvakta mener det ikke er akutt.


Recommended Posts

Har en 10 år gammel rottweiler hannhund som siden i fjor sommer har hatt noen problemer. Det startet med at han fikk våteksem på ryggen og hodet/kinnet. Han gikk på antibiotika samt kortison i 10 dager. En liten uke etter kuren var avsluttet så var det fortsatt ingen bedring, han ble bare verre. Så da ble det fjernet mere pels + en del betent og død hud også fikk han ny kur med antibiotika og kortison. Han ble til slutt bedre og sårene grodde sakte men sikkert. Midt oppi det hele så gikk han ned en del i vekt samt at jeg merker at han har blitt gammel på flere områder; mindre aktiv, ikke int i tispe med løpetid og muskelsvinn. 3 uker etter den siste kuren var avsluttet så kom jeg hjem til en hund som hadde tisset inne for første gang siden han var valp samt at han hadde en veldig hoven penis og kulene ved rota var kjempestore og harde. Dette varte i ca ett døgn og så gikk det over. Men drikkelysten fortsatte å stige og han måtte ut på do mye oftere enn før. Jeg tok han med til veterinær som sjekket for en rekke nyresykdommer, diabetes, cushings, leversykdommer og hjertefeil. Alle prøver var helt fine. Merket også at hunden etter noen uker begynte å bli seg selv igjen.

Men nå så ser det ut som hele greia har startet på nytt. For et par uker siden så la jeg merke til at pelsen på ryggen (over nyrene) hadde blitt slitt/tynnere. Så ut som han hadde kødd seg en del. Jeg barberte vekk pelsen på området men fant ingen sår. Og i går kveld når jeg kom hjem fra jobb så var plutselig penisen hoven igjen (samme som sist) og når jeg kom hjem fra jobb i kveld så hadde han tisset inne. I ettermiddag/kveld så har han tisset inne hele 5 ganger. Han sier ikke i fra at han må selv om jeg er hjemme.

Symptomene han har akkurat nå:

Hoven penis

Veldig store og harde kuler ved roten

Veskeansamling i buken eller evt konstant full blære

Slapp, apatisk

Klarer ikke holde seg, det bare kommer uten at han kan kontrollere det

Jeg ringte vakta for jeg begynner å bli redd for at det er noe med nyrene men de mente at så lenge det kommer noe ut, les urin, og at han klarer å stå på bena så er det ikke en akuttsak

Noen som har råd til meg eller som kan berolige meg om at det går bra til jeg kan dra med han på mandag?

Er forberedt på å la han slippe hvis han er alvorlig syk, men jeg avliver ikke en hund uten å vite HVA som er galt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har normal veterinærvakt i trondheim, men det er sjelden man kommer til en klinikk som gidder hjelpe dessverre. Vi var hundre prosent sikker på at ene fosterpusen vår skulle dø. 2 uker gammel, men ingen hjelp. Det fikk bare gå naturens gang.

Mitt beste tips, ring igjen og krev å få komme inn. Ellers søker du opp nr privat til din normale veterinær og sender en melding og sier at du ikke får hjelp via vetvakt... Du kommer høyst sannsynlig ikke gjennom hos vakta uansett dessverre :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår gamle tispe hadde tilsvarende symptomer (men ikke hoven penis, selvfølgelig); væske i buken, inkontinent, slapphet, smerter osv, og hun hadde akutt pankreatitt som utviklet seg til peritonitt (bukhinnebetennelse), og hun måtte vi la slippe etter et par dager etter at hun kom hjem fra Jeløya (hun ble akuttinnlagt), da det bare ble verre og verre og hun responderte ikke på behandling. :(

Hun gikk fra frisk som en fisk til dødssyk i løpet av et døgn, og jeg hadde insistert på å få hunden sjekka av veterinær så snart som mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke at det er mulig å tisse så mye som han gjør. Må ut med han ca hvert kvarter og han tisser da samme mengde som han gjør til vanlig. Slik har det vært siden jeg kom hjem i 5 tiden. Jeg skjønner ikke hvor alt kommer i fra?? I dag har han ikke drukket nå mye heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I likehet med andre ville jeg institert kraftig på å få komme til akutttime. Be de, skriv i journalen, at du vurderer at hunden er akutt alvorlig syk og at de nekter deg komme. Tross gjentatte henvendelser. OM det er akutt, eller kunne ventet til i morgen, får de så vurdere og ingenting er bedre enn at du tar feil.

PS. Håper inderlig det går bra med hunden din nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge Dyrevernloven har en veterinær plikt til å hjelpe syke og skadde dyr, er det ikke slik??

jeg hadde KREVD å fått hunden sjekka ut og evt truet med å klage inn veterinæren for å gripe inn...

god bedring til hunden, håper du når inn hos veterinæren

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har det gått i natt med han?

Utrolig at veterinærvakten nekter slik de gjør, på å ville sjekke en hund. Selv ville jeg nok forlangt å få komme inn, hadde nok slengt på at hunden slet med å tisse og så vidt klarte stå på bena. Og i ettertid hadde jeg nok meldt i fra om veterinærvaktens manglende interesse for å hjelpe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge Dyrevernloven har en veterinær plikt til å hjelpe syke og skadde dyr, er det ikke slik??

jeg hadde KREVD å fått hunden sjekka ut og evt truet med å klage inn veterinæren for å gripe inn...

god bedring til hunden, håper du når inn hos veterinæren

De plikter å hjelpe de som trenger det, ja, men de er ikke pliktig til å hjelpe alle til alle døgnets tider om det ikke er akutt. Nå vet jeg ikke hva som er tilfellet i akkurat denne saken siden jeg ikke er vetrinær, men det er helt vanlig at vakta ikke rykker ut med mindre det er høyst nødvendig, spesielt på kveld/natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...